Jorda snurrer én gang rundt seg selv hvert døgn. Det gir oss dag og natt og former vind og havstrømmer.
Selve snurringen merker vi aldri, heldigvis.
Men hva vil skje om denne snurringen stanser?
En bråstopp, slik det ofte vises i virale videoer, er utenkelig, ifølge astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Han forklarer at jorda ikke er en fast klump, og at den ved en bråstopp ville gått i stykker.
Ødegaard ser heller for seg at jorda bremser gradvis.
– Man vil forutsette at den stopper såpass sakte at vannet ikke skvulper ut i verdensrommet, sier han.
Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.Foto: Cornelius Poppe / NTB
Havet trekker mot polene
Står du på ekvator i dag, fyker du av gårde i nesten 1.700 kilometer i timen.
Snurringen slynger alt utover og derfor buler jorda ut rundt 20 kilometer ved ekvator.
Hvis snurringen stopper, endrer det hele kloden, forklarer Helge Drange.
Han er oseanograf og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.
– Da vil vannet fjerne seg fra ekvator og samle seg ved polene, sier han.
Det ville gitt nytt land ved ekvator, mens mer land ved polene ville vært under vann.
Helge Drange er oseanograf og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.Foto: Privat
– Evig natt
Til slutt ville jorda alltid vendt samme side mot sola. Strengt tatt snurrer den da fortsatt, men bare én gang i året, i takt med ferden rundt sola.
Resultatet ville til slutt vært en planet med to helt ulike halvdeler.
– Den ene siden vil ha evig dagslys, eller jeg vil si nesten evig dagslys. Og den andre vil ha evig natt, sier Ødegaard.
Annonse
Det betyr ikke nødvendigvis solskinn hele tiden, påpeker han.
I simuleringer han har sett av andre planeter som nesten alltid vender samme side mot stjernen, har dagsiden ofte vært dekket av skyer.
– Hundre grader eller mer
Hvor ekstremt det blir, avhenger av hvor langt nedbremsingen går, understreker Drange.
Først blir døgnene lenger, med sterkere oppvarming på solsiden og nedkjøling på skyggesiden.
Hvis jorda til slutt vender samme side mot sola hele tiden, blir forskjellene enorme.
– Der ville det vært så varmt at vannet fordamper. Altså, vi snakker 100 grader eller mer, sier han.
Fuktigheten ville beveget seg over til nattsiden og lagt seg som is. Han ser for seg store isbreer.
Det beste stedet ville vært i overgangen mellom dag og natt, mener Drange.
– Det ville vært en liten sone mellom solsiden og skyggesiden, der vannet fremdeles kan være litt flytende, slik vi kjenner det i dag.
Det beste stedet å bo ville vært i overgangen mellom dag- og nattsiden, ifølge forskerne.Foto: Color4260 / Shutterstock / NTB
Ikke levelig
Levelig ville det likevel ikke vært.
Annonse
– Det er jo ikke snakk om at det er et levelig forhold for økosystemene slik vi kjenner det i dag, inkludert menneskeheten, sier Drange.
Bakterier og andre organismer kunne kanskje tilpasset seg, legger han til.
På nattsiden ville ikke plantene fått lys, og det ville derfor ikke vært noen fotosyntese, forklarer Ødegaard.
– Hvis det er områder med klarvær på nattsiden, vil det være et flott sted for å studere verdensrommet. Men for folk flest vil det ikke være det helt store, sier han.
Jorda har snurret siden den ble dannet av en roterende sky av gass og støv for rundt 4,6 milliarder år siden, ifølge leksikonet Britannica.
Fordi nesten ingenting bremser den, har den fortsatt å snurre siden.
Den bremses likevel litt, særlig av månen. Tidevannet den skaper, gjør døgnet 2,4 millisekunder lenger per hundre år, ifølge NASA.
Ødegaard tror ikke jorda rekker å stoppe.
– Jeg tror ikke den rekker å stoppe opp før solen blir en rød kjempe, og eventuelt begynner å nærme seg å sluke oss, sier han.
Rundt andre stjerner er dette derimot ikke helt uvanlig. Ifølge Ødegaard har mange planeter som går nær stjernen sin, en form for bundet rotasjon, der de alltid eller nesten alltid vender samme side mot den.
– Det er et ekstremt viktig område, for det har å gjøre med hvor beboelige planeter rundt andre stjerner er, sier Ødegaard.
