Skyen ble beskrevet av forskere for første gang i 2018.
Satellitten Mars Express tok da bilde av spektakulær sky som strakk seg ekstremt langt ved toppen av vulkanen Arsia Mons.
Det er en av kjempevulkanene på Mars, og den er nesten 12 kilometer høy. Den er altså langt høyere enn Mount Everest på jorda. Men det er ikke det høyeste fjellet på Mars, som du kan lese mer om på forskning.no.
Skyen vakte oppsikt, ifølge ESA.
Det viser seg at den kommer i løpet av en bestemt årstid på Mars og at den dukker opp og forsvinner igjen på daglig basis.
Og den strekker seg mer enn 1.800 kilometer gjennom atmosfæren.
Skyen har ett eller annet med vulkanen å gjøre, men den kommer ikke fra vulkanen.
Mars er en svært lite aktiv geologisk klode. Det har ikke skjedd så mye på milliarder av år, men det kan fortsatt skje skjelv på grunn av spenninger i skorpa. Dette kan skape relativt store Mars-skjelv, som du kan lese mer om på forskning.no.
Skyen er altså et meteorologisk fenomen. Men hva er det som skjer her? Hvorfor kommer den tilbake og tilbake?
En ny studie har utforsket mekanikken som kan ligge bak.
Toppen av Arsia Mons strekker seg ut av skyer i atmosfæren, sett av NASA-satellitten Mars Odyssey.(Foto: NASA)
Iskald luft
Det skjer altså noe når luft blir ledet opp siden av vulkanen og går høyt opp i Mars-atmosfæren på kort tid.
Mars er ekstrem tørr, men det er fortsatt bitte litt fuktighet i lufta. Når lufta går opp i atmosfæren, fryser fuktigheten raskt og blir til denne skyen.
Deretter drar vindene høyt oppe i atmosfæren denne skyen utover og gir den avlange formen. Vindene blåser veldig kraftig rundt 50 kilometer opp i atmosfæren. De kan blåse i mer enn 600 kilometer i timen, ifølge en studie fra 2020.
Det er bare i løpet av vår/sommer-tiden på den sørlige delen av Mars at både temperatur og fuktighet i atmosfæren ligger til rette for at skyen kan dannes.
I løpet av Mars-morgenen blir det for varmt for at skyen skal opprettholdes, og den «slipper» vulkanen.
Deretter glir den litt bortover og går i oppløsning.
Men så kommer den tilbake i mange dager etter hverandre.
Annonse
Animasjonen under viser hvordan skyen utvikler seg gjennom en periode.
Men om man prøver å simulere denne skyen, er det vanskelig å få et resultat som ligner på det forskerne observerer på Mars, ifølge en ny studie i Nature Geoscience.
Vanligvis blir skyer til ved at vannmolekyler samler seg på ørsmå støvkorn. Det kan være sot eller bare ørsmå jordpartikler som flyter i vinden, ifølge NOAA.
Så vokser skyen derfra. Det er mange andre forutsetninger som trengs, for eksempel riktig temperatur.
Men ifølge den nye studien klarer ikke forskerne å gjenskape denne svært avlange formen i simuleringer, når skyen dannes på vanlig vis.
I den nye studien hevder de at skyen kan bli til på en annen måte.
Mars Express ser skyen. Her får du et intrykk av hvor lang skyen faktisk er.(Foto: ESA/GCP/UPV/EHU Bilbao)
Uten støvkorn
I simuleringen ser skyen mer ut som om den blir til på et annet vis, altså at det ørlille frøet blir til en sky blir til helt uten et støvkorn.
De mener at skyen blir til ved at vannmolekyler fryser på en helt spesiell måte mens lufta blir raskt avkjølt på vei opp i Mars-atmosfæren langs vulkanveggen.
Så vokser skyen ut fra disse frosne vannmolekylene, uten et støvkorn som sky-starteren.
Et annet bilde av skyen fra september 2018.(foto: ESA/DLR/FU/ CC BY-SA 3.0 IGO)
Forskerne beskriver det som en veldig sjelden prosess som krever svært spesielle forutsetninger. De mener det kan forklare hvorfor skyen framstår som den gjør.
Dette er foreløpig kun utforsket i datasimuleringer av Mars-atmosfæren, så det er ennå ikke noe definitivt svar på hvorfor denne skyen ser ut som den gjør.
