En billig plaststrimmel føres ned i en urinprøve, og etter noen få minutter kan den fortelle om det er bakterier i urinveiene dine.
Den såkalte urinstixen har blitt brukt i årevis til å undersøke blant annet beboere på sykehjem for urinveisinfeksjoner, slik som blærekatarr, som er den vanligste formen.
Men det er et stort problem med den lille strimmelen:
Hos eldre er testen oftere positiv enn negativ – også selv om det ikke er noen infeksjon.
Det kan føre til at særlig skrøpelige eldre får behandling uten annen effekt enn eventuelle bivirkninger fra legemidlene.
Den bør ikke brukes på sykehjem, mener Sif Helene Arnold, lege og forsker ved Københavns Universitet, som har forsket på urinveisinfeksjoner på sykehjem.
– Den kan ikke skille mellom bakterier som skyldes en behandlingskrevende infeksjon og bakterier som bare finnes i urinveiene uten å forårsake sykdom. Det kan føre til overdiagnostisering og unødvendig behandling.
Dansk forskning tyder på at det er mulig å redusere bruken av urinstix uten store negative konsekvenser.
Men det krever en kulturendring, ifølge Arnold.
Slik fungerer urinstix
Urinstix kan påvise ulike stoffer i urinen, blant annet glukose, hvite og røde blodceller og ketoner.
Den registrerer også nitritt, og det er det som er sentralt i denne sammenhengen. Noen bakterier som forårsaker urinveisinfeksjoner, for eksempel E. coli, omdanner nitrat til nitritt. Det kan derfor være et tegn på at en person har bakterier som forårsaker urinveisinfeksjon.
Problemet oppstår når de nitrittproduserende bakteriene ikke forårsaker urinveisinfeksjon, men likevel gir utslag på urinstixen.
Det er også noen bakterier som kan forårsake alvorlige urinveisinfeksjoner uten å produsere nitritt.
(Kilde: Liv Duus Pedersen)
Flere bakterier med årene
Urinveisinfeksjon skyldes bakterier. Så når du har urinveisinfeksjon, har du også bakterier i urinen.
Mange av disse bakteriene fanges opp av urinstixen, som skifter farge etter noen få minutter. Slik gjør den lille strimmelen jobben sin.
Den brukes på sykehus, sykehjem og kan dessuten kjøpes reseptfritt.
Men:
– Man kan godt ha bakterier i urinen uten at det skyldes en urinveisinfeksjon, sier Liv Duus Pedersen, som er klinisk mikrobiolog ved Sygehus Lillebælt i Danmark.
Når du har bakterier i urinen uten at det er tegn på sykdom, kalles det asymptomatisk bakteriuri – noe som skjer oftere jo eldre vi blir.
Annonse
– Blant eldre beboere på sykehjem vil opptil 50 prosent ha bakterier i urinen, selv om de ikke har urinveisinfeksjon, sier hun.
Antibiotikaresistens – at bakterier kan stå imot antibiotika – er en økende trussel mot folkehelsen. Ifølge en vurdering fra WHO kan det ta ti millioner menneskeliv i året innen 2050.
Samtidig kan antibiotika gi bivirkninger som diaré, magesmerter og utslett.
Sif Helene Arnold arbeider for å redusere antibiotikabruken.
– Det kan være vanskelig å vurdere om sykehjemsbeboere har urinveisinfeksjon, fordi de ofte har kognitive eller språklige utfordringer. Derfor kan uspesifikke symptomer, som økt forvirring eller irritasjon, tolkes som mulige tegn på blærekatarr, sier hun.
For å få et mer nøyaktig svar på om det er en urinveisinfeksjon, og hvilket antibiotikum som vil være mest effektivt, kan man sende urinprøve til dyrking på laboratorium.
Men det tar ofte flere dager å få svar. Derfor har det lenge vært vanlig å ta en urinprøve på sykehjemmet med urinstix som gir svar med en gang – for sikkerhets skyld.
– Det gjør man selvfølgelig i beste mening. Men da føler man også en plikt til å handle når testen er positiv. Man vil jo ikke være den som ikke gjorde noe hvis vedkommende faktisk har blærekatarr. Det kan også være en forventning fra de pårørende om at man gjør noe med en positiv test.
Annonse
Hva er urindyrking?
Ved urindyrking sendes urinen til et laboratorium der en prøve spres ut i en petriskål og oppbevares ved 35 grader.
Dette får bakteriekoloniene i urinen til å vokse. Etter omtrent ett døgn er det mulig å se hvilke bakterier det dreier seg om.
Deretter kan man teste ulike typer antibiotika på bakteriekoloniene for å se hvilken type som er mest effektiv eller om bakteriene er resistente. Det gjør det mulig å gi en mer presis og skånsom behandling.
Det tar gjerne to dager å få svar på en urindyrking.
Sif Helene Arnold påpeker at det kan være vanskelig å anslå hvor omfattende overforbruket av antibiotika mot urinveisinfeksjoner er.
– Anslagene er svært upresise, for vi vet jo egentlig ikke om beboerne faktisk har hatt en infeksjon eller ikke hvis de er blitt behandlet på grunnlag av forvirring og en urinstix som viste tegn på bakterier, sier hun.
– Det kan være mange grunner til forvirring. Hvis de er dehydrerte eller utrygge på grunn av en vikar, kan problemet ha løst seg under behandlingen selv om de ikke hadde blærekatarr. Da tror man kanskje at det var takket være antibiotikaen.
Blant annet fikk pleiepersonalet opplæring i å skille mellom konkrete tegn på urinveisinfeksjoner og asymptomatisk bakteriuri, som urinstix ofte vil gi utslag på.
– Det ble en stor suksess, og vi kunne vise at vi hadde redusert antibiotikaforbruket med rundt 50 prosent, forteller hun.
– Noe av det man kunne være mest redd for, var at mindre behandling ville føre til flere sykehusinnleggelser eller høyere dødelighet. Men det var ikke det vi så.
Markant effekt på sykehus
Flere danske sykehus har gjort en innsats for å redusere bruken av urinstix som diagnostisk verktøy. Blant dem er Sygehus Lillebælt, der Jakob Blaabjerg Espesen er sjeflege.
Sammen med eksperter fra ulike faggrupper bestemte de seg for å bruke urinstix bare i spesielle tilfeller og hos enkelte pasientgrupper, som gravide og barn – som har langt lavere risiko for asymptomatisk bakteriuri enn eldre.
Annonse
– På ett år reduserte vi bruken av urinstix med rundt 70 prosent. I samme periode falt antallet urindyrkinger med 20 prosent, og vi bruker rundt 20 prosent mindre antibiotika mot urinveisinfeksjoner, forteller han.
Også i region Nordjylland har de bestemt seg for å fase ut urinstix på de fleste avdelingene.
I likhet med Arnold peker Espesen på at en av utfordringene har vært en kultur der man heller vil behandle én gang for mye enn én gang for lite.
– Det kan også være vanskelig for pasientene å forstå at mer ikke alltid er bedre. Og vi risikerer faktisk å skade folk ved å overbehandle. Så dette handler helt klart også om kultur, sier han.
– Det gjelder ikke bare urinstix, men alle undersøkelser og behandlinger hvis vi ikke sikrer at de brukes bare der det gir mening. Det vil nemlig alltid være en viss risiko og bivirkninger når vi setter i gang behandling.
Også i Norge tar flere fagfolk til orde for å være varsom med bruken av urinstix.
«Ta urinprøve til dyrkning bare ved klinisk mistanke om urinveisinfeksjon», skriver Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus i en presentasjon fra 2025.
