Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - les mer.

Bilde av flatt jorde med høyballer og mørke skyer på himmelen over.
Landbruk og produksjon av mat fører også til tap av globalt biologisk mangfold.

Forskere har kartlagt hvor i verden landbruk fortrenger biologisk mangfold

Nå vet forskerne mer om nøyaktig hvor på kloden det kan oppstå konflikt mellom jordbruk og bevaring av biologisk mangfold.

Vår moderne livsstil fører til alvorlig slitasje på atmosfære og vannforsyning. Produksjon av mat krever plass. Natur må vike. 

Forskere har nå data om nær 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land.

Oversikten viser hvordan matproduksjon påvirker biologiske mangfold i disse landene. Den nye studien viser med andre ord hvilket «biologisk-mangfold-fotavtrykk» ulike matvarer har. 

Landbruk er en av de største årsakene til tap av det vi kaller biologisk mangfold. Det vil si mangfoldet i alt liv som lever på jorda.

Bønder ønsker bærekraft 

Det er også grunnen til at både bønder, myndigheter og industri er opptatt av å få til et så bærekraftig landbruk som mulig. 

Til det trenger de fakta, tallfestet informasjon om hva slags effekt eller «fotavtrykk» ulike typer avlinger har på det biologiske mangfoldet.

Vil sikre mangfold og matsikkerhet

Forskere i Norge, Nederland og Japan har samarbeidet om å skaffe denne manglende informasjonen. 

De har brukt registreringer av globale forsyningskjeder, data fra landbruksproduksjon og også nye økologiske modeller som anslår verdien av bevarings av forskjellige områder.

Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academies of Science.

Landbruk har vært utelatt

Karbon-, land- og vannfotavtrykkene til landbruksindustrien er kjent fra før. 

Men fordi det har vært vanskelig å fastslå hvor mye skade landbruk gjør på det biologiske mangfoldet, har den faktoren ofte blitt utelatt når det totale biologiske mangfolds-fotavtrykket for en landbruksvare skal beregnes.

Resultatene fra den nye studien vil være til hjelp når myndigheter skal utforme retningslinjer som både beskytter biologisk mangfold og bevarer global matsikkerhet.

– Matproduksjon er fortsatt hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, sier forsker Keiichiro Kanemoto fra Research Institute for Humanity and Nature (RIHN) i Japan.

– Det er imidlertid stor mangel på systematiske data om hvilke produkter og hvilke land som bidrar mest til dette tapet. Forskningen vår viser områdene der landbruksarealer og ulike arters leveområder overlapper. Det kan vi bruke til å identifisere hvilke avlinger som forårsaker mest press, sier han.

Resultatene er åpent tilgjengelige på Google Earth Engine, en skybasert plattform som brukes til miljøanalyser.

Bevaring: Noen områder har høyere prioritet 

I studien delte forskerne landbruksområdene inn i fire såkalte bevaringsprioriteter, fra lavest til høyest. 

Deretter så forskerne etter sammenhengen mellom hver landbruksvare og produksjonen av dem i landområder med forskjellige prioritetsnivåer. De fant ut at omtrent en tredjedel av alt landbruk skjer i områder klassifisert som «høyest bevaringsprioritet».

Enkelte basisvarer, som storfekjøtt, ris og soyabønner, blir ofte produsert i områder med høy bevaringsprioritet. Samtidig blir andre viktige varer, som bygg og hvete, hovedsakelig dyrket i områder med lavere prioritet.

Studien viser også effektene av internasjonal handel. 

Kaffe og kakao dyrkes først og fremst i høyprioriterte verneområder i land langs ekvator, men blir i stor grad konsumert i rikere land som USA og EU-medlemsstater.

På globalt nivå gjør Kinas høye etterspørsel etter mange ulike varer dem til den største påvirkningskraften innen matproduksjon i høyprioriterte verneområder.

– Jeg ble overrasket over hvor mye effekten av den samme avlingen kan variere basert på hvor den kommer fra, sier forsker Daniel Moran fra klima- og miljøinstituttet NILU.

– Hvor maten dyrkes, spiller stor rolle, sier forsker Daniel Moran ved NILU.
– Hvor maten dyrkes, spiller stor rolle, sier forsker Daniel Moran ved NILU.

Som eksempel bruker han storfekjøtt og soyabønner. Det dyrkes i høyt bevaringsprioriterte områder i Brasil, men ikke i Nord-Amerika. Tilsvarende blir hvete dyrket i lavere bevaringsprioriterte områder i Øst-Europa enn i Vest-Europa.

Ulike land kan ha veldig forskjellige biologiske mangfolds-fotavtrykk for mat.

 USA, EU, Kina og Japan er alle svært avhengige av import for å dekke etterspørselen etter storfekjøtt og meieriprodukter. 

I Japan kommer mer enn en fjerdedel av storfekjøttet og meieriproduktene fra områder med høy bevaringsprioritet. For de andre regionene er det tilsvarende tallet bare rundt ti prosent.

– Det tyder på at det er mulig å endre det biologiske mangfolds-fotavtrykket for matforbruk ved å endre hvor man kjøper maten fra, sier Kanemoto.

Resultatene fra studien kan sees i et interaktivt kart, som vist på bildet under:

Verdenskart med farger som viser ulike soner i studien.
Verdenskart med farger som viser ulike soner for matproduksjon. Se også interaktivt kart.

Kan klimaendringer føre til fremtidige konflikter?

Med klimaendringene følger endringer i vekstsesonger, men også endringer i hvilke arter som kan holde til i ulike områder.

Forskerne evaluerte flere scenarier for å se om kampen om plass mellom det ville biologiske mangfoldet og landbruket sannsynligvis vil øke eller avta med de anslåtte 2070-temperaturene. 

Som respons på klimaendringene vil flere arter sannsynligvis innta nye områder. Det kan resultere i fremvekst av nye høyprioriterte bevaringsområder, eller dempe konflikter i de nåværende såkalte «bevarings-hotspots».

De understreker også at resultatene fra studien ikke estimerer faktisk konflikt mellom landbruk og biologisk mangfold. De viser bare den mulige konflikten som kan oppstå når landbruk og bevaringsprioritet foregår samtidig innenfor hver av de 60 kvadratkilometer store rutenettcellene de har brukt i studien.

– Vår romlige tilnærming er en verdifull komplementær metode til andre måter å evaluere påvirkningen landbruket har på det biologiske mangfoldet. Lærdommen fra studien vår kan være med på å bidra til å redusere følelsen av «byttehandel» mange nasjoner forbinder med jordbruksproduksjon og miljøvern, sier Kanemoto.

Referanse:

Nguyen Tien Hoang mfl.: Mapping potential conflicts between global agriculture and terrestrial conservation. PNAS, 2023. Doi.org/10.1073/pnas.2208376120

Funn og fakta fra studien

Forskerne undersøkte jordbruksaktivitet og bevaringsprioriteringer i 197 land for å vurdere hvor konfliktene mellom landbruk og bevaring av naturmangfold skjer. Modellene de brukte inkluderte 48 landbruksvarer og bevaringsdata for 7143 arter. Her er funn:

  • Mer enn en tredjedel av verdens landbruksaktivitet skjer på land med høy verneverdi.
  • Blant råvarer med stor innvirkning på såkalte bevaringsprioriterte områder finner vi storfe, mais, ris og soyabønner.
  • Råvarer med lav innvirkning er blant annet sukkerroer, perlehirse og solsikker. De blir sjelden dyrket på steder som bringer jordbruk i konflikt med naturvern.
  • Avlinger som kaffe, kakao, kokebanan og oljepalme dyrkes nesten alltid på steder som er klassifisert som «svært høy bevaringsprioritet».
  • Hvilken effekt de ulike råvarene har kan variere fra region til region.
Powered by Labrador CMS