Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Det blir færre norske grønnsaker hvis vi ikke kan dyrke i torv
Myndighetene vil fase ut bruk av torv innen 2030. – Så langt har vi ikke funnet alternativer med like gode egenskaper som torv, sier forsker.
Ett av tiltakene for å redusere nasjonale CO2-utslipp er å dreie det norske kostholdet mer over fra rødt kjøtt til vegetabilsk føde og fisk.
Den norske frukt- og grøntnæringen har et ambisiøst mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. Det betyr at vi i Norge må produsere langt mer grønnsaker enn hva vi gjør i dag.
Dersom torv fases ut, oppstår det er vanskelig dilemma: Så langt har det nemlig ikke vært mulig å finne noe som er like godt egnet for dyrking av planter som torv. Men, å ta ut torv fra myr skader miljøet.
Ikke mulig å fjerne torv
Forskere ved NIBIO har testet en rekke alternativer til torv. De ser at torvfri planteproduksjon er lettere å få til i planteskoleproduksjon av såkalte pluggplanter for trær. Her er jorden samlet i en slags plugg rundt røttene. Men, det fører til økt risiko for spredning av ulike skadeorganismer.
Dette viser en ny rapport fra NIBIO hvor samtlige alternativer til torv blir oppsummert.
I flere av forsøkene viser det seg at det er mulig å lage dyrkingsmedier hvor mengden torv er redusert og erstattet med andre materialer, men å fjerne torv komplett er ikke mulig.
– Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ingen av de torvfrie blandingene av dyrkingsmedier som har gitt tilfredsstillende plantevekst, og de kan ikke konkurrere, verken i privat- eller proffmarkedet, forteller forsker Trond Knapp Haraldsen.
Han forklarer at torv er grunnleggende for forkultivering av en rekke grønnsaker og alle typer blomster.
Utfasing betyr import
Torv som dyrkingsmedium har en kort historie. Det startet med et tysk patent på 1930-tallet, og i Norge kom produktet veksttorv på slutten av 1960-tallet.
Gjennom de siste tiårene har torv blitt det dominerende vekstmediet for kommersiell og hobbybasert prydplante- og grønnsaksproduksjon, og til oppal av småplanter.
Torv til planteproduksjon hentes fra myrer med torvmose, Sphagnum. Dette torvmaterialet inneholder lite plantenæringsstoffer, noe som gjør det enkelt å lage balansert plantenæring i jordmediet.
Torv er i utgangspunktet surt, men blir kalker til passende surhetsgrad (pH) for plantevekst. Den inneholder knapt tungmetaller. I tillegg har sphagnum-torv unike vannlagringsegenskaper.
Myr i naturtilstand tar opp karbondioksid via fotosyntese, der CO2 blir til plantevekst i torvdannende myrplanter.
Utslipp av klimagasser
Plantene brytes imidlertid sakte ned, ofte i vannmettet tilstand, noe som fører til utslipp av metan. Drenerte myrer bidrar til økt utslipp av klimagasser som CO2 og N2O (lystgass). En betydelig andel av torvuttak i Norge foregår under masseutskifting av byggegrunn.
Uttaket av torv til dyrking i Norge er beskjedent og foregår på et areal som utgjør 0,4 promille av det totale myr- og sumparealet i Norge. Myrenes fotosyntese står for en betydelig karbonlagring. Uttaket av torv til vekstmedier utgjør maksimalt 1,5 prosent av den totale årlige tilveksten av torv. Uttaket av torv i Norge kan betraktes på lik linje med annen arealbasert fotosyntesebasert karbonbinding til nyttige formål, som skogbruk og landbruk.
En utfasing av torv vil føre til økt import av planter. Gartnere må da importere torvbaserte dyrkingsmedier fra utlandet, i stedet for å benytte norsk torv.
Torv er hovedbestanddelen i dyrkingsmedier for blomsterproduksjon. Dermed vil effekten av en eventuell utfasing av torvproduksjon i Norge gå opp i spinninga dersom torv i stedet må importeres.
Neppe forbud
I rapporten skriver forskerne at det er lite sannsynlig at det kan bli vedtatt noe forbud mot bruk av torv til planteproduksjon i Norge på grunn av EØS-regelverket.
CE-merkeordningen betyr at produkter som er merket med CE-merket oppfyller EUs krav til sikkerhet, helse og miljø. EU/EØS-land kan ikke hindre omsetning av varer som oppfyller disse kravene.
Nasjonale myndigheter kan derimot begrense produksjonen av torvprodukter, men det er noe som vil føre til økt import av torv.
Trefiber kan være mulighet for gartneriene
I rapporten er det oppsummert en rekke ulike materialer som er undersøkt som mulige erstatninger eller tillegg til torv som vekstmedium.
Blant materialene som er undersøkt er blant annet ulike trefibre av norsk og tropisk opphav, kokosfiber, steinmel, biokull og kompost fra ulike avfallsstrømmer, men det er altså ingen av disse som kan erstatte torv.
I Danmark har Pindstrup Mosebrug dokumentert at en innblanding av 15 prosent trefiber i torv til oppal av småplanter kan gi forbedret rotvekst. Det gir en sannsynlighet for at også Hunton Fiber kan brukes på tilsvarende måte.
– Trefiber kan også erstatte den utstrakte bruken av mineralull, der sistnevnte representerer betydelige klimagassutslipp ved produksjon, samt at mineralullen må deponeres som avfall, sier Trond Knapp Haraldsen.
Han forklarer at trefibermateriale kan bli til dyrkingsmedier som inneholder mindre eller null torv, men som likevel kan egne seg for bruk i gartnerier. Det forutsetter automatisk styring av næringstilførsel og vanntilførsel. Forskere jobber med å utvikle løsninger som kan lanseres for gartnermarkedet i prosjektet SubTech, som er ledet av forsker Anita Sønsteby ved NIBIO Apelsvoll.
Referanse:
Trond Haraldsen mfl: Effekter av utfasing av uttak og bruk av torv. NIBIO rapport, 2020.
