Annonse

Lagde embryoer fra hudceller:
– Kan hjelpe kvinner med å få egne biologiske barn, sier forsker

Denne teknikken kan bli en ny type prøverørsbefruktning i fremtiden, mener en av forskerne bak studien. Men metoden har to viktige mangler, sier norsk forsker.

Mikroskopbilde av eggcelle.
Dette egget er i ferd med å befruktes av en sædcelle. Inni er DNA fra en hudcelle.
Publisert

Hvis eggene dine ikke virker, stenges døra til egne biologiske barn om du er kvinne i dag.

Eggdonasjon kan være en mulighet.

Men selv om du da kan bli gravid, vil barnet få donorens gener.

Nå løfter en ny studie frem en annen mulighet: å bruke dine egne hudceller til å lage nye egg.

Et av ti egg ble til embryoer

Amerikanske forskere har nemlig klart å overføre DNA fra huden til én kvinne til egg fra en annen kvinne. 

Disse eggene ble befruktet av sædceller. Og for opp mot ett av ti forsøk utviklet de seg til embryoer.

Metoden kan gi håp for eldre kvinner eller kvinner som mangler egg, forteller Paula Amato til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak den nye studien i Nature Communications.

Åpner for barn som er i slekt genetisk

Ikke bare blir kvinner stadig eldre før de prøver å få barn.

Noen mangler egg etter for eksempel å ha gått gjennom kreftbehandling. 

Andre har genetiske årsaker til at eggene ikke fungerer som de skal.

– Metoden åpner for at de kan få barn som er i slekt med dem genetisk, istedenfor å ty til eggdonasjon, sier forskeren ved Oregon Health & Science University i USA.

Peker på to ting som mangler

Peter Fedorcsak er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder avdelingen som tilbyr assistert befruktning ved Oslo universitetssykehus. 

Han peker på to ting som mangler i den amerikanske studien.

For at det nye egget skal virke, må nemlig noe helt spesielt skje.

Inni de aller fleste cellene i kroppen ligger DNA sortert inn i 23 par med kromosomer. Hvert par inneholder ett fra mor og ett fra far.

Allerede i 2009 klarte japanske forskere å lage levende mus fra hudceller

Men disse musene var kloner. Altså hadde de identisk DNA som «moren».

For at en hudcelle skal bli en ekte eggcelle, må derimot antallet kromosomet halveres.

(Foto: Ine Eriksen / OUS)
Peter Fedorcsak forsker selv på hvordan gener skrur seg av og på i kjønnsceller.

Feil antall kromosomer

I den nye studien fikk forskerne til et viktig skritt på veien.

De tvang egget til å fjerne cirka halvparten av kromosomene.

Men det var et problem: Hvilke kromosomer som ble igjen, var tilfeldig.

Altså kunne det være tre kopier av ett kromosom og null av et annet i embryoene forskerne dyrket frem.

– Resultatet blir ganske kaotisk til slutt. Ja. Men det er likevel veldig spennende, sier Fedorcsak.

For som grunnforskning kan studien lære oss om hva som skjer inni kjønnscellene.

At dette derimot skal brukes som IVF, tror han er mer «science fiction» enn en reell mulighet for behandling.

Mangler essensielt steg

– For at denne teknologien noen gang kan komme nær å brukes hos mennesker, må den også være trygg for neste generasjon, sier Fedorcsak.

Det er den langt fra å være.

Hadde disse embryoene blitt overført til en kvinnes livmor, hadde det enten ført til en spontanabort eller et barn med et alvorlig syndrom.

Ikke bare har de feil antall kromosomer. De mangler også et essensielt steg som skjer inni ekte kjønnsceller.

Nemlig det som gjør at du skiller deg fra søsknene dine.

Før et par med kromosomer fra mor trekkes vekk fra hverandre, skal de blandes. Litt som å stokke en kortstokk.

Det skjedde altså ikke, påpeker Fedorcsak.

Har tro på metoden

Paula Amato er derimot mer håpefull.

– Dette viser at eggcellens maskineri kan tvinge kromosomene til å separere seg fra hverandre, sier hun.

Hun tror dette kan bli en ny metode for prøverørsbefruktning (IVF) om 10–15 år.

Da må det forskes mer.

– I fremtiden vil vi forske på hvordan vi kan sikre oss at det er de riktige kromosomene i rett antall som blir fjernet, skriver Amato.

Referanse

N.M. Gutierrez mfl.: Induction of experimental cell division to generate cells with reduced chromosome ploidy, Nature Communications, september 2025.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS