Allerede når kvinnen er i 30-årene, begynner nedgangen i fruktbarhet.(Foto: Shutterstock/NTB)
Litt flere blir ufrivillig barnløse
Det har vært enorme fremskritt innen assistert reproduksjonsteknologi. Likevel er det blitt flere ufrivillig barnløse. Kan gratis behandling hjelpe flere?
– For samfunnet vil det være et pluss om behandlingen av infertilitet ble gratis, mener forskeren bak en ny studie.
I en artikkel som blir publisert denne uka, ser Finn Egil Skjeldestad på utviklingen i graviditet og barnefødsler i Tromsø. Han er professor ved UiT, Norges arktiske universitet.
Dataene er basert på Tromsøundersøkelsen. Dette er en unik undersøkelse som er gjort på befolkningen i Tromsø i over 50 år.
Fra 4 til 6 prosent på 50 år
Infertilitet har vært et problem for menneskeheten gjennom hele historien, mener Finn Erik Skjeldestad.(Foto: UiT)
Forskerne har spurt kvinnene om de har opplevd perioder på minst tolv måneder der de har forsøkt å bli gravide uten å lykkes med det.
Til sammen 11.064 kvinner født mellom 1916 og 1975 har deltatt i denne undersøkelsen.
De første kvinnene som var med, ble født i perioden 1916-1955. Blant dem var var det rundt 4 prosent som ønsket å bli gravide, men aldri fikk barn.
Dette er dette forskerne kaller primær ufrivillig barnløshet.
Blant de yngste kvinnene som er med i undersøkelsen, de som er født i årene 1956-1975, hadde andelen steget til 6 prosent.
Den sekundære ufrivillige barnløsheten, det vil si at kvinnen har fått barn, men ikke fått flere selv om hun ønsker det, er enda høyere.
Den var høyest blant de yngste, med 10 prosent. For de andre kohortene har den ligget på mellom 6 og 7 prosent.
Disse dataene stemmer godt med studier som er gjort på dette i Storbritannia og Skottland, forteller Skjeldestad.
Utsetter barnefødsler
Det har blitt stor oppmerksomhet rundt ufrivillig barnløshet og årsaker til det de siste årene.
Han mener økningen de finner er liten.
– Økningen vi finner, både i primær og sekundær infertilitet, kan sees i sammenheng med at kvinnen får første barn senere i livet. Og de kvinnene med sekundær infertilitet kanskje får flere barn med flere fedre og er eldre når de forsøker på nytt. Men studien har ikke data til å se på årsaker til barnløshet, påpeker han.
Skjeldestad er ikke så bekymret for kvinners infertilitet, med mindre vi skulle få en fedmeutvikling som ligner på den i USA.
Fertilitetsproblemer er ikke nytt
Annonse
Fedme påvirker nemlig fertiliteten sterkt.
Han ser på fedme som et mye større problem for infertilitet enn miljøproblemer og er skeptisk til om teoriene om dårligere sædkvalitet blant menn påvirker barnefødslene i stor grad.
– Vi må ta denne forskningen på alvor, men kvinner blir gravide uansett om menn har mange millioner eller bare et par hundre tusen sædceller, sier Skjeldestad.
Dessuten viser historiske kilder at infertilitet har vært et problem for menneskeheten gjennom hele historien, sier han.
– Selv i oldtiden var dette et tema. Da var man opptatt av at alle som ønsket barn skulle få barn, men også den gang fantes det barnløse par. Og enda flere gode råd om hvordan de skulle få barn.
Flere velger å ikke få barn
Andelen kvinner som velger frivillig barnløshet, har også økt, viser Tromsøundersøkelsen.
Dette er den andelen barnløshet som har økt mest, forteller Skjeldestad.
Frivillig barnløshet økte fra mellom 5 og 6 prosent blant dem som var født fra 1916 til 1955, til mellom 9 og 10 prosent blant dem som er født fra 1956 til 1975.
– Dette er kvinner som ikke har barn og som ikke har forsøkt å bli gravid. Disse har vi valgt å definere som frivillig barnløse.
Forskerne ser at kvinnene som bevisst har valgt bort barn, har litt høyere utdanning enn andre kvinner.
Mange flere blir gravide med hjelp
Annonse
Ufrivillig barnløshet var vanskelig å behandle da Tromsøundersøkelsen startet i 1974.
Det har vært enorme fremskritt innen assistert reproduksjonsteknologi de siste 50 årene. De siste generasjonene som har vært med på undersøkelsen, har fått tilgang til den store fremgangen innen utredning og behandling.
Dataene fra Tromsøundersøkelsen viser med tydelighet den store økningen i suksess som det har vært i behandlingen.
Blant dem som er født i perioden 1966 til 1975, var det 58 prosent av dem som aldri hadde blitt gravide som ble befruktet ved hjelp av prøverørsbefruktning (IVF).
Det samme gjaldt 46 prosent av dem som hadde blitt gravide tidligere, men ikke lyktes med å få barn.
Utgjør flere prosent av fødte
Av den yngste kohorten, de som er født fra 1966 til 1975, utgjør IVF-barn 3,3 prosent av alle barn født i denne kohorten.
For Norge som helhet er det i dag rundt 5 prosent av barna som har blitt til etter assistert befruktning, skriver Bioteknologirådet.
1978 var det året da det aller første barnet ble født ved hjelp av IVF i verden. I Norge skjedde dette i 1984.
– Når IVF-barn nå utgjør flere prosent av alle barn som blir født, må vi kalle det en rivende utvikling, sier Skjeldestad.
Venter lenger med å få barn
Kvinner venter lenger og lenger med å få sitt første barn. Det å utsette å få barn har vært en trend i den vestlige verden lenge.
Annonse
Dette kan være en forklaring på at den kvinnelige fertiliteten har gått litt ned, mener flere forskere.
Nedgangen i fruktbarhet begynner allerede når kvinnen er i 30-årene.
Dette sa Siri Eldevik Håberg, forsker ved avdeling for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, til forskning.no i 2022.
Det er nokså stabilt frem til at man er rundt 30, deretter skjer det endringer som gjør at fruktbarheten totalt synker, sier Håberg.
– Det går brattere nedover etter at man er 35, men alle de biologiske prosessene begynner før det. Biologien er sånn at det skjer gradvis.
Hun påpeker at det er individuelle forskjeller.
Et tankekors
Internasjonale infertilitetseksperter forventer at i år 2100 så vil kanskje så mange som 3 prosent av alle barn i verden være født ved hjelp av assistert befruktning.
Det er et tankekors, mener Finn Egil Skjeldestad.
– For de nordiske samfunnene med lave fødselstall er alle IVF-barn et kjærkomment tilskudd til det totale antallet fødsler.
For samfunnet vil det være ett pluss om behandling av infertilitet ble gratis, mener forskeren.
