På sommeren jobber naturen på høygir. Under midnattssola kan vi se plantene vokse og insekter klekke i hopetall. For dyr som lever av grønne vekster bugner plutselig landskapet.

Nå på denne tiden av året skrur dyrene farten i cellene sine på maks gass, så de rekker å utnytte den korte sommeren.

I løpet av noen få hektiske måneder skal de få unger, og ungene skal vokse opp og bli robuste nok til å takle en lang vinter.

Noen studier viser at også menneskebarn vokser raskere når dagene blir lengre og lysere. Faktisk vokser de opptil 50 prosent raskere om sommeren. 

Hvilke mekanismer i kroppen som gjør dette er ikke helt sikkert, men forskere tror det henger sammen med mer lys og mer D-vitamin i kroppen, som gjør at veksthormonene fungerer på høygir. 

Dropper å følge sin indre klokke om sommeren

Alle dyr har en indre biologisk klokke som hjelper oss å sove når det er mørkt, spise når vi er sulte og drikke når vi er tørste. 

Den indre klokka bruker rundt 25 timer på å gå en runde. Så når vi om sommeren inntar feriemodus og skrur av alarmen, vil vi gradvis forskyve døgnet med en time, dag for dag.

Akkurat som barna våre er både Svalbardrein og Svalbardrype mer i bevegelse om sommeren. I motsetning til mennesker dropper svalbardrein og svalbardrype å følge den indre klokka om sommeren. Om sommeren er det fordøyelsen som bestemmer når de skal hvile.

På våren og høsten, når det faktisk er mørkt om natta, kobler de seg på døgnet igjen og begynner å holde seg i ro mens det er mørkt.

I mørketiden, når det bare er mørkt, inntar de en tilstand av arktisk resignasjon, med lite bevegelse og lavt stoffskifte for å spare lengst mulig på de livsviktige fettreservene de har lagt på seg i løpet av sommeren.

Ikke ulikt oss mennesker, hvor mange gjerne skulle gått i dvale i november og ikke bli vekket før våren kommer. Kanskje går vi mennesker inn i en slags vinterresignasjon på sofaen under et varmt pledd?

Pubertet, sex og sånn 

Når våren kommer, er dyrene takket være sin indre kalender klare for action. Og kanskje er det lyset som gjør oss mennesker våryr og klar for sosialisering og aktivitet?

Hos Sibirske dverghamstere ser vi at når på året de blir født, avgjør hvor fort de vokser.

Hamstere som fødes på våren og tidlig på sommeren vokser fort og kommer raskt i puberteten. Det er for å kunne lage flest mulig barn. Hamstere som fødes på høsten, vokser sakte og venter til neste vår før de blir kjønnsmodne.

Forskere lurte lenge på hvordan samme art kunne utvikle seg så forskjellig.

Etter flere år fant de ut at allerede når hamsterungen ligger i magen til moren, får den beskjed om hvor lang natten er. Om nettene blir lengre programmeres den for å vokse sakte – om nettene blir kortere programmeres den for å vokse fort. 

Så allerede før hamsteren blir født, bestemmer lyset hvordan den skal vokse. Men hvordan det skjer har lenge vært et mysterium.

Hvordan vet hamsterfostre om det er sommer eller vinter?

Nylig kom forskere ved UiT litt nærmere et svar på mysteriet.

Det viser seg at om sommeren er noen sensorceller i hjernen fulle av flimmerhår som tar til seg sukker. De gir beskjed til hjernen om at her er det mye energi og hamstrene kan vokse fort.

Om vinteren har sensorcellene i hjernen færre flimmerhår, så hjernen får beskjed om at det er lite energi og setter kroppen på sparebluss. Da vokser de sakte.

Kanskje er vi mer like hamsteren enn vi tror. For også vi påvirkes hele livet av når på året vi ble født. Endringer i lyset gjennom sesongene påvirker oss også. Det merker du nok både på energi og humør. 

Forskere har funnet ut at hormonene våre styres ulikt til ulike årstider. En annen studie har vist at vi er bedre til å konsentrere oss når det er sommer enn om vinteren.

Så nå når det er sommer er det altså bare å nyte energien og fokuset som lyset gir deg.

Referanser:

Vebjørn Melum mfl.: Hypothalamic tanycytes as mediators of maternally programmed seasonal plasticity. Current Biology, 2024.
DOI: 10.1016/j.cub.2023.12.042

Daniel Appenroth mfl.: Evidence for circadian-based photoperiodic timekeeping in Svalbard ptarmigan, the northernmost resident bird. Current Biology, 2021.  DOI: 10.1016/j.cub.2021.04.009

Daniel Appenroth mfl.:  The Reindeer Circadian Clock Is Rhythmic and Temperature-compensated But Shows Evidence of Weak Coupling Between the Secondary and Core Molecular Clock Loops. Journal of Biological Rythms, 2024.  https://doi.org/10.1177/07487304241283066

Avichai Tendler mfl.: Hormone seasonality in medical records suggests circannual endocrine circuits. PNAS, 2021. https://doi.org/10.1073/pnas.2003926118

Christelle Meyer mfl.: Seasonality in human cognitive brain responses. PNAS, 2016. https://doi.org/10.1073/pnas.1518129113

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Blåskjellene inntar Svalbard: – Både spennende og trist

• 

  Kyr endrar fjellandskap i Alpene

• 

  Slik kan du redusere polarisering

• 

  Sankthansaften: Årets farligste dag

• 

  Altasaken ble et symbol på samenes kamp

• 

  Kan bitte små alger hjelpe oss å redde verden?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER