Mange tror at kjemikaler fra emballasjen kan forurense maten. Undersøkelser med ekstra strenge grenseverdier viser at matemballasjen som ble testet er helt trygg.

Mattilsynet sier at alle næringsmiddelprodusenter er ansvarlige for den emballasjen som produktene deres markedsføres i. Isabell Lien i Nofima leder Emballasjekonvensjonen, et samarbeidstiltak for matindustrien som følger opp dette kravet.

Lien får stadig spørsmål om regelverket for matemballasje. Hun opplever at mange fortsatt er bekymret for om emballasje, spesielt plast, kan overføre helsefarlige stoffer til maten. Dette til tross for at regelverket er endret og blitt strengere.

Målet med de omfattende analysene, som nå er gjennomført, er å få svar på hvorvidt det finnes faktabasert grunnlag for bekymringen.

Nylig gjennomførte eksperter noen strenge tester av matemballasje. De gjorde omfattende undersøkelser – ved mye strengere testbetingelser enn normalt.

Testene ble gjort av fagfolk i Nofima og i Norner, et selskap som jobber spesielt med hovedkomponenten i plastprodukter, polymerer. De jobbet sammen med partnere i emballasjeindustrien.

Ingen farlige stoffer går over i maten

Isabell Lien og de andre fagfolkene undersøkte om kjemikaler som finnes i matemballasje, kan komme over i maten. Forskere kaller slik overføring for migrasjon.

Emballasje og produksjonsutstyr ble testet ved ulike temperaturer, lagringsforhold og tidsrom.

– Jo lavere temperaturen er, desto mindre migrasjon vil potensielt oppstå. Vi har testet etter myndighetenes vedtatte metodikk på mange ulike typer matemballasje ved både 20, 40 og 60 grader. Dette er de vanlige temperaturene ved test av migrasjon, forklarer Lien.

I tillegg har ekspertene også undersøkt migrasjon ved høyere temperaturer og med ulike forhold for mat. De testet altså ved høyere temperaturer og med mer aggressive forhold enn vanlige testbetingelser for emballasjenes bruksområder.

– Likevel har vi ikke funnet noen migrasjon av potensielt helsefarlige stoffer, sier emballasjerådgiver Ole Jan Myhre i Norner.

Isbokser i mikrobølgeovn?

Når produsenter velger emballasje til sine matvarer, velger de utfra hva som egner seg best til akkurat den aktuelle matvaren. Plasten som brukes i for eksempel isbokser, er valgt for fryselagring av isen.

Produsentene tenker også på at de som har kjøpt isen, kanskje bruker boksen i andre sammenhenger senere. Denne emballasjen er laget av matvaregodkjente plastmaterialer, så å varme opp mat i mikroen i en isboks er helt ufarlig.

Enkelte matvarer blir varmet opp i emballasjen. Forskerne har derfor testet nettopp å bruke mikrobølgeovnen til å varme opp mat i plastbokser. Resultatene fra disse testene var de samme som øvrige tester. Ingen tvilsom migrasjon fra boksen går over i maten.

– De mest brukte typer plast i emballasje er PP, PE, PS og PET. I Isbokser brukes PP eller PE som vi har undersøkt og vil være trygge, sier Isabell Lien.

Polyetylen er råstoff for den mest brukte av alle plasttyper, nemlig PE-plast. Kjemisk sett er polyetylen en polymer. Se illustrasjon for forklaring av symboler.

Viktig å måle stoffer som går over i mat

Migrasjon handler om stoffer som går fra plast til mat. Når fagfolk skal måle om emballasjen er trygg å bruke til maten, må de altså måle om disse stoffene går over til maten. De må ikke bare se på om stoffer finnes i selve matemballasjen.

– Vi ser at noen misforstår dette når de skal undersøke om emballasjen kan utgjøre en helsefare. På samme måte som at fargestoffer i klær ikke smitter over på huden vår, så smitter heller ikke stoffer i emballasjen over til maten for emballasjen vi har undersøkt, påpeker Ole Jan Myhre.

Måling av slik migrasjon må bli utført i henhold til godkjente teststandarder. Slik kan ekspertene sammenligne resultater med krav og – vite om maten er trygg eller ikke.

Cocktaileffekten er en annen faktor flere bekymrer seg for. Kan summen av alle kjemikaler være skadelige – selv om nivåene hver for seg er lave?

Dette er en forståelig bekymring, men undersøkelsene viser at dagens matemballasje ikke overfører farlige stoffer til maten.

– Det er viktig å være oppmerksom på migrasjonsproblemet når nye emballasjematerialer tas i bruk. Vi har for eksempel ikke sett på hva som skjer ved bruk av nye fibermaterialer, nye resirkulerbare plasttyper, bioplast eller resirkulerte materialer, sier Isabel Lien.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Disse sensorer vet hvor søte tomatene er

• 

  Dette må du tenke på når du velger hermetikk til beredskapslageret

• 

  Kan lys og fôr styre laksens kjønnsmodning?

• 

  Slik kan man unngå matforgiftning fra rakfisk

• 

  Fiske av kongekrabbe: Nye teiner skal fange bare de store og kjøttfulle hannkrabbene

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER