Årets hetebølge: Minst ti ganger mer sannsynlig på grunn av klimaendringer
Norden kan vente seg flere og kraftigere hetebølger framover, ifølge forskerne.
Her sitter folk ute på St. Hanshaugen i Oslo om kvelden 11. juli. Dagen etter startet den varmeste 14-dagersperioden i juli som Meteorologisk institutt har registrert i Norge.(Foto: Jonas Been Henriksen / NTB)
KristofferLottrupJournalist i Videnskab.dk
Publisert
40 grader på norske fødeavdelinger. Avlyste operasjoner og mer å gjøre ved flere sykehus. Reinsdyr som søkte seg inn mot boligområder for å finne skygge.
I juli opplevde Norge, Sverige og Finland en lang periode med historisk hete.
Finland registrerte 22 dager på rad med temperaturer over 30 grader. Det er den lengste hetebølgen i landet siden 1961, da det ble innført systematiske temperaturmålinger.
I Trøndelag ble det målt over 30 grader 13 dager på rad – ny nasjonal rekord.
Også i Nord-Sverige målte flere værstasjoner over 30 grader nesten to uker i strekk.
Forskere fra det internasjonale nettverket World Weather Attribution har sett på hvilken betydning klimaendringene har hatt for det uvanlige været. Konklusjonen er klar:
Menneskeskapte klimaendringer gjorde den nordiske hetebølgen minst ti ganger mer sannsynlig enn den ellers ville ha vært.
Ny hetebølge i Europa
Sommerens andre hetebølge herjer nå fra Portugal og Spania i vest til Balkan i øst, med temperaturer over 40 grader.
Storbritannia opplever sin fjerde hetebølge i 2025 med temperaturer over 30 grader i minst tre dager på rad.
Solid forskning, ifølge professor
Den nye studien er foreløpig ikke fagfellevurdert, men metoden er solid og velprøvd. Det understreker Jens Hesselbjerg Christensen, professor i klimafysikk ved Niels Bohr-instituttet på Københavns Universitet. Han har lest studien for Videnskab.dk og er ikke selv involvert i arbeidet.
– World Weather Attribution publiserer studier om værfenomener og deres mulige kobling til klimaendringer nesten mens de skjer. Dette gjør de for å være så aktuelle som mulig og sette fokus på utviklingen her og nå.
– Av den grunn må man være klar over at resultatene kan bli justert litt når studien senere publiseres i et tidsskrift. Men det vil ikke rokke avgjørende ved konklusjonene, sier professoren.
Dette er World Weather Attribution (WWA)
En internasjonal sammenslutning av forskere og andre aktører som undersøker hvordan ekstreme værhendelser kan forklares gjennom klimaendringer.
De bruker anerkjente metoder fra klimaforskningen – såkalte attribusjonsstudier – til å finne ut hvordan ekstreme værhendelser kan knyttes til klimaendringene mens de skjer eller kort tid etter.
WWA ble stiftet i 2014 og har siden undersøkt alt fra stormer, tørke, hetebølger, ekstremnedbør og ekstremkulde.
«Ekstremt usannsynlig» uten global temperaturøkning
Forskerne har brukt observasjonsdata og statistiske analyser for å finne ut om økte temperaturer som følge av menneskeskapte klimaendringer gjorde den brennhete nordiske julimåneden mer sannsynlig:
– Konkret har de sett på de 14 varmeste dagene som er registrert år for år i de tre landene, i en periode som strekker seg mellom 65 og over 100 år tilbake, forklarer Christensen.
Disse dataene er lagt inn i en statistisk modell som har beregnet sannsynligheten for årets hetebølge med og uten den globale temperaturøkningen på 1,3 grader vi har hatt siden førindustriell tid.
– De kommer fram til at den varme julimåneden i Norge, Sverige og Finland ville vært ekstremt usannsynlig hvis gjennomsnittstemperaturen var 1,3 grader lavere enn i dag, sier professoren.
– Når temperaturøkningen på 1,3 grader regnes med, øker sannsynligheten derimot ti ganger. Statistisk sett kan vi vente ekstrem varme på dette nivået omtrent hvert 50. år.
Hvordan vurderer forskere om klimaendringer gjør ekstremvær mer sannsynlig?
Kort sagt handler det om statistikk.
Derfor vil du aldri se en forsker hevde med 100 prosent sikkerhet at en ekstremværhendelse skyldes klimaendringer. Men de kan anslå sannsynligheten for at det har skjedd på grunn av klimaendringene.
Denne sannsynligheten beregnes ut fra værdata – det vil si tall og observasjoner om temperatur, vindstyrke, nedbør og så videre.
Med disse dataene kan de regne seg fram til sannsynligheten for at en ekstrem værhendelse – som en hetebølge – kan kobles til klimaendringene.
Hvis de har nok observasjonsdata, er det to mulige veier å gå:
De kan se på direkte observasjonsdata og sammenligne med data fra samme sted før de menneskeskapte klimaendringene startet – ofte en kontrollperiode før 1910. Det krever gode målinger fra samme tid og sted.
De kan bruke klimamodeller som gir et bilde av hendelsen med effektene fra før og etter de menneskeskapte klimaendringene.
Begge metodene har sine styrker og svakheter, men resultatet blir best når de kombineres.
Forskerne i World Weather Attribution har også beregnet risikoen for lignende hetebølger i Norden ved en temperaturøkning på 2,6 grader over førindustrielt nivå innen slutten av dette århundret.
Annonse
2,6 grader er, ifølge FNs miljøprogram, den omtrentlige temperaturøkningen vi kan vente oss hvis verdens land faktisk oppfyller alle sine nasjonale klimamål.
Ifølge framskrivningene vil ekstremt varme perioder som den vi nylig har hatt i Norge, Sverige og Finland, bli minst fem ganger mer sannsynlige. Disse periodene vil også bli i snitt 1,4 grader varmere i 2100 sammenlignet med i dag – med mindre vi drastisk reduserer bruken av fossile brensler globalt.
Jens Hesselbjerg Christensen mener den nye studien tydelig viser at ekstrem varme ikke bare er noe vi skal bekymre oss for hvis vi reiser sørover om sommeren:
– Vi må helt klart innstille oss på at hetebølger blir kraftigere og hyppigere i framtiden, sier professoren.
