Den globale temperaturøkningen er i ferd med å skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og miljø.

Øverst på listen over hva som må gjøres for å snu denne utviklingen, er drastiske kutt i verdens klimagassutslipp.

– Vi vet at en svært stor andel av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og bruk av energi. Og når vi skal gå fra fossilt til fornybart, oppstår det nye behov for blant annet å frakte og lagre energi. Det er her hydrogen kommer inn, forklarer Vebjørn Bakken, direktør for den tverrfaglige satsingen UiO:Energi.

Kommer fra vann, går tilbake til vann

– Hydrogen er grunnstoff nummer én. Det er det letteste og enkleste i universet, og det første som ble skapt. Universet består av nitti prosent hydrogen, og på jorda er mesteparten av det knyttet til vann. Vi kan lage hydrogen av vann ved hjelp av elektrolyse, som splitter vannet i oksygen og hydrogen, sier Norby og understreker:

– Det fine med hydrogen er at når vi bruker energien som finnes der, går hydrogenet bare tilbake til vann. Og alt skjer helt utslippsfritt.

Ved Universitetet i Oslo blir det forsket på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende.

Forskerne jobber med hydrogen laget fra naturgass - det vil si blått hydrogen, og da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. De ser på elektrolyse av vanndamp eller vann. Det kalles grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi. Og de forsker på hydrogen lagd direkte fra sollys.

Ikke bare teknologi, men også jus og rammeverk

Catherine Banet ser på hva slags regler og rammeverk det er behov for når både Norge og EU skal avkarbonisere energisystemene sine med blant annet bruk av hydrogen. Hun er førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett på Universitetet i Oslo.

– En hydrogensatsing i stor skala forutsetter ikke bare teknologi. Vi må også ha en tydelig definert visjon, et definert ambisjonsnivå – og kanskje bindende mål – for både produksjon og utslippskutt i forbruk. Deretter må vi nedfelle klare regler for hvordan vi skal gjennomføre satsingen, sier hun.

Det handler om alt fra å bestemme hva slags type hydrogen vi vil ha, til fastsetting et tillatelsesregime for produksjon, utvikling og bruk av infrastruktur, og hvordan markedet skal se ut.

– Hvilke regulatoriske modeller vil vi ha? Lar vi de kommende markedene levere de løsningene som trengs, eller skal det styres mer hva vi bygger og hvordan? spør Banet.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER