– Hjelpetiltak er den mest brukte kategorien av tiltak i barnevernet. Likevel har det vært lite forskning på mange av disse tiltakene, sier Inger Oterholm. 

Hun er professor ved Fakultet for sosialfag på VID vitenskapelig høgskole.

På oppdrag fra Bufdir har VID og NTNU Samfunnsforskning gjennomført et forskningsprosjekt om virkningen av hjelpetiltak i barnevernet. 

Tre rapporter er klare

Fra dette arbeidet har forskerne nå nylig publiserte tre av i alt fem rapporter. De tar for seg henholdsvis besøkshjem og støttekontakt, foreldreveiledningsprogrammet «Circle of Security Parenting» og såkalte nettverksmobiliserende tiltak.

– Foreldrene som har deltatt i studien, er generelt fornøyd med tiltakene, sier Oterholm. Hun har vært VIDs prosjektleder i studien.

I tillegg til intervjuer med foreldre har forskerne snakket med ansatte i barnevernstjenesten, støttekontakter og besøkshjem. 

Forskerne har også undersøkt barnevernets saksmapper og gått gjennom tidligere forskning på de aktuelle tiltakene.

Besøkshjem og støttekontakt

Besøkshjem og støttekontakt er to av de mest tradisjonelle hjelpetiltakene i barnevernet. De har «alltid» har vært der, men er lite forsket på.

I intervjuene med foreldrene kom det fram at de hadde gode erfaringer med bruk av besøkshjem og støttekontakt. Begrunnelsen for å sette inn disse tiltakene handlet både om barnas utfordringer og om foreldrenes behov for avlastning.

– Besøkshjem og støttekontakt hadde som mål å avlaste foreldrene, men også å være en arena hvor barnet kunne få nye opplevelser. Begge tiltakene kan bidra til å redusere noen av de belastningene familiene står i, sier Oterholm.

Familiene som mottok besøkshjem og støttekontakt, hadde ofte komplekse og sammensatte problemer. Det kunne være dårlig psykisk eller fysisk helse, krevende omsorgsoppgaver og lite støtte i eget nettverk.

Oterholm påpeker at selv om tiltakene påvirket barnas livssituasjon positivt, endret ikke tiltaket nødvendigvis barnets omsorgssituasjon på en slik måte at det ikke var behov for videre tiltak fra barnevernet.

«Circle of Security Parenting»

Målet med foreldreveiledningsprogrammet «Circle of Security Parenting» (COS-P) er å hjelpe foreldrene med å bygge en trygg relasjon til barna sine.

– I intervjuene med foreldrene kom det fram at de var godt fornøyde med foreldreveiledningsprogrammet. De opplevde at det har gitt dem innsikt og verktøy til å håndtere både barnas og egne reaksjoner på en mer hensiktsmessig måte, sier Oterholm.

Også de ansatte i barnevernstjenesten vurderte innholdet i kurset som nyttig i flere situasjoner der foreldre trengte å jobbe med å forstå barns reaksjoner og samhandle bedre med barna sine.

Mange benyttet elementer av COS-P i kombinasjon med andre tilnærminger. Det gjør det komplisert å vurdere virkningen av akkurat COS-P.

En utfordring med COS-P er at den er utviklet ut fra en vestlig forståelse av betydningen av tilknytning og de følelsesmessige relasjonene mellom barn og foreldre. 

For foreldre med minoritetsbakgrunn var erfaringene med foreldreveiledningsprogrammet blandet.

Nettverksmobiliserende tiltak

Nettverksmobiliserende tiltak er tiltak der familie og øvrig nettverk inkluderes i barnevernets arbeid med hjelpetiltak.

Studien om nettverksmobiliserende tiltak har særlig sett på nettverksmøter. Det er møter hvor man inviterer inn både det private og profesjonelle nettverket rundt familien.

– Nettverksmøtene bidro til å gi det private nettverket informasjon om familiens situasjon og mobilisere støtte. Møtene var også med på å bedre samarbeidet mellom ulike instanser og familien. Foreldrene følte seg i større grad forstått og mindre alene om krevende omsorgsoppgaver, sier Oterholm.

Det var stor variasjon i barnevernets bruk av nettverksmøter. I noen kommuner var det mest fokus på familieråd. Andre kommuner så på nettverksmøter som et nyttig supplement. De kunne også se det som mer nyttige enn familieråd fordi barnevernet og andre offentlige instanser i større grad var med i dialogen med familien. 

Flere pekte på at dette er en arbeidsform som kan styrkes, men at de da har behov for økt kompetanse på møteledelse.

Referanser:

Mari Dalen Herland mfl.: Besøkshjem og støttekontakt. Delrapport 2 i prosjektet Virkning av hjelpetiltak i barnevernet, 2023. 

Gunhild Regland Farstad mfl.: COS-P som hjelpetiltak i barnevernet. Delrapport 5 prosjekt Virkning av hjelpetiltak i barnevernet, 2023.

Inger Oterholm mfl.: Nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak. Delrapport 3 i prosjektet Virkning av hjelpetiltak i barnevernet, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Eldre føler seg nedvurdert: Samtaler om meningen med livet, ensomhet og død kan gi bedre livskvalitet

• 

  Prestene gjør jobben sin veldig forskjellig under gudstjenesten

• 

  De eldre ble bedt om å fortelle sin livshistorie. Det rørte noe hos helsepersonell

• 

  Grønn omstilling truer urfolks rettigheter

• 

  Kritisk syke pasienter: – Systemet legger mye ansvar på de pårørende

• 

  Hvordan havnet 400 kinesiske eiendoms-skjøter i en kjeller i Stavanger?

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER