Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Mer forskning kan avklare hvem videokonsultasjon egner seg for og hva som gir god kvalitet sammenlignet med et fysisk møte.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Ungdom i barnevernet er kritisk til psykologisk behandling over video
Er videokonsultasjon egnet for behandling av barn og unge som er i kontakt med barnevern? Behandlerne ser fordeler, mens ungdommene i stor grad er kritiske til oppfølging på skjerm.
Forskning viser at barn og unge i barnevernet oftere får psykisk sykdom og vansker enn barn og ungdom generelt, men at ikke alle får den helsehjelpen de trenger.
Kan videokonsultasjon gjøre at flere får den hjelpen de trenger?
Forskere ved Sintef har nylig gått gjennom studier på området. Dette har de gjort sammen med kolleger fra Universitetet i Sør-Øst-Norge og forskningssenteret RKBU. Det har resultert i en såkalt kunnskapsoppsummering.
Behandlerne oppfattet behandlingen som god
De har også intervjuet behandlere i Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og ungdommer under behandling.
– I oppsummeringen gikk vi gjennom 13 studier. De var entydige på at videokonsultasjon ga bedre tilgjengelighet til spesialisert psykisk helsehjelp uavhengig av geografisk avstand, sier forsker Marian Ådnanes i Sintef. Hun har ledet prosjektet.
Flere av studiene tydet på at kvaliteten i behandlingen var god, men dette var utelukkende basert på behandlernes oppfatninger.
Marian Ådnanes har ledet arbeidet med rapporten(Foto: Sintef)
Unge fikk dårligere forhold til behandleren på video
De 221 ungdommene i barnevernet som deltok, var imidlertid kritiske til bruk av videokonsultasjon i psykologisk behandling. 32 av dem hadde erfaring med videokonsultasjon.
Blant disse 32 svarte 39 prosent at de opplevde forholdet til behandler som dårligere på skjerm enn ved vanlig oppmøte.
45 prosent svarte at de opplevde det litt eller mye vanskeligere å snakke med behandler på skjerm.
40 prosent svarte at behandling på skjerm i liten grad eller ikke i det hele tatt passet dem. En like stor andel svarte at de i liten grad eller ikke i det hele tatt var fornøyd med behandling på skjerm.
Det ble også gjort 27 dybdeintervjuer med ungdommer. Ni av disse hadde erfaring med videokonsultasjon.
– I intervjuene formidlet ungdommene flere ulemper enn fordeler – for eksempel at videokonsultasjon ga mindre forpliktende samtaler og at de opplevde det som overfladisk, forteller Ådnanes.
Nyttig under pandemien
Kunnskapsoppsummeringen belyste også utfordringer med å få til en god relasjon mellom ungdommen og terapeuten og det å holde fokus i terapien på skjerm.
Andre utfordringer var tilgang på utstyr og internett, og personvern.
Et kritisk funn var også at behandlere ikke overvåker utvikling eller vurderer risiko og behov for støtte fra barnevernet på samme måte som ved fysiske møter.
Annonse
Behandlerne trakk frem at videokonsultasjon gjorde at de kunne fortsette behandlingen av ungdommene under pandemien. De pekte også på de praktiske fordelene ved å slippe lang reisevei. Dette gjaldt både for pasientene, pårørende og behandlerne.
Ulempen var større grad av distanse i kontakten med pasienter i videokonsultasjoner.
Varierende bruk av videokonsultasjoner fremover
Flere av behandlerne opplevde det som vanskelig å få til god flyt, god kontakt og den gode samtalen. Ungdommene deltok også gjerne mindre på video.
Flere behandlere påpeker at det er viktig å etablere en relasjon før videokonsultasjon eventuelt tas i bruk.
Behandlere med strukturert opplegg for barn med tvangslidelser var mest positive til å fortsette med videokonsultasjoner. De anslår at de vil bruke det i om lag halvparten av tilfellene.
De øvrige behandlerne vil i mindre grad fortsette å bruke det. Én sa det er svært lite aktuelt.
Trengs mer forskning på videokonsultasjoner
Det er et mål fra Helse- og omsorgsdepartementet om at andelen video- og telefonkontakter i poliklinikk i spesialisthelsetjenesten generelt skal være minst 15 prosent.
Dersom 15 prosent av konsultasjonene for angst og depresjon håndteres nettbasert, vil dette kunne frigjøre 7,5 prosent av totalt antall konsultasjoner. Det viser beregninger regionale helseforetak har gjort i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.
Det vil også øke konsultasjoner per behandler og spare pasienter for tid og reiseutgifter.
Ifølge Marian Ådnanes trengs det mer forskning rundt bruken av videokonsultasjon i psykisk helsehjelp til barn i barnevern. Blant annet for å avklare hvem dette egner seg for og hva som gir god kvalitet sammenlignet med et fysisk møte.
Annonse
Til det trengs det større undersøkelser som inkluderer flere barn og unge i kontakt med barnevern.
Barn i barnevernet er ofte ekstra sensitive
– Barn i barnevernet har ofte vanskelige og turbulente relasjoner som kan gjøre dem ekstra sensitive overfor relasjonelle utfordringer. Det er sterk støtte i forskningen for at en god relasjon mellom behandler og pasient er det bærende elementet i psykologisk behandling, sier Ådnanes.
Ifølge henne kan en utbredelse av videokonsultasjon rettet mot denne målgruppen i verste fall skape nye barrierer for behandling i BUP.
Hensikten var å bygge ned barrierer for å motta behandling og å sørge for kontinuitet i behandlingen.
Barnet må selv få være med og bestemme
Direktør for Tjenestedivisjonen i Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, Kjetil Östling, tar rapporten fra forskerne på alvor.
– Det har vært mye innovasjon og utprøving av metoder i tjenestene for å følge opp barn og unge i barnevernet under pandemien. Selv om denne studien bygger på et lite utvalg, tyder resultatene på at tjenestene ikke ukritisk bør videreføre bruk av videokonsultasjon i behandling, sier han.
Han sier de særlig vil trekke frem betydningen av at barnet eller den unge selv får være med å bestemme hvordan konsultasjonene skal foregå. Behandlerne får ikke basere dette valget kun på sine egne oppfatninger. Denne studien tyder på at det valget ofte ikke er sammenfallende med de unges.
Om rapporten
Rapporten er gjort på oppdrag fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet. Der ønsket de å vite om videokonsultasjon er en egnet metode for å gi psykisk helsehjelp til barn som er under barnevernets omsorg.
