Alle elever begynner på skolen med sine unike forutsetninger for læring, både genetiske og miljøbestemte.
– Ordet talent kan brukes på mange måter, men i min forskning har jeg først og fremst brukt det om de forutsetningene som er genetisk bestemt. I idrettsverden har man tradisjonelt vært mer opptatt av talent enn vi har vært i skolen. I idretten tenker man gjerne på talent som summen av det som er genetisk forutbestemt og det man har lært eller trent seg opp til.
Det forklarer professor emeritus Kjell Skogen, som har forsket på talentutvikling både i skole og idrett.
Podcast: Læreren som talentutvikler
Læreren som talentutvikler er også tema i denne episoden av UiO-podcasten Læring.
– Når vi ser på lærerens rolle som talentutvikler, mener jeg det er mer nyttig å skille den genetiske delen av talentet fra den miljømessige påvirkningen. Vi har mye forskning som tyder på at læreren er en betydningsfull faktor i elevens utvikling, slår Skogen fast.
Det er Marthe Trønnes, realfags- og gymlærer på Edvard Munch videregående skole i Oslo, glad for å høre. Talentbegrepet er ganske fremmed for henne fra lærerutdanningen og arbeidet i skolen.
Hun forklarer at hun har jobbet mest med begrepene «elevens forutsetninger» eller «potensial» og «tilpasset opplæring».
– Alle elever har talent for noe, og det er min jobb som lærer, å avdekke dette talentet, sier hun.
Selv har hun erfart hvor viktig det er å bli sett av lærer når en selv kanskje ikke har troa på egne evner. I podcast-episoden under avslører hun hvordan hun selv fikk hjelp til å se seg selv med nye øyne.
Professor emeritus Kjell Skogen og lærer Marthe Trønnes møtes til samtale om læreren som talentutvikler i denne episoden av Læring.(Foto: Shane Colvin/UiO)
Gir vi lærerne muligheten til å «se» alle elever?
Men å tilpasse undervisningen til den enkelte er ikke alltid lett å få til i praksis med de vilkårene mange lærere jobber under i dag. Skogen peker på en viktig utfordring:
– Tilpasset opplæring handler jo nettopp om å bli kjent med den enkelte elev og dennes ulike talenter og så tilpasse undervisningen til dette. Men det er et vanskelig spørsmål for skolepolitikerne, for dette koster mye penger.
Trønnes bekrefter at vilkårene for lærere kan gjøre det vanskelig å få nok tid til gi alle elevene den oppfølgingen hun gjerne skulle ha gitt:
– Den største utfordringen er at man har over 30 elever i klasserommet samtidig. Tiden strekker rett og slett ikke til. Jeg har nok en tendens til å bruke mest tid og krefter på de elevene som strever mest med faget, og da får jeg desto mindre tid og overskudd til å tilrettelegge for de som er de mest faglig sterke og har mest talent for faget, sier Trønnes.
Så hvordan kan man egentlig legge bedre til rette for tilpasning og talentutvikling for hver enkelt elev innenfor disse rammene? Og handler talent først og fremst om genetikk, eller kommer man like langt med ren viljestyrke, selvkontroll og hardt arbeid?
Hør Trønnes og Skogens refleksjoner i denne episoden av Læring:
