Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Det er lærerens ansvar å legge listen på riktig nivå til den enkelte elev. Men for å gjøre det trengs det kunnskap om hvordan barn med forskjellige utfordringer lærer, sier Gøril Moljord.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Opplæringstilbudet til elever med utviklingshemming bør fornyes
– Lærere og spesialpedagoger må få bedre veiledning og retningslinjer slik at undervisningen styrkes, mener forsker.
Det er forsket lite på skolens opplæringstilbud for elever med utviklingshemming, særlig på innholdet i opplæringen.
Utviklingshemming karakteriseres av såkalt kognitiv og adaptiv funksjonsnedsettelse.
Dette innebærer både vansker med mentale funksjoner som for eksempel hukommelse og problemløsning, og dagliglivets ferdigheter som kommunikasjon, selvbestemmelse, egenomsorg, praktiske og sosiale ferdigheter.
Til sammen fører dette til utfordringer med læring, språk og deltakelse i sosiale fellesskap.
Spesielle utfordringer krever tilrettelegging
Noen av disse elevene trenger bare litt tilrettelegging i skolen, mens andre har store sammensatte funksjonsvansker og trenger mye støtte i sin læring og utvikling.
Ifølge Gøril Moljord ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo betyr dette at planlegging av undervisning og arbeid med læreplan overfor denne elevgruppen er helt sentralt.
Hun skriver en doktorgradsavhandling om mål for opplæring for elever med utviklingshemming.
I sitt arbeid undersøker Moljord ulike læreplantilnærminger, hva som karakteriserer omtalen av opplæringen i norske skolepolitiske dokumenter og hvordan lærere velger mål i individuelle opplæringsplaner for denne elevgruppen.
– Det er et paradoks at de elevene med størst vansker med å lære, ikke får kvalifisert og forskningsbasert undervisning, sier Gøril Moljord.(Foto: UiO)
Barn med utviklingshemming opplever å bli undervurdert
Mange barn og unge med behov for tilpasset opplæring gir uttrykk for at de blir undervurdert i skolen. Lærerne legger listen for lavt, kommer det fram i en rapport fra Barneombudet.
Elevene vil ikke steke vafler, de vil lære.
– Det er lærerens ansvar å legge listen på riktig nivå til den enkelte elev. Men for å gjøre det trengs det kunnskap om hvordan barn med forskjellige utfordringer lærer, i tillegg til gode styringsdokumenter og planer for opplæringen, sier Moljord.
Moljord forklarer hvorfor det er viktig å kjenne til behovene til denne elevgruppen:
– For å kunne tilpasse mål, innhold, metoder og vurderingsmåter i opplæringen er det vesentlig at lærere og spesialpedagoger har en forståelse for hvilke utfordringer, men også hvilke styrker og interesser eleven har.
Hun forteller at dette handler om å øke elevens mulighet for å kunne leve det livet han eller hun ønsker, for deltakelse og utfoldelse både i og utenfor skolesamfunnet.
Et godt opplæringstilbud øker sjansen for et bedre liv
Annonse
Tidligere forskning har funnet at mange elever med utviklingshemming ikke får god opplæring i den norske skolen.
Mye av opplæringen som gis, blir gitt av ufaglærte og bærer preg av å ikke være målrettet, og opplæringsplaner brukes ikke aktivt i det pedagogiske arbeidet.
– Det er et paradoks at de elevene med størst vansker med å lære, ikke får kvalifisert og forskningsbasert undervisning. Dette setter disse elevene i en ekstra sårbar situasjon, poengterer Moljord.
Samtidig vet hun og hennes kollegaer at når elever med utviklingshemming får god opplæring, øker dette muligheter for og deltakelse i samfunns- og arbeidsfellesskap.
De som ikke får god opplæring, står derimot i risiko for ikke å få brukt sitt potensiale og utviklet sine evner. De mangler dermed kunnskap og ferdigheter som er vesentlige i et livsløpsperspektiv.
Opplæringens hva, hvordan og hvorfor
For å tilpasse opplæringen trengs mer forskning og kompetanse på læreplan og didaktikk, som er læren om undervisning, for denne elevgruppen forklarer Moljord.
Sentrale spørsmål er:
Hva – det vil si hvilket innhold er viktig å lære seg.
Hvordan – altså hvilke metoder, læremidler og vurderingsformer som er egnet.
Hvorfor – det vil si evne til å begrunne de valg som tas. Her spiller teori og verdier en rolle.
– Har lærere og spesialpedagoger i dag gode nok retningslinjer for å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen for denne elevgruppen? spør hun.
Gjennomgang av skolepolitiske dokumenter
I en nylig publisert studie har Moljord sett nærmere på dekningen og omtalen av spesialundervisning og elever med utviklingshemming i nyere norske skolepolitiske dokumenter.
Annonse
Dokumentene er utgitt i perioden 2014–2018, et tidsrom som inkluderer den såkalte Fagfornyelsen av læreplanverket Kunnskapsløftet 2006. Læreplanene for grunnskole og videregående opplæring ble da endret til Kunnskapsløftet 2020.
I tillegg markerer dette tidsrommet en tid med skolepolitiske initiativer for å endre det spesialpedagogiske støttesystemet.
Utilstrekkelige visjoner, retningslinjer og veiledninger
I dag finnes det ingen formell veileder for elever med utviklingshemming, så et bredt utvalg av dokumenter var nødvendig for å undersøke hvilke rammer, retningslinjer og visjoner som gjelder for opplæring for denne elevgruppen i dag.
Moljord finner at spesialundervisning synes å ha en svak posisjon.
For eksempel vies dette temaet lite oppmerksomhet i dokumentene til Fagfornyelsen, inkludert ny overordnet del om verdier og prinsipper.
Opplæring innenfor ordinære rammer synes å være det dominerende temaet i dagens skolepolitikk. At oppmerksomhet på spesialundervisning synes å minke støttes også i tidligere policy-studier av læreplanhistorie og inkludering.
– Prinsippet om tilpasset opplæring er både vel og bra, men vi må huske på at ordinær opplæring ofte er ganske akademisk rettet og faginndelt, det vil si med fokus på lesing, skriving og regning, sier Gøril Moljord.
Preget av «one size fits all»
– Dette betyr at en «one size fits all» standard kan skygge for elever med utviklingshemming sine læreforutsetninger og behov i et livsløpsperspektiv, understreker hun.
En konsekvens kan være at læreinnhold som er viktig for dagliglivets fungering for personer med utviklingshemming – som for eksempel kommunikasjon, selvbestemmelse, praktiske og sosiale ferdigheter – havner i skyggen av de tradisjonelle akademiske skolefagene.
Riktignok gjenfinner Moljord dette læreinnholdet i Veileder Spesialundervisning (2014), men denne sier lite om hvordan lærerne kan undervise slike ferdigheter steg for steg eller vurdere elevens utvikling.
Annonse
Selv om elever med utviklingshemming blir tydelig omtalt i Nordahl-rapporten, finner Moljord få forslag om fornyede tiltak i skolen for denne elevgruppen.
Nordahl-rapporten var et initiativ fra Kunnskapsdepartementet i 2018 for å bidra til kvalitet i det spesialpedagogiske støttesystemet og gi et grunnlag for utdanningsmyndighetene for å velge passende tiltak for inkludering.
– Inkludering er en skolepolitisk målsetting, og elever med utviklingshemming er en del av elevmangfoldet. Min forskning viser at det likevel er tynt med formelle retningslinjer og veiledninger som handler om hvilke rammer for opplæring denne elevgruppen bør ha, og som gir konkret hjelp til læreren.
Livsmestring som nytt tema og veien videre
Et interessant funn i relasjon til Fagfornyelsen er at livsmestring er kommet inn som et nytt overordnet tema.
Moljord har ikke undersøkt dette noe nærmere i denne studien, men foreslår at dette kan bli en sentral oppgave for både forskning og læreplantenkning for denne elevgruppen.
Videre foreslår Moljord å se til forskning og skolepolitikk både i Finland og England for utvikling av tilbudet til elever med særskilte behov og funksjonsnedsettelser.
– En bør ikke ukritisk adoptere andre lands skolepolitikk, men disse landene har en tradisjon for læreplanforskning for denne elevgruppen. Retningslinjer for opplæring i lys av felles læreplan og vurderingssystemer i spesialundervisning er tema det blant annet kan være verdt å kikke nærmere på, sier Moljord.
– Undervisningen for elever med funksjonsnedsettelser bør forbedres og lærerne og spesialpedagogene må få bedre veiledning i hvordan de kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen for denne elevgruppen, sier hun.
Moljord konkluderer med at et samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og relevante fag- og forskningsfelt kan være fruktbart for å utvikle gode styringsdokumenter for opplæringen.
– For å styrke kvalitetene på opplæringen til elever med utviklingshemming bør skolens styringsdokumenter fornyes for denne elevgruppen, sier Moljord.
Hør Gøril Moljord fortelle om forskningen sin i videoen under.
Psykisk utviklingshemming
Diagnosen settes som regel av spesialisthelsetjenesten ut fra tre kriterier:
IQ lavere enn 70.
Vansker innen andre områder som språk, motorikk og det å klare seg i dagliglivet.
Tilstanden må ha vist seg før fylte 18 år.
Diagnosen har benevnelsen «psykisk utviklingshemming» i det medisinske kodeverket ICD-10. Selv om det registrerte antallet personer med diagnosen er på omtrent 25 000, er det grunn til å anta at det er langt flere som vil kunne kvalifisere for dette. Verdens helseorganisasjon (WHO) viser til at mellom en og tre prosent av befolkningen har utviklingshemming. I en rapport fra Helsedirektoratet om utredning og diagnostisering av utviklingshemmede fra 2019 viser de til at forekomst av utviklingshemming i Norge ligger mellom 0,95 prosent og 1,23 prosent, dette tilsvarer mellom 47 000 og 61 500 personer.
Gøril Moljord: Aiming for (what) capabilities? An inquiry into school policy for pupils with intellectual disabilities. Scandinavian Journal of Educational Research, 2020. Sammendrag DOI: 10.1080/00313831.2020.1833243
