– SKAM banet vei for masse nyskapning. Det var en revolusjonerende måte å produsere, publisere og tenke drama på. Det satte ungdomsdramaet på kartet og viste at det er et marked for denne typen fortellinger.

Det sier medieviter og SKAM-forsker Vilde Schanke Sundet på OsloMet.

– Når du får noe som blir en så stor suksess som det SKAM var, da blir det det vi kan kalle en fyrtårnproduksjon. SKAM hadde høye seertall, høyt engasjement, vant masse priser, fikk strålende anmeldelser, og kostet dessuten nesten ingenting sammenlignet med annen TV-drama.

Åpnet opp for det skeive ungdomsdramaet

Suksessen bidro til å definere sjangeren, spesielt i de nordiske landene.

– En stund hadde du nesten ikke ungdomsdrama uten at det var flermedialt, basert på publikums behov, og gjerne laget i sanntid, sier Sundet.

I kjølvannet av SKAM kom en rekke nye ungdomsserier.

– Du fikk fortellinger som 16, 17 og Rådebank. De ligner ikke SKAM i publiseringsmåte, men det er en arv av SKAM i produksjonsmetoden og tankegodset.

Serien fikk også stor påvirkning på hvilke temaer som ble tatt opp i ungdomsseriene.

– Vi har sett mange kjærlighetshistorier og dramakomedier om ungdom, men det har for det meste vært heterofortellinger.

– Nå så Netflix og andre strømmetjenester at det skeive ungdomsdramaet var underfortalt, og de laget serier som Young Royals og Heartbreaker.

Sundet trekker fram fire grunner til at serien ble så populær:

1. Fortellerteknikken: tett på livene til karakterene

– Det ene er fortellerteknikken, sier Sundet.

SKAM ble publisert som en slags blogg, med videoklipp, poster i sosiale medier, og tekstmeldinger i sanntid. Seerne ble invitert rett inn i livene til karakterene.

– Du fikk en følelse av at dette foregår her og nå, og du vet aldri når den neste oppdateringen eller tekstmeldingen kommer. Det opplevdes som helt nytt.

Sundet mener også timingen var god fordi algoritmene i sosiale medier ikke spilte samme rolle som i dag.

– Sosiale medier var annerledes enn det de er i dag, så det var jo Isak og Vilde kombinert med dine venner i feeden din.

Samtidig var serien også tilgjengelig som vanlige TV-episoder og Sundet mener de to publiseringsmåtene spilte hverandre gode.

2. Nyskapende sjangerblanding og lekenhet

Også måten serien blandet sjangre på mener Sundet var nyskapende.

– SKAM blander drama med humor, såpe og sitcom. For å få seerne til å komme tilbake hver dag, er serien skrevet med stadige cliffhangere, noe vi kjenner fra såpeserier. Men du har også alvoret i de lange dramalinjene, og karakterer som er mye dypere og mer utviklet enn sitcom-karakterer ofte er.

– Noen ganger er det nesten et kommersielt formuttrykk, med slow motion og musikk, som kan ligne mer på en reklamefilm.

Slik introduseres for eksempel karakteren William, skolens kjekkas og største «fuckboy».

I en episode, der jentegjengen er på hyttetur, leker de også med skrekksjangeren.

– Det er et sånt overskudd og lekenhet, som kanskje ikke er så rart i begynnelsen når målgruppa var 16 år gamle jenter. Men at SKAM-teamet klarer å holde på den lekenheten også når seertallene begynner å vippe over en million, det er mer imponerende, sier forskeren.

3. Tok opp universelle temaer

Forskeren tror likevel ikke måten SKAM ble fortalt på var nok til å gjøre serien til en suksess.

– Det er jo ikke bare å lage et flermedialt konsept, og så flyr det. Det må være veldig bra innhold.

– SKAM berører temaer som er viktige for unge, som legning, seksualitet, ensomhet, vennskap, kjærlighet, religion og tro.

– Samtidig er det jo ingen som ikke er berørt av de temaene gjennom et liv, så serien er aktuell for alle, selv om den ble laget for unge.

4. Skapte tilhørighet hos fansen

Den kanskje viktigste nøkkelen til suksess var likevel forholdet til fansen. SKAM var kjennetegnet av en internasjonal og svært dedikert følgerskare, som ifølge forskeren ble tatt på alvor av serieskaperne.

I flere tilfeller kommuniserte serien direkte med fansen, og dette bidro til å skape en sterk tilhørighet.

– Et tydelig eksempel ser vi i første scene i siste sesong. Der gjenskaper SKAM-produksjonen en tegning som en fan har laget og postet på sin Instagram.

– Det var mange som ikke fikk det med seg, men for fan-miljøet er det jo ingenting som sier «Vi ser deg, vi anerkjenner deg, vi liker det du gjør», på en klarere måte enn det.

Sundet forteller at det er mange sånne 'easter eggs' i serien. Fansen leste alt med lys og lykte, og var ivrige på å dele når de fant et hint til seg selv.

Fellesskapet mellom fansen ble også tett, og mange fans opplevde serien som livsendrende.

– Serien inviterte til å snakke om vanskelige ting. Du har et sykt barn, samboeren din har en diagnose, du har opplevd mobbing, du er homofil. Det er mange måter å føle seg litt sårbar på.

For mange ble SKAM og fan-felleskapet rundt et univers hvor de kunne ta en pause fra hverdagen. Men det var også et sted å finne støtte.

– Fordi det er så mye kjærlighet i serien, var det også mye kjærlighet i fan-fellesskapet. Jeg tror det er flere grupper som holder sammen fortsatt.

Vilde Schanke Sundet deltar som ekspert i NRKs Seriesnakk i anledning tiårsjubileet for SKAM (radio.nrk.no)

Referanser:

Vilde Schanke Sundet: Television Drama in the Age of Streaming: Transnational Strategies and Digital Production Cultures at the NRK. Palgrave Pivot Cham, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1007/978-3-030-66418-3

Vilde Schanke Sundet og Line Nybro Petersen: Ins and outs of transmedia fandom: Motives for entering and exiting the SKAM fan community online. Poetics, 2021. Doi.org/10.1016/j.poetic.2020.101510 

Vilde Schanke Sundet: From ‘secret’ online teen drama to international cult phenomenon: The global expansion of SKAM and its public service mission. Critical Studies in Television, 2020. Doi.org/10.1177/174960201987985

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Grooming skjer ikke bare på nettet: – Vi overser viktige varselsignaler

• 

  – Ukraina har et gedigent utvandringsproblem

• 

  Hvorfor statusjag blåser opp selvtilliten vår

• 

  Naturen bygges ned – men nye verktøy kan hjelpe

• 

  Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge

• 

  Slik kan kommunene redde naturen – før det er for sent

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER