Høye krav til foreldre ser ikke ut til å skremme folk fra å få barn
Forskere trodde at idealet om intensivt foreldreskap kunne gjøre folk mindre interessert i å få barn. Men de fant det motsatte.
– Foreldrerollen har blitt utmattende.
Dette sa forsker Raquel Herrero-Arias ved Universitetet i Bergen i en artikkel på forskning.no i 2024.
Herrero-Arias forsker på barn og foreldre. Hun og andre forskere ser tydelige tegn i tiden.
Den moderne familien er mye mer sentrert rundt barnas behov og deres følelser.
Dette gjelder ikke bare i Norge og Norden, men i de fleste vestlige land.
Mest lest
Alltid til stede for barna
Forskerne kaller det «intensivt foreldreskap».
Det handler blant annet om at foreldre hele tiden underholder barna sine. De er hele tiden til stede for dem. Og de kritiserer lærerne fordi barna deres ikke får god nok oppfølging.
Foreldrene er også på konstant jakt etter kunnskap om hva som kan gjøre dem til bedre foreldre.
De opplever at de er ansvarlige for om barnet lykkes eller mislykkes, både når det gjelder fysisk helse og kognitiv utvikling, mener Sunnee Billingsley og Stefanie Möllborn.
De to forskerne har et prosjekt om intensivt foreldreskap ved Stockholms universitet.
Mødrene betaler en høyere pris
De svenske forskerne har også undersøkt hva denne måten å være foreldre på betyr for foreldrenes helse.
I en tidligere studie fant de en sammenheng mellom intensivt foreldreskap og dårligere helse hos mødre, men ikke hos fedre.
Mødre som avviser idealet om intensivt foreldreskap, rapporterer om bedre helse enn dem som støtter det.
For fedre fant forskerne en sammenheng i motsatt retning.
Derfor hadde forskerne også en mistanke om at særlig kvinner kunne blitt mindre interessert i å få barn.
Ble overrasket over funnene
Nå har forskerne undersøkt om de høye kravene til foreldre, kan gi folk mindre lyst på barn.
Forskerne har analysert svar fra nær 3.400 svenske kvinner og menn. Deltakerne svarte på spørsmål om både foreldreskap og hvorvidt de ønsket seg barn.
Men resultatene var ikke som forventet.
– Å finne ut at forholdet faktisk er stikk motsatt var en stor overraskelse.
Det sier Billingsley i en pressemelding fra Stockholms universitet. Hun er professor i sosiologi ved universitetet.
Bare rundt tre prosent av deltakerne avviste idealet om intensivt foreldreskap.
Det var i denne gruppen det var minst sannsynlig å ønske seg barn.
Godtar kravene
Billingsley forklarer det med at en som har bestemt seg for å få barn, sannsynligvis har tenkt mye på saken. De har allerede begynt å ta til seg dagens rådende foreldreideal.
– Hvis du tenker på å få barn, ser du rundt deg og legger merke til hvordan foreldrekulturen ser ut akkurat nå.
Når du deretter bestemmer deg for å bli forelder, godtar du kravene som stilles til foreldre i dag, mener hun.
Ikke så overraskende likevel?
Fartein Ask Torvik er forsker ved Senter for fruktbarhet ved Folkehelseinstituttet. Han har lest den svenske studien.
– Resultatene er kanskje ikke så overraskende når man ser nærmere på hva forskerne har spurt om, sier han.
Når forskerne deler opp idealet i flere dimensjoner, blir nemlig bildet mer sammensatt.
– Forskerne har blant annet undersøkt om deltakerne mener barns behov bør komme foran foreldrenes, og at barn bør være i sentrum for oppmerksomheten. Det er særlig disse holdningene som henger sammen med et sterkere ønske om å få barn, mener Torvik.
Forskerne kan dermed først og fremst ha fanget opp hvor høyt folk verdsetter det å ha barn, mener han.
– Hvis du mener at barna skal komme først, er det kanskje ikke så overraskende at du ønsker deg barn.
Motsatt sammenheng
Forskerne har også spurt om hvor krevende det er å være foreldre.
Her fant de en sammenheng som gikk i motsatt retning.
– De som mener at barneoppdragelse er verdens mest krevende jobb, er litt mer tilbøyelige til å ønske å forbli barnløse, sier Torvik.
Idealet kan bli sterkere
Også blant dem som allerede hadde minst to barn, var de som støttet intensivt foreldreskap mer tilbøyelig til å ønske seg flere barn, ifølge den nye studien fra Sverige.
Forskerne bak studien mener at resultatene kan få konsekvenser på lengre sikt.
Når de som støtter intensivt foreldreskap også er mer tilbøyelige til å ønske seg flere barn, kan idealet bli enda sterkere blant fremtidens foreldre. Dette kan gjøre foreldrerollen enda mer krevende, skriver de i studien.
Fartein Ask Torvik mener vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner om utviklingen i fødselstallene.
– Dette er et interessant bidrag til diskusjonen om hvorfor vi får færre barn. Men det endelige svaret har vi ikke fått. Studien undersøker forskjellen mellom mennesker på ett bestemt tidspunkt, ikke hvordan holdninger og fødselstall endrer seg over flere tiår, påpeker han.
Kilde:
Sunnee Billingsley, Stefanie Mollborn og Gerda Neyer, Are Intensive Parenting Attitudes a Deterrent to Childbearing? Journal of Marriage and Family, August 2026.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.