Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Mange unge tror at de ikke er opptatt av politikk. Helt til læreren får dem til å tenke over sine egne liv
Elever kan bli bevisst på sin egen politiske identitet når de diskuterer saker de er opptatt av i klasserommet, mener forsker.
Elevene kobler ikke nødvendigvis det de har lært på skolen om det politiske systemet til saker de selv er engasjerte i, forklarer forsker.(Illustrasjonsfoto: Maskot / NTB)
– Det er viktig at vi
kommer så tett på elevene at vi finner deres spire til engasjement. Slik kan vi
få dem til å forstå at saker de allerede er opptatt av også er politiske, sier forsker Evy Jøsok.
Sammen med Anders G.
Kjøstvedt og Idunn Seland har hun intervjuet 34 elever på niende trinn på fire
norske ungdomsskoler.
Forsker Evy Jøsok mener det absolutt er mulig for skolen å jobbe med elevenes politiske identitet.(Foto: Siv Tonje S. Håkensen / OsloMet
Forskerne fant tre
forskjellige grupper blant elevene
Forskerne spurte elevene om deres politiske identitet og deltakelse i demokratiet.
Elever som både uttrykker at de deltar i demokratiet og at de har en politisk identitet.
Elever som uttrykker at de deltar i demokratiet uten å være klar over det selv, men som ikke har en klar politisk identitet.
Elever som uttrykker at de verken deltar i demokratiet eller har en politisk identitet.
Noen elever sier at de ikke er
opptatt av politikk
– Den andre gruppa
var klart størst, forteller Jøsok.
Denne gruppa av
elever sier selv at de ikke er interessert i politikk.
I samtalene med
forskerne, kom det imidlertid fram at de engasjerte seg i mange saker som
egentlig er politiske.
Ungdommene hadde
sterke meninger om ting som priser i skolekantina, at det koster for mye å
delta i idrett, eller at skoledagen er for lang. Noen hadde også deltatt aktivt
i lokaldemokratiet.
– En elev hadde for
eksempel påvirket lokalpolitikere for å øke frekvensen på lokale bussavganger,
slik at hun og vennene kunne reise til sentrum uten å bli kjørt av voksne, sier Jøsok.
Tenker på politikk
som knyttet til valg
Tidligere forskning
har pekt på en sammenheng mellom politisk identitet og demokratisk deltakelse
hos ungdom.
Funnene våre viser
at det ikke er en automatikk her, forklarer Jøsok. Noen ganger må lærere hjelpe
elevene til å forstå denne sammenhengen, utdyper hun.
I samtalene kom det
fram at elevene tenkte på politikk som noe som først og fremst var knyttet til
valg. Siden de selv var under 18 år, ble da politikk noe de ikke mente de
forholdt seg til.
– Elevene
kobler ikke nødvendigvis kunnskapen de har fått i samfunnsfagundervisningen om
det politiske systemet til saker de selv er engasjert i, sier Jøsok.
Lærere kan vise at politiske saker angår elevene
Jøsok tenker at
samfunnsfaglærere bør være bevisst på de tre ulike gruppene av elever, og
særlig jobbe med de som mangler en politisk identitet.
Annonse
Å ta opp saker som
elevene allerede er engasjert i, kan være en god strategi. Læreren kan også
vise fram politiske saker som er relevante for hverdagen til elevene, mener Jøsok.
– For
eksempel ved å snakke om at det foregår barnearbeid i utvinning av metall som
finnes i mobiltelefonene deres. Et annet eksempel kan være å snakke om hvordan
sminken de bruker blir fremstilt og testet, sier hun.
Jøsok mener det
absolutt er mulig for skolen å jobbe med elevenes politiske identitet.
– Politikk som begrep
kan være fremmed for dem. Men det ligger et stort potensial i å åpne opp
undervisningen i samfunnsfag og vise elevene at politiske saker er noe som
berører dem selv, de de er glade i og samfunnet rundt dem, sier hun.
