Viltpåkjørsler er et stort problem for trafikksikkerhet, samfunnsøkonomi og dyreliv.
Nye veier og jernbaner deler opp leveområdene. Dermed øker risikoen for trafikkulykker.
– Mye av systemet er bygget opp rundt å håndtere påkjørsler i etterkant, fremfor forebygging, sier forsker Gunhild Svaboe.(Foto: SINTEF)
– Tradisjonelle tiltak som viltgjerder og viltoverganger er kostbare og har varierende effekt. Derfor utforsker vi nye, mer fleksible løsninger for å forebygge påkjørsler, sier forsker Gunnhild Svaboe i Sintef.
I et forskningsprosjekt har hun og kollegaene kartlagt hvem som jobber med feltet og hva slags kunnskap som finnes.
Målet er å utvikle nye løsninger for oppdagelse og varsling av vilt.
Mange involverte, fragmentert ansvar
Kartleggingen viser at mange arbeider med viltpåkjørsler. Statens vegvesen, Bane NOR, bilprodusenter, droneselskaper, kommuner og Landbruksdirektoratet er noen av disse.
– Men ansvarsforhold, kunnskap og datakilder er fragmentert mellom forskning, intresseorganisasjoner, industri og offentlige myndigheter, sier Svaboe.
Det er mye som gjør at feltet er spredt og lite samordnet:
Både historiske data og sanntidsdata viser hvor og når dyr beveger seg langs vei og jernbane.
Ikke alle data blir delt
Dette handler om tall for viltbestander, registrerte påkjørsler, kjøretøydata, sensorer og rapportering fra brukere.
Historiske data gjør det mulig å beregne risiko for vilt i et område.
Sanntidsdata gir oversikt med én gang. Dyr kan oppdages raskt, og trafikanter kan få varsel i tide.
Forskerne ser at både kvalitet og tilgjengelighet på disse ulike dataene er av varierende kvalitet.
Det mangler standarder. Ikke alle data blir delt. Dermed blir det krevende å lage gode, helhetlige løsninger.
Vi må forebygge mer
– Mye av systemet er bygget opp rundt å håndtere påkjørsler i etterkant, fremfor forebygging gjennom tidlig deteksjon og presis varsling, sier Svaboe.
Annonse
Det er ulike utfordringer knyttet til varsling på vei og jernbane. Et tog har for eksempel mye lengre bremselengde enn en bil og kan ikke svinge unna.
Når lokføreren ser elgen, er det ofte for sent.
En løsning som er testet på jernbanen, er å bruke lyd for å skremme bort dyr før toget kommer.
Er det mulig å få bilen og veien til å «snakke sammen»?
Menneskestemmer viste seg å være mer effektivt en tuting for å skremme dyra.
En bil kan både bremse og svinge unna. Samtidig er det vanskeligere å varsle bilførere direkte enn togførere.
I dag er skilting derfor det viktigste tiltaket for varsling på vei.
– En mulig løsning kan være å sende direkte varsler om dyr til alle biler i et område. Men det krever at bilene og veien «snakker sammen» ved hjelp av datadeling, sier forskeren.
Dyrene venner seg til lyd og trafikk
Forskerne fant også utfordringer knyttet til hvordan dyr reagerer på trafikk. Vilt kan venne seg til lyd og lys over tid.
Dyr reagerer også ulikt på tiltak som droner og varselslyder. Dette gjør det vanskelig å finne løsninger som virker godt over tid.
Annonse
Samtidig mener forskerne at ny teknologi kan gi bedre varsling og færre viltpåkjørsler.
Sensorer, kjøretøydata, kommunikasjonssystemer og droner kan bli viktige verktøy.
Forskerne mener at slik teknologi må brukes på en måte som tar hensyn til både trafikksikkerhet og dyrevelferd.
– Et viktig grep fremover vil være å etablere mer strukturerte samarbeidsformer og tydelige rammer for datadeling. Målet er at tilgjengelig kunnskap og teknologi kan utnyttes bedre i arbeidet med å redusere viltpåkjørsler, sier Svaboe.
Tall fra SSB viser at 9.350 hjortedyr døde på grunn av påkjørsel i jaktåret 2024/2025.
I prosjektet WILDETECT undersøker forskere om nye løsninger kan styrke trafikksikkerheten og redusere ulykker. Norges forskningsråd har bevilget 10 millioner kroner til prosjektet.
Partnere: Sintef (prosjektleder), NINA (Norsk Institutt for naturforskning), Høgskulen på Vestlandet og Statens vegvesen.
