Kan kunst skape omsorg og støtte når livet er vanskelig?

– En gutt var sint og frustrert. Han plukket opp et ark, brettet det til et papirfly og kastet det ut i rommet. For meg illustrerer dette kjernen i prosjektet: Små, enkle handlinger kan romme store ressurser, sier Wolfgang Schmid. 

Han er professor i musikkterapi ved Griegakademiet, og leder for forskningsprosjektet IMAGINE sammen med forsker Maren Metell. 

Her utforsker de hvordan kunst kan brukes til å håndtere sorg.

Fra livets slutt til hverdagslivets floker 

Det startet som forskning på palliativ omsorg og hvordan mennesker bruker musikk når livet går mot slutten.

I dag har forskerne utvidet perspektivet for å inkludere flere grupper og flere faser i livet som kan være vanskelige. 

Forskerne stiller gjennomgående et enkelt spørsmål: Hvilke ressurser bor i hver enkelt av oss?   

De utforsker hvordan skapende arbeid, kombinert med refleksjon og samtale, kan utvikle nye måter å vise omsorg på.  

Gjennom kunstneriske verksteder inviteres ulike grupper til å uttrykke seg om krevende situasjoner ved hjelp av materialer som tegning, musikk, leire og papir. 

Mat og kjæledyr populært

Under Festspillene i Bergen kunne barn for andre år på rad delta på åpne verksteder, der de lager kunst og fortellinger sammen med forskerne. 

Til sammen har over 400 barn vært innom verkstedet på Torgallmenningen i løpet av festivaldagene og formet, farget, spilt og lekt. 

Forskerne forteller at mat, kjæledyr og regnbuer går igjen når barn skal uttrykke omsorg.

Ikke gjøre det større enn det er  

– Forandringer trenger ikke å være så store og eksistensielle. Det kan være endringer i hverdagen – at du mister noe, må bytte skole, eller gruer deg til noe, sier Schmid. 

De samme verktøyene som brukes i hverdagslige kriser kan også brukes når livet virkelig er vanskelig, mener forskerne.  

– Vi snakker ofte om de store krisene i livet bak lukkede dører. Samtidig vet vi at barn får med seg hva som skjer. 

Schmid forklarer at deres tilnærming er å ikke spørre om krisen med én gang, fordi de ønsker å unngå å gjøre situasjonen større enn den er.

Han understreker at det er viktigere å anerkjenne det som skjer og heller spørre hva personen selv kan gjøre, og hva de som er til stede i rommet kan få til sammen.

Kunst som språk 

Kunst gir også mulighet til å uttrykke seg uten språk. Det er spesielt viktig for dem ikke kan eller vil sette ord på det de opplever, forklarer forskerne.

– Kanskje det litt tilbakeholdne barnet som ikke har norsk som morsmål, plutselig reiser seg og danser eller synger en sang. Da får både lærere og elever se hverandre på nye måter, sier forsker Maren Metell. 

Erfaringene fra prosjektet tyder på at det å skape noe sammen i en gruppe har egenverdi. 

Gjennom samarbeidet lærer de og inspirerer hverandre til å finne nye måter å forstå seg selv og andre på, forklarer Metell.

Gir nye perspektiver i helseutdanning 

Forskerne i prosjektet samarbeider også med studenter ved Senter for tverrfaglig helseprofesjonsutdanning.

Her ser forskerne at studentene ofte har klare forestillinger om omsorg. Gjennom oppgaver der de designer et sykehusrom ved hjelp av kunstig intelligens, får de utforske dette på nye måter. 

– Erfaringene tyder på at selv enkle valg som belysning, farger og møbler kan bidra til en opplevelse av trygghet, handlekraft og eierskap, også i møte med alvorlig sykdom og livets siste fase, sier Metell.

Studentene fremhevet også behovet for tverrfaglig samarbeid for å se hele mennesket. Samtidig kan refleksjoner over egne ønsker for livets slutt gjøre dem bedre rustet til å møte pasienter med forståelse og omsorg.  

Schmid og Metell tror overføringsverdien for helsefagutdanningene er stor, siden metoden er enkel og lite ressurskrevende.  

Omsorg som felles ansvar 

Forskerne mener prosjektet også peker mot en bredere forståelse av omsorg.

– Hvis vi ikke åpner for at mennesker kan bidra med egne erfaringer og perspektiver, går vi glipp av taus og glemt kunnskap og av viktige ressurser. Dette handler om et demokratisk prinsipp. Omsorg er ikke bare noe profesjonene tilbyr, men noe vi skaper sammen, sier Schmid.

Prosjektet kobles blant annet til internasjonale initiativer som Compassionate communities. Et medfølende lokalsamfunn er et fellesskap der folk støtter og hjelper hverandre når noen er syke, sørger eller opplever vanskelige tider.

Målet er altså å styrke fellesskapets rolle i omsorg. Nabolag og fysiske omgivelser kan bidra til helse, tilhørighet og støtte på tvers av generasjoner.  

Forskerne er i gang med å utvikle en digital ressursbank, et slags bibliotek. Dette skal være gratis og etter hvert kunne tas i bruk av skoler, familier og lokalsamfunn. 

– Vi har stor tro på at fellesskapet i seg selv aktiverer noe i folk. Plutselig oppstår det ideer, og folk ser at de ikke står alene. Prosessen er det viktige, ikke produktet, sier Schmid. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Interiøret påvirker deg: – Utformingen av sykehusrom påvirker hvor raskt du blir frisk

• 

  Ny forskning knuser myten om den tause, sterke mannen

• 

  Før døde de fleste hjemme. Nå dør de fleste på sykehus. Samtidig gjør dagens pårørende døden mer personlig

• 

  En brutal felttur ga forskerne ny innsikt i arktiske vintre

• 

  Disse tingene kan avsløre hvilket parti du støtter

• 

  Forsker oppdaget at migranter levde mer stabile liv i USA enn i Norge

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER