Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Mange elever har usedvanlig høy intelligens.
– Dersom disse barna blir sittende å kjede seg på barneskolen, får de ingen mestringsfølelse
«Du må ikke la gutten tro at han er noe spesielt.» Slik tenkte moren først da hun fikk vite at sønnen med adferdsproblemer var så evnerik. Også forskeren som ville hjelpe, traff janteloven.
– Her er det ekstra vanskelig å tilpasse undervisningen, sier professor Ella Idsøe.
I flere år har forskeren jobbet målrettet for å bedre ressursene for barn med stort læringspotensial. Det har gjort at hun har møtt mange skjebner og fortvilte foreldre.
En av samtalene gjorde ekstra inntrykk. Moren til en ni år gammel gutt som hadde vist adferdsproblemer på skolen ringte henne.
– Etter utredninger ble det klart at gutten hadde usedvanlig høy intelligens. Da moren fikk dette bekreftet, var reaksjonen fra hennes egen mor at hun ikke måtte la gutten tro at han var noe spesielt, forteller Idsøe.
Janteloven står sterkt
Hun var mer opptatt av at gutten skulle få seg venner og passe inn i klassen.
– Reaksjonen hennes var at gutten ikke skulle få noen tilpasning eller spesielle tilbud. Det var så viktig for henne at gutten skulle være lik de andre barna, sier Idsøe.
Hun er en av Norges fremste eksperter på barn med stort læringspotensial.
Hun forteller at denne samtalen ikke er unik.
– Janteloven står veldig sterkt her i Norge. Dessverre har det vært en tanke at de flinke barna skal klare seg selv. Det har vært mer vanlig å konsentrere ressursene på de barna som ikke presterer så høyt, sier Idsøe.
Hun har nylig har lansert en ny nettressurs for tilpasset opplæring for barn og unge med stort læringspotensial.
– Nytt nettsted
Idsøe jobber ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Sammen med Oslo kommune har hun lansert nettsiden «Barn og unge med stort læringspotensial».
Hun understreker at alle barn i Norge har rett på tilpasset undervisning. Elever med stort læringspotensial utgjør så mye som 10-15 prosent av elevmassen.
– Ofte får de ikke tilpasset opplæring slik de har krav på. Noen ganger tenker man kanskje at de flinke elevene klarer seg selv. Andre ganger kan kjedsomheten slå ut i uro hos eleven. Da blir de gjerne oppfattet som problemelever, sier hun.
Evnerike kan ende opp som late
Idsøe har også sett eksempler der evnerike barn rett og slett dropper ut av skolen fordi de ikke lærer gode studieteknikker, eller selvregulert læring.
– Det er faktisk sånn at disse barna kan bli late og gjør minst mulig på skolen hvis de ikke har fått utfordringer på sitt nivå. Det faglige blir for lett, og de trenger ikke å anstrenge seg eller gjøre en stor innsats. Dermed kommer de inn i en ond sirkel, og når de kommer opp på videregående skole blir det for tøffe arbeidskrav, forteller Idsøe.
Idsøe viser til forsking fra Nederland som peker på at så mange som 20 prosent av de evnerike barna underpresterer på skolen.
Idsøe har sett flere eksempler der evnerike elever rett og slett gir opp skolegangen.
– Dersom disse barna blir sittende å kjede seg på barneskolen så får de ingen mestringsfølelse. Dermed lærer de aldri selvregulert læring og de ender opp som late elever.
Noen kan til og med droppe ut av videregående
Da er det lett å droppe ut fra videregående skole. Særlig kan det være vanskelig dersom man opplever ensomhet. Det sosiale spiller også inn, utdyper forskeren.
– Det kan være vondt å være annerledes, påpeker Idsøe.
Hun mener det ikke gjøres nok for disse barna, selv om det har blitt noen bedringer.
Det er noen tiltak, hovedsakelig innenfor realfag. Det er blant annet blitt opprettet sju talentsentre i realfag på forskjellige steder i Norge. Dette er en satsing for elever fra 5. til 10. trinn i grunnskolen.
– Noen elever får sine første venner på disse talentsentrene.
Barna elsker utfordringer
Idsøe håper den nye nettsiden kan bli en ressurs for lærere i møte med evnerike elever.
– På nettsiden er det innhold som skal hjelpe lærere til å identifisere disse elevene. Det er også undervisningsopplegg og eksempler på oppgaver. Det er viktig å jobbe for at flest lærere får kunnskap og kompetanse om dette. Disse barna elsker faglige utfordringer, forteller Idsøe.
Iblant holder det å gi eleven noen ekstra oppgaver som er mer utforskende.
– Det kan være oppgaver som er mer abstrakte, komplekse og tverrfaglige. Hva er du interessert i, og hvordan liker du å lære? Dette er spørsmål vi bør stille elevene, sier hun.
Skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) ønsker den nye nettressursen velkommen.
– Vi har kanskje ikke vært gode nok til å legge til rette for de evnerike barna. Det er gjerne de barna som strever som får mest oppmerksomhet. For meg som byråd er det viktig å jobbe for at alle elever får tilpasset undervisning uavhengig av utgangspunkt. Vi håper denne nettsiden også tas i bruk utenfor Oslos grenser, sier Midtgarden.
Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Solveig Kristensen håper også at satsingen på de evnerike barna på sikt kan bidra til økt rekruttering til realfagene.
– Vi håper denne satsingen bidrar til økt læringslyst og kunnskapsglede. Så vil tiden vise om det vil få flere til å velge realfag, sa Kristensen da den nye nettsiden ble lansert.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
