Det blir gjort stadig mer forskning på seksuell trakassering i arbeidslivet. Spesielt etter #Meetoo-kampanjen i 2017 har temaet blitt mye mer synlig i samfunnet.

Men innenfor idretten er det fremdeles begrenset kunnskap.

I 1999 gjennomførte professorene Kari Fasting og Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole (NIH) en studie som viste at én av fire kvinnelige toppidrettsutøvere har opplevd seksuell trakassering eller overgrep.

– Vi har den dag i dag svært liten kunnskap og forskning på hvor mange som sier de har opplevd seksuell trakassering i norsk idrett, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

Seksuell trakassering er en subjektiv opplevelse

Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet defineres seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, til simulering av seksuelle bevegelser, klåing, tafsing, berøring til overgrep. Visning av bilder og videoer med seksualisert innhold vil også omfattes.»

– Det viktige er at dette er en subjektiv opplevelse. Det spiller derfor ingen rolle hvilken hensikt vedkommende som utførte den uønskede handlingen hadde, sier doktorgradsstipendiat Nina Sølvberg.

Sølvberg forsker på seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet blant elever på toppidrettsgymnas og i ordinære videregående skoler i Norge. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Norske Kvinners Sanitetsforening.

Får skyldfølelse

– Mange som blir utsatt for seksuell trakassering, får en form for skyldfølelse, og de tør ikke rapportere om hendelsene til sine nærmeste, forteller Sundgot-Borgen.

Ett eksempel er treneren som mente den unge utøveren hadde initiert ønske om besøk på hotellrommet. Hun hadde lagt fra seg jakken utenfor rommet der hun bodde mens de var på samling.

– Utøveren ble dermed pålagt en skyldfølelse, noe som ledet til at treneren etter hvert begikk seksuelle overgrep mot denne kvinnen.

Doblet antall henvendelser

Norges idrettsforbund (NIF) har i flere år jobbet målrettet mot seksuell trakassering og overgrep i idretten, blant annet med utarbeidelse av egne retningslinjer og #starttotalk-kampanjen.

Fra 2017 og frem til 2020 fikk NIF en dobling i antall henvendelser om seksuell trakassering og overgrep. Ifølge NRK.no får NIF mellom to til ti henvendelser i måneden.

Sundgot-Borgen mener noe av årsaken til den økende rapporteringen skyldes enkelttilfeller og det faktum at noen tør å stå fram med sin historie.

– Dessverre er det mange som ikke tør stå frem før de er ferdige med karrieren sin. Vi ser også at det er altfor mange tilfeller der utøvere har meldt fra, men der bekymringen har havnet rett i søppelbøtta. Dessverre.

Lite kjent mulighet for hjelp

Nina Sølvberg mener det er viktig med forbilder som tør å fortelle sine historier.

– Forhåpentligvis følger de andre etter. Det kan resultere i at unge utøvere endelig tør å si fra til foreldre, helsesykepleier eller en venn. På den måten kan de få hjelp.

NIF har utviklet en egen nettside der utøvere kan melde fra om uønskede hendelser. Her finner de samtidig retningslinjer, filmer, veiledere og informasjonsmateriell.

Ifølge Sundgot-Borgen vet altfor få om denne muligheten for å få hjelp.

– Utfordringen er at for få vet om dette systemet og hvordan det skal brukes. Når noen da opplever at det å melde fra faktisk ikke får konsekvenser, ja da så står vi på stedet hvil.

Ingen lik definisjon av begreper mellom land

Den største utfordringen for forskning rundt seksuell trakassering handler om metode. Det finnes nemlig ingen lik definisjon av begrepet seksuell trakassering på tvers av landegrenser.

Uten en felles enighet om begrepet er det vanskelig å sammenlikne internasjonale studier blant annet for antall personer som har opplevd slike uønskede hendelser.

Sølvberg påpeker at det også mangler studier over tid:

– De fleste studiene er tverrsnittstudier hvor de undersøker en gruppe her og nå. Her vil vår studie komme godt ut fordi vi skal følge opp de samme utøverne over tid. Vi kan se hvordan fenomenet utvikler seg. Vi ser at det er et behov for slike studier, samtidig som det er et behov for studier på forebyggende tiltak, sier Nina Sølvberg.

Sammen med Jorunn Sundgot-Borgen har hun gjestet NIH-podden for å snakke om seksuell trakassering i idretten.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Ungdomstrenarar må passe på: – Tre kampar i veka for mykje

• 

  Nye tal: Svært mange norske barn trenar kvar veke, men idretten fangar ikkje opp dei som treng det mest

• 

  Barn som er mykje ute i naturen i barnehagen, får betre konsentrasjon

• 

  Trening i puberteten: – Leik meir og vent med kondisjonstrening

• 

  Unge ishockeyspelarar opplever sosialt press: – Skal ignorere smerte

• 

  Seks tips til deg som vil få betre langrennsteknikk

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER