– Jeg har ikke tenkt så mye på hvordan Ås har forandra seg. Det er ikke noe jeg går og tenker på i hverdagen. Men nå har jeg lært mye om hvordan ting har forandra seg her jeg bor, sier Hannah Stensrud Boccio.

Hannah går sammen med Erle Lagethon Spetz i klasse 10B på Ås ungdomsskole. 

I anledning skolens 60-års jubileum har de vært med på et samarbeidsprosjekt mellom skolen og NIBIO. 

Elevene prøvde å ta nøyaktig like bilder som på 60-tallet

En viktig del av prosjektet har vært å bruke såkalt refotografering for å dokumentere og reflektere over endringer. 

Det innebærer at elevene har funnet lokale bilder fra 1960-tallet og prøvd å ta nøyaktig like bilder på samme sted i nåtid – med egen mobiltelefon. 

De har også gjennomført intervjuer og lest seg opp på ulike temaer.

De fikk grundig opplæring i folkeforskning

Før gruppene ble sluppet av gårde på egenhånd, fikk de grundig opplæring av rådgiver Oskar Puschmann i NIBIO. Han er landskapsgeograf og fotograf, og har dokumentert landskapsendringer med kameraet sitt i en mannsalder.

– Alle elevene ved ungdomsskolen ble delt inn i grupper. Så fikk de opplæring av oss før de fikk i gang med prosjektet, forteller Puschmann, som er imponert over hva de har fått til.

Om prosjektet og folkeforskning

Gjennom prosjektet har forskerene tilrettelagt en forskningsmetode til bruk av skolelever, kalt folkeforskning.

I folkeforskning deltar vanlige folk som ikke er forskere i aktiviteter som gir ny kunnskap.

Les hva Forskningsrådet skriver om folkeforskning som metode her. 

Prosjektet «Tilbakeblikk – norske landskap i endring» startet opp i 1998. I løpet av fem år ble 130 tilfeldig utvalgte jordbruksområder på en kvadratkilometer fotografert, fra Vadsø i nord til Lista i sør. 

Mange av områdene er siden blitt oppsøkt igjen og refotografert. Siden 2002 er det også blitt refotografert mange eldre landskapsbilder. 

Oskar Puschmann er primus motor for prosjektet. Norsk Folkemuseum er en av prosjektets viktigste samarbeidspartnere. 

Les mer om prosjektet her.

Hvordan refotografere musikk?

Gruppa til Hannah og Erle skulle sammenlikne dagens musikk med populærmusikk fra 1960-tallet.

– Vi måtte ha et bilde som passet til temaet vi hadde fått utdelt. Temaet vårt var musikk. Det var ikke det letteste temaet å refotografere, men vi valgte kulturskolen, for de har mye musikk, sier Erle.

– Det var interessant å se hvor mange gamle bilder det faktisk finnes av Ås. Det var morsomt å finne gamle bilder som vi vet hvor er og vi tenker – å, ja, det var sånn det bygget så ut før. Vi brukte noen timer før vi fant et bra bilde av kulturskolen fra 1960-tallet, men det var spennende.

Ved hjelp av et rutenett over det gamle bildet og på mobiltelefonens kamera, var neste utfordring å ta et nytt bilde som var mest mulig likt det gamle. Jentene klatret opp på en benk og en statue før de havnet inni en busk i jakten på rett vinkel.

– Det var ikke så lett som man skulle trodd. Men jeg tror vi fikk det ganske likt til slutt. Dette var gøy, sier Erle.

Refleksjoner over et bildepar

Ungdommene har gjort seg mange tanker i løpet av prosjektuka.

– Det er litt annerledes arbeid. Vi får se noe med egne øyne og se det på ekte. Det er en annen måte å lære på. Vi kan vise veldig mange ulike ting. Dessuten er det mer kreativt, sier Hannah.

– Jeg tror det er mange som legger mye mer inn i dette. Det var noe nytt og ikke bare den samme måten å jobbe på. Powerpoint har vi lagd før, liksom, legger Erle til.

Hannah har ikke bare jobbet med bilder, hun har også intervjuet besteforeldrene sine. Hva hørte de på da de var unge?

– De fortalte om Beatles, Rolling Stones, Simon & Garfunkel og The Monkeys, om LP-plater og Radio Luxembourg, forteller hun.

Elevene laget en film

– Og så fortalte besteforeldrene mine at det var mange protestlåter. Blant annet på grunn av Vietnamkrigen. Musikken ble i stor gard preget av samfunnet på den tiden den ble laget. Man kan bruke musikk til å kritisere samfunnet, sier Hannah.

– Det er også mange tidløse temaer i musikk som også var relevante for 60 år siden, sånn som kjærlighet, men produksjonen og hvordan man spiller inn og lager sanger har forandra seg mye, sier hun.

Gruppa til Hannah og Erle presenterte prosjektet og refotograferingen av kulturskolen i en film.

Lærere mener metoden kan brukes i flere fag

Både rektor, inspektør og lærere ved Ås ungdomsskole har mye positivt å si, selv om de innrømmer at det har vært krevende å gjennomføre et så stort prosjekt. Alle elever har vært involvert samtidig, timeplanen har vært oppløst og metoden har vært ny.

– Temaprosjekter er krevende, og man føler at man ikke har helt kontroll, men jeg tror mange av lærerne har vært overrasket når de har sett resultatene, og hvor mye elevene har reflektert over det de har sett og gjort, sier Merethe Ramm von der Fehr, faglærer ved Ås ungdomsskole.

– Refotograferingen gjorde at vi fikk med flere av elevene. Det at de skulle prøve å få det nye bildet helt likt som det gamle, gjorde også at de så og fikk øvd seg på andre ting og opplevde at nøyaktighet gir resultater, sier hun videre.

Faglæreren tenker i ettertid at refotografering egner seg minst like godt som et verktøy inn i ulike fag som i store, tverrfaglige prosjekter.

– Som metode er refotografering veldig fint. Det kan brukes innenfor veldig mange fag, for eksempel temaer om teknologi, historie, religion og mat. Det er en veldig fin innfallsvinkel til refleksjon. Dette er noe som fungerer. Jeg vil ta det med meg videre, og jeg vil anbefale andre å ta det i bruk.

Hva når de blir forvaltere eller politikere?

Oskar Puschmann er opptatt av at endringer i omgivelsene våre forteller en historie vi ikke må glemme. 

Når vi refotograferer et gammelt bilde, må vi studere motivet nøye, både slik det var og slik det er nå, forklarer Puschmann. 

Det er et unikt utgangspunkt for ettertanke, refleksjon og nysgjerrighet, mener han. Folk ser ting de kanskje har tatt for gitt, og oppdager verdien i å ta vare på det som var.

– Jeg har jobbet med verdiene i kulturlandskap og natur hele mitt voksne liv. Jeg har dokumentert bygninger som forfaller, matjord som blir bygget ned eller gror igjen, men også landskap som blir skjøttet og tatt vare på for ettertiden. Hvis neste generasjon ikke lærer om det, hvordan skal vi da forvente at de skal bry seg når de blir forvaltere eller politikere, spør Oskar Puschmann.

– Dette er min største bekymring, sier han.

Må undervise på ungdommens premisser

Fram til nå har det blitt bevilget penger til bevaring fordi de fleste er enige om at dette er ting vi skal ta vare på, forklarer han.

– Samtidig er det en kjensgjerning at dersom dagens seniorer, meg selv inkludert, skal kunne overføre både fagkunnskap og kulturverdier til nye generasjoner, må det i større grad skje på ungdommens sosiale og teknologiske premisser. Det er det vi har prøvd å få til her, og det ser ut som det fungerer, sier Puschmann.

Tre veiledere blir tilgjengelige for alle

Som en del av prosjektet har det blitt utarbeidet tre korte veiledere som blant annet beskriver i detalj hvordan man går fram for å refotografere motivet på et gammelt bilde. 

Elever og lærere har gitt tilbakemeldinger og vært med på å gjøre forklaringene så lettforståelige som mulig. Veilederne blir snart tilgjengelige for alle.

– Nå håper vi at mange flere, både unge og eldre, tar utfordringen og prøver seg på refotografering, oppfordrer Puschmann.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Magisk plante skapar både glede og konflikt

• 

  Skogen sluttet å vokse: Slik vil skogforskerne løse mysteriet

• 

  Derfor er det bra å ha hest på bygda

• 

  Disse bærene er store, fyldige og søte

• 

  Her trivst gulrøtene best

• 

  Slik ble øl laga allerede før vikingtida: ­­– Ingen andre nordiske land har kveik

Du finner flere artikler fra NIBIO her.