Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Anne-Cath. Vestly debuterte i Lørdagsbarnetimen på NRK radio i 1946 og skrev rundt 50 bøker i perioden 1953–2004.(Foto: Elin Prøysen)
Anne-Cath. Vestly: Hun var barnas talsperson og fornyet norsk barnelitteratur
Med bøker som Ole Aleksander Filibom-bom-bom og Mormor og de åtte ungene fornyet Anne-Cath. Vestly norsk barnelitteratur. Men er hun fremdeles aktuell?
– Min erfaring er at barn synes det er eksotisk og
spennende å lese om en tid da ting var annerledes. De synes for eksempel at det
er helt merkelig at personene i Anne-Cath. Vestlys bøker ikke har telefon, men
må stå i kø for å ringe fra en telefonkiosk.
Det sier forsker Agnes-Margrethe Bjorvand ved Universitetet i Agder (UiA).
Sammen med UiA-forskerne Siv-Terese Omland og Cecilie Takle er hun redaktør for en ny fagbok om forfatterskapet til Vestly.
Der
presenteres tolv analyser av forfatterskapet. De fleste artiklene er skrevet av
forskere ved UiA.
Nyskapende trekk ved forfatterskapet
En
artikkel dreier seg om hvordan hennes erfaring som skuespiller påvirket
skrivingen. En annen om hvordan det å snakke i radio og skrive noveller formet
skrivemåten hennes.
Flere av artiklene dveler ved det forskerne vurderer som
nyskapende trekk ved forfatterskapet, for eksempel at:
Barnet er et fullt utviklet menneske og en selvstendig aktør.
Handlingen i barnelitteraturen finner sted i drabantbyen og byen.
Barnets lek og lekens betydning oppvurderes.
Barnets fantasi og evne til livsmestring oppvurderes.
50
bøker med barna i hovedrollen
Anne-Cath.
Vestly debuterte i Lørdagsbarnetimen på NRK radio i 1946 med hørespill. Det
store gjennombruddet kom med boken om Ole Aleksander Filibom-bom-bom i
1953.
Gjennom
NRK-serien Barnetimen for de minste og rundt 50 bøker frem til 2004 introduserte hun nye perspektiver på barn og barndom og familie- og
samfunnsliv.
Bjorvand mener Anne-Cath. Vestly fortsatt er relevant.
– Vestlys barn lever i en tid der man må spare til ting
man ønsker seg. De lever nøkterne liv. Og polariseringen i dagens samfunn, der det
blir større forskjeller mellom barn som ikke har råd til noe og barn som får det
meste de peker på, har gitt bøkene en ny relevans, sier Bjorvand.
Barn skal både høres og synes
Hun forteller at bøkene til Vestly først og fremst passer aller best for aldersgruppa fire til sju år. Det varierer litt
fra serie til serie og hvor gammel hovedpersonen i bokserien er. Barn liker
best å lese om noen som er like gamle som eller litt eldre enn seg selv, sier
Bjorvand.
– Hva
er det nye i Anne-Cath. Vestlys syn på barn og barndommen?
– Da Anne-Cath. Vestly begynte å
fortelle i Barnetimen for de minste, var det rådende barnesynet at «barn skal
ses, men ikke høres». Det synet på barn delte ikke Vestly.
Bjorvand forteller videre at i Vestlys bøker tas barn på alvor. Barna er en viktig del
av samfunnet og demokratiet. De blir respektert på lik linje med de voksne. De
får ansvar, de lyttes til, og de anerkjennes. Barna blir sett på som likeverdige
med voksne.
Annonse
Derfor får de også lov til å bidra til fellesskapet og
hjelpe til på sin måte.
Et eksempel er da Aurora og
pappa er på helsestasjonen med lille Sokrates. Her er far og datter
likeverdige. Pappa spør Aurora om råd, og Aurora forstår at pappa er redd for
sprøyter.
Ønsket å oppdra de voksne
– Hvilke
temaer, ideer og verdier kjennetegner bøkene?
– Alle bøkene handler om det å være menneske, et menneske
som lærer å samhandle med de rundt seg. Bøkene er fundert på verdier som
fellesskap, respekt for andre mennesker, likestilling og det at alle fortjener
en ny sjanse.
Vestly var veldig opptatt av at vi voksne må være ærlige
med barn. Vi må tørre å fortelle barn sannheten, men selvsagt på en måte barn
forstår.
For barn blir redde hvis de ikke forstår de valgene vi voksne tar.
Dette var noe Vestly selv hadde erfart. Familien hennes flyttet mye da hun
var barn. Da de voksne glemte å forklare hvorfor de flyttet, ble dette noe
skummelt.
– Vil
du si at Anne-Cath. Vestly prøver å oppdra leserne sine ved sin nye holdning
til barn, lek, fantasi og samarbeid mellom barn og voksne?
– Jeg har en klar oppfatning av at
Vestly ønsker å oppdra voksne med bøkene sine. For eksempel er de fleste
foreldrene i bøkene veldig mye mer tålmodige enn virkelighetens foreldre klarer
å være. På det punktet fremstilles de voksne som forbilder for hvordan vi voksne skal behandle og snakke med barn.
Vestly var mer enn en forfatter
– Hva
var viktigst for Vestly, budskapet eller underholdningen?
– Jeg tror at
Vestly ønsket å både glede, underholde og trøste barn med bøkene. Hun skrev i
en bok fra 1995 at bøkene hennes inneholdt «litt virkelighet, litt drøm og
lengsel, litt fortvilelse og mye glede». Hun har nok først og fremst villet
underholde og gi barn gode opplevelser.
Annonse
– Dere
skriver at Vestly er «dronningen av norsk barnelitteratur». Hva
innebærer egentlig det?
– Det
handler både om at hun skrev mye og om mange temaer. Hun skrev og fortalte for
barn i over 50 år. Hun var med på å få fart på barnelitteraturen etter andre verdenskrig. Anne-Cath. Vestly var også mye mer enn forfatter. Hun var en
kulturpersonlighet og en autoritet man lyttet til. Det var forventet at hun
hadde meninger om mangt og meget.
Paralleller til Astrid Lindgren
Bjorvand sier det er
vanskelig å peke på enkeltforfattere som er påvirket av henne, men det er ingen
tvil om at hun har vært et viktig forbilde for mange forfattere. Både i fremstilling av barn og hva man kan skrive om for barn.
– Vestly mente,
i likhet med den svenske forfatteren Astrid Lindgren, at man kan skrive for barn om
alt og alle temaer. Men man må bruke ord som barn forstår. Og jeg tror ganske
sikkert at Vestly har bidratt til at både forfattere og andre har fått en bedre
forståelse for barns måte å være i verden på, sier hun.
– Hvis
foreldre og besteforeldre i dag vil lese Vestly-bøker for barna, hvor bør de
begynne?
– Begynn med de bøkene du selv har likt. Voksne blir
bedre formidlere hvis vi selv liker boken vi leser høyt. Dessuten kan det være
lurt velge en serie som har en hovedperson på omtrent samme alder som den man
skal lese for.
Forskeren anbefaler å velge bøkene om Ole Aleksander eller Lillebror for 4-5-åringen og
Guro eller Aurora for 6-7-åringen. Alle
norske barn bør få bli kjent med for eksempel Lillebror og Knerten og mormor og
de åtte ungene.
Fortsatt aktuelle temaer
Forskerne som har bidratt i denne artikkelsamlinga, er enige om
at forfatterskapet byr på mye spennende materiale også for fremtidige artikler,
bachelor- eller masteroppgaver.
– Hva
er de viktigste nye perspektivene som kommer frem om Anne-Cath. Vestlys bøker i
den nye artikkelsamlingen dere har skrevet?
– Det har blitt forsket forbausende lite på Vestlys
forfatterskap fram til nå. Sånn sett er denne antologien et viktig bidrag.
Blant annet bidrar vi med dagsaktuelle perspektiver som mangfold,
bærekraft og livsmestring. Det er i dag sentrale perspektiver for arbeid i både
barnehage og skole, sier Bjorvand.
Annonse
Referanse:
Agnes-Margrethe
Bjorvand, Siv-Terese
Omland og Cecilie Takle (red.): Anne-Cath. Vestly: Nye lesninger av
forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk, 2024. Sammendrag.