– Min erfaring er at barn synes det er eksotisk og spennende å lese om en tid da ting var annerledes. De synes for eksempel at det er helt merkelig at personene i Anne-Cath. Vestlys bøker ikke har telefon, men må stå i kø for å ringe fra en telefonkiosk.

Det sier forsker Agnes-Margrethe Bjorvand ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med UiA-forskerne Siv-Terese Omland og Cecilie Takle er hun redaktør for en ny fagbok om forfatterskapet til Vestly. 

Der presenteres tolv analyser av forfatterskapet. De fleste artiklene er skrevet av forskere ved UiA. 

Nyskapende trekk ved forfatterskapet

En artikkel dreier seg om hvordan hennes erfaring som skuespiller påvirket skrivingen. En annen om hvordan det å snakke i radio og skrive noveller formet skrivemåten hennes. 

Flere av artiklene dveler ved det forskerne vurderer som nyskapende trekk ved forfatterskapet, for eksempel at:

• Barnet er et fullt utviklet menneske og en selvstendig aktør.
• Handlingen i barnelitteraturen finner sted i drabantbyen og byen.
• Barnets lek og lekens betydning oppvurderes.
• Barnets fantasi og evne til livsmestring oppvurderes.

50 bøker med barna i hovedrollen

Anne-Cath. Vestly debuterte i Lørdagsbarnetimen på NRK radio i 1946 med hørespill. Det store gjennombruddet kom med boken om Ole Aleksander Filibom-bom-bom i 1953.

Gjennom NRK-serien Barnetimen for de minste og rundt 50 bøker frem til 2004 introduserte hun nye perspektiver på barn og barndom og familie- og samfunnsliv.

Bjorvand mener Anne-Cath. Vestly fortsatt er relevant.

– Vestlys barn lever i en tid der man må spare til ting man ønsker seg. De lever nøkterne liv. Og polariseringen i dagens samfunn, der det blir større forskjeller mellom barn som ikke har råd til noe og barn som får det meste de peker på, har gitt bøkene en ny relevans, sier Bjorvand.

Barn skal både høres og synes  

Hun forteller at bøkene til Vestly først og fremst passer aller best for aldersgruppa fire til sju år. Det varierer litt fra serie til serie og hvor gammel hovedpersonen i bokserien er. Barn liker best å lese om noen som er like gamle som eller litt eldre enn seg selv, sier Bjorvand.

– Hva er det nye i Anne-Cath. Vestlys syn på barn og barndommen?

– Da Anne-Cath. Vestly begynte å fortelle i Barnetimen for de minste, var det rådende barnesynet at «barn skal ses, men ikke høres». Det synet på barn delte ikke Vestly.

Bjorvand forteller videre at i Vestlys bøker tas barn på alvor. Barna er en viktig del av samfunnet og demokratiet. De blir respektert på lik linje med de voksne. De får ansvar, de lyttes til, og de anerkjennes. Barna blir sett på som likeverdige med voksne.

Derfor får de også lov til å bidra til fellesskapet og hjelpe til på sin måte. 

Et eksempel er da Aurora og pappa er på helsestasjonen med lille Sokrates. Her er far og datter likeverdige. Pappa spør Aurora om råd, og Aurora forstår at pappa er redd for sprøyter.

Ønsket å oppdra de voksne

– Hvilke temaer, ideer og verdier kjennetegner bøkene?

– Alle bøkene handler om det å være menneske, et menneske som lærer å samhandle med de rundt seg. Bøkene er fundert på verdier som fellesskap, respekt for andre mennesker, likestilling og det at alle fortjener en ny sjanse.

Vestly var veldig opptatt av at vi voksne må være ærlige med barn. Vi må tørre å fortelle barn sannheten, men selvsagt på en måte barn forstår. 

For barn blir redde hvis de ikke forstår de valgene vi voksne tar. Dette var noe Vestly selv hadde erfart. Familien hennes flyttet mye da hun var barn. Da de voksne glemte å forklare hvorfor de flyttet, ble dette noe skummelt.

– Vil du si at Anne-Cath. Vestly prøver å oppdra leserne sine ved sin nye holdning til barn, lek, fantasi og samarbeid mellom barn og voksne?

– Jeg har en klar oppfatning av at Vestly ønsker å oppdra voksne med bøkene sine. For eksempel er de fleste foreldrene i bøkene veldig mye mer tålmodige enn virkelighetens foreldre klarer å være. På det punktet fremstilles de voksne som forbilder for hvordan vi voksne skal behandle og snakke med barn.

Vestly var mer enn en forfatter

– Hva var viktigst for Vestly, budskapet eller underholdningen?

 – Jeg tror at Vestly ønsket å både glede, underholde og trøste barn med bøkene. Hun skrev i en bok fra 1995 at bøkene hennes inneholdt «litt virkelighet, litt drøm og lengsel, litt fortvilelse og mye glede». Hun har nok først og fremst villet underholde og gi barn gode opplevelser.

­– Dere skriver at Vestly er «dronningen av norsk barnelitteratur». Hva innebærer egentlig det?

– Det handler både om at hun skrev mye og om mange temaer. Hun skrev og fortalte for barn i over 50 år. Hun var med på å få fart på barnelitteraturen etter andre verdenskrig. Anne-Cath. Vestly var også mye mer enn forfatter. Hun var en kulturpersonlighet og en autoritet man lyttet til. Det var forventet at hun hadde meninger om mangt og meget.

Paralleller til Astrid Lindgren

Bjorvand sier det er vanskelig å peke på enkeltforfattere som er påvirket av henne, men det er ingen tvil om at hun har vært et viktig forbilde for mange forfattere. Både i fremstilling av barn og hva man kan skrive om for barn. 

– Vestly mente, i likhet med den svenske forfatteren Astrid Lindgren, at man kan skrive for barn om alt og alle temaer. Men man må bruke ord som barn forstår. Og jeg tror ganske sikkert at Vestly har bidratt til at både forfattere og andre har fått en bedre forståelse for barns måte å være i verden på, sier hun.

– Hvis foreldre og besteforeldre i dag vil lese Vestly-bøker for barna, hvor bør de begynne?

– Begynn med de bøkene du selv har likt. Voksne blir bedre formidlere hvis vi selv liker boken vi leser høyt. Dessuten kan det være lurt velge en serie som har en hovedperson på omtrent samme alder som den man skal lese for.

Forskeren anbefaler å velge bøkene om Ole Aleksander eller Lillebror for 4-5-åringen og Guro eller Aurora for 6-7-åringen. Alle norske barn bør få bli kjent med for eksempel Lillebror og Knerten og mormor og de åtte ungene. 

Fortsatt aktuelle temaer

Forskerne som har bidratt i denne artikkelsamlinga, er enige om at forfatterskapet byr på mye spennende materiale også for fremtidige artikler, bachelor- eller masteroppgaver.

– Hva er de viktigste nye perspektivene som kommer frem om Anne-Cath. Vestlys bøker i den nye artikkelsamlingen dere har skrevet?

– Det har blitt forsket forbausende lite på Vestlys forfatterskap fram til nå. Sånn sett er denne antologien et viktig bidrag. Blant annet bidrar vi med dagsaktuelle perspektiver som mangfold, bærekraft og livsmestring. Det er i dag sentrale perspektiver for arbeid i både barnehage og skole, sier Bjorvand.

Referanse: 

Agnes-Margrethe Bjorvand, Siv-Terese Omland og Cecilie Takle (red.): Anne-Cath. Vestly: Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk, 2024. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Slik kan KI gi for stor oversikt over samfunnet: – Åpne data truer Norges sikkerhet

• 

  Kan ChatGPT bli din nye personlige trener?

• 

  – Taktikk og tekniske detaljar avgjer fotball-EM

• 

  Folk er positive til heimehjelp-robotar

• 

  Luktesansen hos mus skal hjelpe forskerne å forstå hvordan hjernen lærer

• 

  Blir hjelpen god når frivillige amatører bidrar med nødhjelp?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER