Så lenge
den holder seg der, skaper den for det meste ikke bry.
Men havner den andre
steder i kroppen, kan den føre til infeksjon, slik som urinveisinfeksjon og
infeksjon i blodbanene.
Særlig for eldre og kreftsyke kan dette være alvorlig.
En vaksine vil kunne få ned antibiotikaresistens
– I tillegg til vaksine, må vi også jobbe for å utvikle hurtigdiagnostikk, sier forsker Rebecca Gladstone.(Foto: UiO)
Mange får antibiotika for å ta knekken på infeksjonen.
Men den høye bruken av antibiotika har ført til at enkelte varianter av E. coli
er blitt multiresistente. Det betyr at flere typer antibiotika ikke virker mot
dem lenger.
Dette utgjør en stor trussel mot folkehelsa. Forskere håper derfor
at det blir mulig å utvikle vaksiner mot bakterien.
– Det vil både kunne
få ned bruken av antibiotika og være til stor nytte for de med nedsatt
immunforsvar, som eldre og kreftsyke, forklarer Rebecca Gladstone.
Hun er
forsker på Avdeling for biostatistikk på Institutt for medisinske basalfag ved UiO.
Én vaksine vil ikke virke mot alle infeksjoner
I en ny studie hentet hun og medforskerne inn data fra 18.000 pasientprøver i Norge og en rekke andre land i verden.
De studerte detaljene i arvemarialet til bakterien, gjennom såkalt genomsekvensering.
E. coliene gjør sitt for å overleve og har derfor en beskyttelseskapsel rundt seg.
Slike kapsler er ulike typer sukkerlag som bakteriene gjemmer seg bak for å slippe unna immunforsvaret vårt.
Og her støtte forskerne på en ny utfordring i den nye studien. De fant at det var mer variasjon i denne beskyttelsen enn de hadde antatt.
– Vi oppdaget 90 ulike varianter av slike beskyttelseskapsler på E. coli-bakterier. Bare en tredjedel av disse var kjent fra før, forteller Gladstone.
Forskerne vil rette
vaksinene mot de vanligste infeksjonene
Annonse
Det er likevel noen
få varianter som står for halvparten av urinveisinfeksjonene og infeksjonene i
blodbanene i Norge.
Disse forårsaker igjen mange av infeksjonene der bakterien
er resistent. Det vil si at den står imot minst én type antibiotika.
– De to mest vanlige
kapslene, K1 og K5, etterligner menneskelige sukkerbelagte proteiner. Så disse
kan ikke bli brukt direkte i vaksiner. Hos de bakteriene som har disse to
typene kapsler, må vi derfor finne andre ting ved bakterien som vaksinen kan
angripe, sier Gladstone.
I Norge kan vi
fortsatt utrette mye bare vi lager vaksiner som håndterer noen få typer
beskyttelseskapsler. I lavinntektsland er bildet enda mer komplisert, sier
forskeren.
– Der har de enda
større variasjon i disse beskyttelseskapslene. Uansett betyr det at vi ikke kan
utvikle bare én vaksine som vil virke mot alle E. coli-bakteriene. Vi må mest
sannsynlig rette innsatsen mot de typene som oftest fører til infeksjoner og
de som skaper de alvorligste infeksjonene, sier Gladstone.
Forskerne må finne
nye metoder å drepe bakterien på
I framtiden kan vi
risikere å stå uten behandling dersom du får infeksjoner forårsaket av
bakterier som har utviklet resistens mot livsnødvendig antibiotika.
– I tillegg til
vaksine må vi også jobbe for å utvikle hurtigdiagnostikk. Det blir også viktig
å finne metoder for å drepe bakteriene uten å pøse på med bredspektret
antibiotika, sier Gladstone.
Studien er utført i
samarbeid med forskere fra Wellcome Sanger institute og er delvis finansiert
av Trond Mohn forskningsstiftelse.
