Pekilo. Du kan like gjerne lære deg navnet med én gang. Den trådformede mikroben kan hjelpe både mot avskoging i Sør-Amerika og mot klimagassutslipp på veien til Norge. 

Og som ikke det skulle være nok: Sannelig synes laksen at det smaker godt, også.

– Ja, fisken likte fôret umiddelbart. Den trengte ikke tid til å venne seg til smaken i det hele tatt. Det er ikke ofte vi ser at det går så bra, sier Jamie M. Hooft.

Må gjøre noe med fôret

Hun er forsker ved NMBU. Helt siden 2015 har universitetet på Ås ledet et stort, internasjonalt prosjekt for å finne frem til mer bærekraftig fôr til oppdrettslaksen. 

– Hvis vi skal nå klimamålene, så må vi gjøre noe med fôret. Da må vi se på bærekraftige råvarer, sier professor Margareth Øverland. Hun leder senteret, som heter Foods of Norway.

Nå har forskere, bedrifter og organisasjoner kommet så langt at de ikke bare har utviklet nytt fôr – de har også fôret laksen med det og funnet ut hva som skjer.

Vokser og er frisk

– Vi har gjort vekstforsøk der vi har gitt laksen fôr med forskjellig innhold av Pekilo, forteller Jamie M. Hooft. 

Opptil 20 prosent av proteininnholdet i fôret er erstattet med Pekilo. Forskerne har målt og veid hel fisk før og etter fôringen. Videre har de sjekket hvor fordøyelig fôret er for å se hva fisken har tatt opp i kroppen og gjort om til miskler. De har også sett på tarmene for å finne ut om Pekilo har noe å si for helse og immunforsvar.

Hele veien er svarene positive. Laksen tar opp mer protein når den spiser fôr med Pekilo. Det er bra for miljøet fordi mer av fôret utnyttes. Det betyr at laksen kan vokse like godt med litt mindre fôr, som gir mindre karbonfotavtrykk.

– Det fører også til bedre vekst på sikt, i tillegg til at vi reduserer utslipp av nitrogen og fosfor, sier Øverland. 

Tarmundersøkelsene tyder dessuten på at Pekilo-fôret har en positiv helseeffekt.

Avskoging og transport

Men hvorfor bruke så store ressurser på nytt fôr til oppdrettslaksen? 

Tallene gir svar. Verden trenger mer mat, og i Norge skal produksjonen av laks og ørret femdobles fra 2020 til 2050. Det krever 6,2 millioner tonn med fôr – mer enn vekten på den nesten 150 meter høye Kheopspyramiden i Egypt.

92 prosent av dagens laksefôr er importert fra andre deler av verden, ikke minst soya fra Brasil. Nye råvarer med lavt klimafotavtrykk må til. Både for å øke sikkerheten på forsyningen og for å kunne nå de norske klimamålene. 

Samtidig må det stilles strenge klimakrav til de råvarene som importeres. Pekilo-fôret viser seg å gi mye lavere klimagassutslipp enn soya.

Insekter er en annen proteinkilde som mange snakker om og forsker på. Ikke minst fordi de skal være miljøvennlige og enkle å produsere. Men det viser seg at også fôr med insekter fører til større klimagassutslipp enn fôr med Pekilo.

Stor utgift

For oppdrettsnæringen – og for den som i siste omgang skal spise laksen – er det snakk om store penger også. Nesten halvparten av utgiftene i lakseproduksjonen går med til å kjøpe fôr.

Pekilo, eller Paecilomyces variotii, som det fulle navnet er, kan produseres hele året. Den trenger ikke store jorder eller godt vårvær. De trådformede mikrobene lages i en prosess som minner mye om ølbrygging. Gjæren vokser i tanker.

Råvaren kan være norsk gran, men også en rekke andre restråstoffer fra både sjø og land. 

Restråstoff er som blir igjen av råstoffet når den spiselige delen av planten, fisken eller dyret er brukt i matproduksjon. Det kan være stilker, skrell, bein, hinner og innvoller.

– Nå er saken at alle venter på at noe skal skje. Vi har mye kunnskap, men du må jo ta den kunnskapen videre og oppskalere teknologien, sier Margareth Øverland. 

Det trengs også regelendringer: Mye av det som kan bli til godt fiskefôr, er det ikke lov å bruke slik som reglene er i dag.

Tømmer først

I første omgang er det tømmer som skal brukes for å komme videre i større skala. 

– Borregaard produserer etanol av tømmeret. Etterpå sitter de igjen med en restfraksjon. Det er den som vi bruker som innsatsfaktor for å produsere den nye mikroben, sier hun.

– Vi har mye kunnskap, men vi trenger fortsatt å utvikle teknologien. Og det mangler kapital for å kunne satse ordentlig, sier Øverland.

Referanse:

Jamie M. Hooft mfl.: Paecilomyces variotii (Pekilo) in novel feeds for Atlantic salmon: Effects on pellet quality, growth performance, gut health, and nutrient digestibility and utilization. Aquaculture, 2024. Doi: 10.1016/j.aquaculture.2024.740905

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Matsopp kan være nøkkelen til en mer bærekraftig produksjon av gjødsel

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

• 

  Kan grønnsaker ta opp miljøgifter fra jorda?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER