Å telle rundt 200 klesplagg tar en drøy halvtime. Det vet forsker Vilde Haugrønning, for hun har vært hjemme hos 15 par og telt alle klærne deres.

I snitt hadde de 378 plagg i skapene sine.

Dette stemmer bra med et tall fra 2016, der snittet for antall klær i norske klesskap landet på 359.

– Jeg tolker det som at de fleste har mellom 200 og 400 plagg i garderoben sin, sier Haugrønning.

– Det er i alle fall få som har under 200 plagg.

Det er også mange som har over 400 plagg, presiserer klesforskeren. De fleste av dem er kvinner.

– I mine tall, og jeg har da telt klærne til 30 personer, så hadde kvinnene i snitt dobbelt så mye klær som mennene, forteller hun.

Studien som disse tallene inngår i, er ennå ikke publisert.

Fryktelig mye klær

Haugrønnings forskning er del av et prosjekt ved navnet Change, altså forandring, ved forbruksinstituttet SIFO ved OsloMet. Målet er et «grønt skifte i klesforbruket».

For vi har alle fryktelig mye klær. Eller kanskje viktigere: Det produseres daglig enorme mengder klær, mye mer enn det vi trenger.

Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse kastet klesbransjen i Norge minst 825 tonn usolgte klær i 2021.

– Vi snakker om en fordobling av importen av klær de siste 20 årene, forteller Ingun Grimstad Klepp, professor ved OsloMet og prosjektleder for Change.

– Det å bruke opp, det er problemet. Vi bruker ikke opp klærne og kaster brukbare klær i søpla. Importen må stoppes, og den er delvis avhengig av salget, sier hun.

les også

Hvis du kjøper brukte klær, er du trolig mer stilbevisst

100 par sokker

Men tilbake til klesskapet.

For hvor mye klær er for mye klær?

– Følelsen av å ha for mye klær var sterk uansett. Både de som hadde litt over 200 og de som hadde nærmere 500 plagg, sa at de hadde for mye, forteller Haugrønning.

Og det å tallfeste sin egen garderobe på forhånd var umulig. Sokker var det plagget der flest ble overrasket over hvor mange de faktisk hadde.

– Vi tenker jo ikke klær i tall, og man ser sjelden hele garderoben sin. Da kan det være rart å innse at man faktisk har 100 sokkepar i garderoben, sier klesforskeren.

Flere av deltakerne fant igjen klær de hadde glemt eller ikke visste hvor var, som nå skulle frem og brukes igjen.

Rydde for å bruke opp

Og det er en god ting, ifølge SIFOs klesforskere. For det å ha mye klær er ikke i seg selv dumt. Og det å kvitte seg med klær er ikke nødvendigvis et mål.  

– Dette handler om hvorfor og hvordan garderoben er stor, sier Haugrønning.

– Hvis den er stor fordi man kjøper mye, men også kaster mye, så er ikke det bra for miljøet. Men hvis det er fordi man sjelden kaster ting og har levd et lenger liv, så kan jo det være bra.

En stor garderobe kan bety at man tar vare på ting, at man har det man trenger til ulike anledninger og årstider og at man bruker opp klærne sine.

Så selv om hun har brukt tid på å telle T-skjorter og gensere og bukser i andres klesskap, så vil ikke Haugrønning ha for mye fokus på disse tallene.

– Fokus bør heller være på hvor ofte man kjøper og kaster, sier hun.

– Man skal ikke rydde seg til bedre samvittighet. Vi har ikke gode nok løsninger i dag for hvor klær vi kvitter oss med, ender opp.

Og nettopp derfor fikk de 15 parene besøk igjen et halvt år etter opptelling, for å gå gjennom hva de hadde kvittet seg med siden sist.

– Når disse dataene er analysert, vil jeg kunne si noe om miljøbelastningen av den enkelte garderobe.

Dessuten er det dumt å kaste klær for tidlig, ifølge forskeren.

– De kan jo komme til nytte igjen et par år senere.

Kroppen og klærne

Klær er veldig vanskelig for mange, ifølge Haugrønning.

– Det har med kropp å gjøre. Kroppen forandrer seg, og det merker man på klærne. Og det er knyttet til livsfaser.

Gjennom studiene sine finner hun at mange ønsker å ha et godt og miljøvennlig klesforbruk. De vil ikke ha for mye klær, de skulle ønske det med klær var litt enklere.

Men så skal man i bryllup og konfirmasjon, man skal trene, gå på jobbkonferanse, foreldremøte, ut på tur.

– Det går med mye arbeid til å se på klær, prøve klær, bytte klær og returnere klær. Og skal man kjøpe brukt, så er det også mye tid og arbeid, sier Haugrønning.

Et klart råd fra forskerne er å nettopp bruke litt tid på å handle klær, sånn at man er sikker på at klærne man kjøper, faktisk passer bra. Og å ha god oversikt over de klærne man har, så det er lett å sette sammen antrekk, til hverdag og spesielle anledninger.

– Det er viktig å anerkjenne at det krever mye tid å forbruke klær.

Kvinner og klær

At det er forskjell på hvor mange plagg menn og kvinner har i skapet, er kanskje ikke overraskende. Men svaret på hvorfor det er sånn, er ikke så enkelt som at kvinnene shopper mer.

– Både menn og kvinner i studien min snakket om kropp. Det å gå opp og ned i vekt skjer jo begge kjønn, og så har man klær som ikke kan brukes. Men kvinner blir gravide og har mye større kroppslige forandringer enn menn, sier Haugrønning.

– Da kan man også ofte ende med å ta vare på mer klær, man tenker at man kan bruke dem når man ikke lenger er gravid, og man sparer gravidklær til neste gang man er gravid. Kvinner trenger mer klær fordi kroppen varierer mer i størrelse.

Og så er det de sosiale forskjellene.

I garderobene til menn finner Haugrønning klær som er gamle og slitte, men som likevel tas vare på og brukes av og til.

– Men de er såpass slitte at hvis de hadde tilhørt kvinnen i husholdningen, så hadde de vært kastet. Det er ikke like akseptert at kvinner går i så utslitte klær. Det er noen forventninger her som styrer hva som føles greit og som har en del å si for hvilke klær man til slutt ender med å ha i garderoben.

les også

Vi har nok klær, og hele fast fashion-industrien burde avvikles

Kan ikke vente på endring i forbruk

Ifølge Haugrønning har det tatt lang tid før forskning på klesforbruk ble tatt seriøst.

– Det har vært mye mindre forskning på klær enn mat, for eksempel, påpeker hun.

Og når klær har blitt forsket på, har det gjerne handlet om mote og identitet, ikke hverdagslivets bukser og gensere. Men det er sistnevnte som må til hvis vi skal vite hvor vi kan sette inn støtet for å skape forandring, ifølge forskerne.

Samtidig tror verken Haugrønning eller Klepp at den enkelte forbruker er løsningen på problemet med den ekstreme overproduksjonen av klær.

– En sånn endring vil ikke gå fort nok, sier Klepp.

– Vi står overfor utfordringer som gjør at vi må handle raskt. Nå er tiden kommet for regulering, og det vi må gjøre, er å regulere importen. Gladmeldingen er at vi kan redusere importen til en tredjedel eller fjerdedel av dagens uten at det går ut over vår bruk av klær. Vårt innkjøp av nye klær vil måtte gå ned, men vi vil kunne være like vakre, velkledde og varme som i dag. Vi var ikke mindre fornøyde for 20 år siden, da vi brukte rundt halvparten av ressursene vi bruker i dag.

Sterke kommersielle krefter

Synnøve Rubach er seniorforsker i NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning. Hennes seneste rapport ble lansert på Arendalsuka med ferske tall for hvor mye klær som blir importert til Norge – svimlende 90.000 tonn i året.

Rubach er enig i at importen må reduseres, men hun er ikke sikker på hvor raskt det lar seg gjøre.

– Det er sterke kommersielle krefter i sving her. Dataene våre er ufullstendige. Vi har for eksempel ikke oversikt over hvor mye klær som egentlig blir solgt, de kommersielle aktørene vil ikke svare på det, og det er ikke obligatorisk for dem.

Rapporten om importerte klær inngår i grunnlaget for å lage en ordning der klesprodusenter og importører må ta mer ansvar, med mål om å dempe importen. Men løsningen er ikke ultimat, ifølge Rubach.

– Det er bare en avgift for å håndtere et avfallssystem, men det vil være en hjelp på veien.

Å gjøre noe med hver enkelt sitt forbruk er vel så viktig, mener bærekraftsforskeren. Og i det arbeidet er studier av typen Haugrønning holder på med, kjempeviktig, mener hun.

– Vi trenger flere sånne studier som ser på ulike deler av Norge, ulike befolkningsgrupper, inntektsgrupper. Vi må få mer innsikt, sånn at vi kan tilpasse disse nudging-metodene, små dytt i hverdagen som får folk over på mer ansvarlig forbruk, sier Rubach.

– Bare én prosent av klærne som samles inn i Norge, går til gjenbruk her hjemme. Det er nok klær, for å si det sånn, vi drukner nesten. Men folk vil ha nytt hele tiden. Vi må skifte forbruket om til at brukte klær også er brukbare.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Les også:

Det er ofte billigere for nettbutikker å kaste varer som kommer i retur enn å selge dem på nytt igjen

Hvert år kommer det 16 kilo nye plagg til hver av oss. Mange av dem blir kastet og brent. Hvem har ansvaret?