Annonse
Høstjevndøgn er ikke helt som du kanskje tror
Det er ikke i dag natten og dagen er like lange.
Publisert
Hva er egentlig høstjevndøgn?
På vei mot mørkere tider er det en dag der dagen og natten er så å si like lange. Og man skulle kanskje tro at det skjer høstjevndøgnet, ifølge Store Norske leksikon.
På engelsk kalles denne merkedagen equinox – et begrep som betyr like netter.
– Men hvis man måler den faktiske daglengden, så stemmer det ikke, sier Kaare Aksnes til forskning.no. Han er astronom og professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.
Astronomisk perspektiv
Fra et astronomisk perspektiv vil natt og dag være like lang uansett hvor du er på jordkloden på høstjevndøgn-dagen.
Men som Aksnes peker på, så er det ikke sånn på jordoverflaten.
Iføle Yr går solen i Oslo-området opp klokken 07.01, og ned igjen 19.16. Altså er natten et kvarter kortere enn dagen.
Men tre dager senere skjer det noe bemerkelsesverdig. Den 25. september står solen opp 07.08 og går ned 19.07 – altså er dagen og natten nesten lik.
Denne dagen har fått sitt eget navn på engelsk: equilux – som kan oversettes som like mye lys.
Altså tre dager etter høstjevndøgn. Hva er det som skjer?
Vi kan takke atmosfæren
Se på diagrammet under. Her kan du se hvordan jorden ser ut på høst- og vårjevndøgn.
Dette er dagen når solen står helt vinkelrett på jorden, på aksen som går mellom nord og sørpolen.
I teorien betyr det at natt og dag er like lange uansett hvor du er på hele jordkloden. Og dette hadde vært riktig hvis jorden var en steinklump uten atmosfære.
Men jorden har atmosfære.
Når sollyset går inn i atmosfæren, blir lyset bøyd. Dette kalles lysbrytning eller refraksjon og er den samme effekten som skjer når for eksempel et sugerør ser «knekt» ut i et glass vann.
Du kan lese mer om hva lysbrytning egentlig er for noe på forskning.no.
Annonse
– Solen heves opp en hel soldiameter på grunn av lysbrytningen, sier Aksnes.
På grunn av denne effekten i atmosfæren som gjør at lyset bøyes, ser vi toppen av solskiven FØR den fysisk har kommet over horisonten.
Det motsatt skjer ved solnedgang. Vi får dagens siste lys ETTER at solen fysisk har gått ned over horisonten.
Dermed blir dagen litt lengre enn natten, selv på høstjevndøgnet.
Men lengden på dager og netter endrer seg gjennom året. Nå blir nettene lenger og lenger. Dette har skjedd gradvis siden sommersolverv 21. juni.
Og noen dager senere har natten blitt såpass lang at den tar igjen dagen, slik at vi faktisk får en natt og dag som er omtrent like lange i vår atmosfære.
Dagen varierer en del etter hvor du er på kloden. Ifølge Time and date inntreffer det for eksempel den 26. september ved 40. breddegrad, for eksempel i Madrid.
Dette skjer altså 25. september i Oslo-området, hvor den beregnede soloppgangen er klokken 07.08.
Solen går ned 19.07 – altså er dagen og natten nesten helt lik.
Men disse estimatene er vanskelig å få helt presise, sier Aksnes.
Vanndamp i atmosfæren
Han trekker fram at hvor mye lyset faktisk brytes, henger sammen med blant annet hvor mye vanndamp det er i atmosfæren og temperatur.
Annonse
Dermed er det vanskelig å gjøre presise estimater på når solen faktisk står opp og ned.
– Jo lenger nord på jorden man kommer, desto mer langstrakt blir soloppgangene og -nedgangene. Det beregnede tidspunktet blir mer og mer unøyaktig.
Denne forskjellen mellom det faktiske høstjevndøgnet og lengden på natten og dagen har vært kjent i flere århundrer, sier Aksnes.
Men akkurat hvorfor daglengden ikke stemmer overens med høstjevndøgn ble ikke klart før i moderne tid, sier Aksnes.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
