På vei mot mørkere tider er det en dag der dagen og natten er så å si like lange. Og man skulle kanskje tro at det skjer høstjevndøgnet, ifølge Store Norske leksikon.
På engelsk kalles denne merkedagen equinox – et begrep som betyr like netter.
– Men hvis man måler den faktiske daglengden, så stemmer det ikke, sier Kaare Aksnes til forskning.no. Han er astronom og professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.
Kaare Aksnes fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2006. Aksnes regnes blant verdens fremste forskere innen baneberegning for kunstige satellitter, planetmåner, asteroider og kometer, ifølge snl.no.(Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB)
Astronomisk perspektiv
Fra et astronomisk perspektiv vil natt og dag være like lang uansett hvor du er på jordkloden på høstjevndøgn-dagen.
Men som Aksnes peker på, så er det ikke sånn på jordoverflaten.
Iføle Yr går solen i Oslo-området opp klokken 07.01, og ned igjen 19.16. Altså er natten et kvarter kortere enn dagen.
Men tre dager senere skjer det noe bemerkelsesverdig. Den 25. september står solen opp 07.08 og går ned 19.07 – altså er dagen og natten nesten lik.
Denne dagen har fått sitt eget navn på engelsk: equilux – som kan oversettes som like mye lys.
Altså tre dager etter høstjevndøgn. Hva er det som skjer?
Vi kan takke atmosfæren
Se på diagrammet under. Her kan du se hvordan jorden ser ut på høst- og vårjevndøgn.
Dette er dagen når solen står
helt vinkelrett på jorden, på aksen som går mellom nord og sørpolen.
Slik ser jorden ut fra rommet under vår- og høstjevndøgn. Solens stråler treffer vinkelrett på jordaksen, og man får teoretisk like lang dag og natt på hele jorda.(Illustrasjon: By Image by Przemyslaw "Blueshade" Idzkiewicz /CC BY-SA 2.0)
I teorien betyr det at natt og dag er like lange uansett hvor du
er på hele jordkloden. Og dette hadde vært riktig hvis jorden var en steinklump uten atmosfære.
Men jorden har atmosfære.
Når sollyset går inn i atmosfæren, blir lyset bøyd. Dette kalles lysbrytning eller refraksjon og er den samme effekten som skjer når for eksempel et sugerør ser «knekt» ut i et glass vann.
En blyant ser knekt ut når lyset man ser går fra et medium til et annet, her fra luft til vann.(Foto: Kuki Ladron de Guevara/Shutterstock/NTB)
– Solen heves opp en hel soldiameter på grunn av lysbrytningen, sier Aksnes.
Her kan du se hvordan lyset brytes i atmosfæren, i et diagram som ikke er i skala. Solen nederst til høyre er der den faktisk er, mens den øverste solen til høyre er der den framstår for oss.(Foto: Sciencia58/CC BY-SA 4.0)
På
grunn av denne effekten i atmosfæren som gjør at lyset bøyes,
ser vi toppen av solskiven FØR den fysisk har kommet over horisonten.
Det
motsatt skjer ved solnedgang. Vi får dagens siste lys ETTER at solen fysisk har
gått ned over horisonten.
Dermed blir dagen litt lengre enn natten, selv på høstjevndøgnet.
Men lengden på dager og netter endrer seg gjennom året. Nå blir nettene lenger og lenger. Dette har skjedd gradvis siden sommersolverv 21. juni.
Og noen dager senere har natten blitt såpass lang at den tar igjen dagen, slik at vi faktisk får en natt og dag som er omtrent like lange i vår atmosfære.
Dagen varierer en del etter hvor du er på kloden. Ifølge Time and date inntreffer det for eksempel den 26. september ved 40. breddegrad, for eksempel i Madrid.
Dette skjer altså 25. september i Oslo-området, hvor den beregnede soloppgangen er klokken 07.08.
Solen går ned 19.07 – altså er dagen og natten nesten helt lik.
Men disse estimatene er vanskelig å få helt presise, sier Aksnes.
