Pettersen mener Nordvestpassasjen kan bli en attraktiv transportrute, både økonomisk og strategisk.

Kortere avstander kan gjøre ruten lønnsom. I tillegg kan skip unngå flaskehalser som Suezkanalen. Men hva som gjør transportruter attraktive handler ikke bare om avstand.

– En lengre rute kan være mer økonomisk gunstig hvis strømforholdene reduserer forbruket av drivstoff. Samtidig må vi vurdere risiko. Det kan være dårlig vær, is og miljøpåvirkning, forklarer Pettersen.

Hensynet til miljøet er en sentral bekymring i Arktis, som er et sårbart økosystem. Økt trafikk kan få alvorlige konsekvenser.

– Skjer det en miljøkatastrofe her, vil det ta lang tid før det kan rettes opp. Naturen her er veldig sårbar, advarer han.

Teknologi og infrastruktur som nøkkelutfordringer

Teknologi spiller en nøkkelrolle i å sikre trygg navigasjon i Arktis. Dagens løsninger har begrensninger.

– På grunn av tåke og is må vi også ha manuell utkikk om bord på skipet. Teknologien er ikke god nok til å oppdage alle farer. Det er også store områder som ikke er kartlagt. Dette skaper usikkerhet, sier Pettersen.

Manglende infrastruktur er en annen utfordring. Skulle et skip få motorhavari eller andre problemer, kan det ta dager før hjelp når frem.

– Det er ikke helikoptre eller taubåter tilgjengelig i nærheten. Avstandene her oppe gjør alt mer komplisert, påpeker han.

Seilskipet måtte snu

Forsker Alexander Lott ved UiT har undervist om de juridiske aspektene ved Nordvestpassasjen. Han har også studert andre viktige havstreders rolle i internasjonal handel og sikkerhet.

Statsraad Lehmkuhl skulle opprinnelig gå gjennom Nordvestpassasjen. 

På grunn av forhold som gjorde det farlig for skipet å navigere gjennom, sa canadiske myndigheter nei. 

Uenighet om hvilke reguleringer som gjelder

Lott forteller at de ulike stredene i verden har forskjellige juridiske reguleringer. De inkluderer blant annet retten til uskyldig gjennomfart og gjennomfart for transitt. Samt frihet til navigasjon og overflyvning.

– Uskyldig gjennomfart betyr at skip kan passere gjennom territorialfarvann uten forhåndstillatelse. Betingelsen er at de ikke truer fred, orden eller sikkerhet i kyststaten, forklarer han.

– På den andre siden gjelder gjennomfart for transitt også internasjonale streder. Det gir frihet til navigasjon og overflyvning, legger han til.

Lott peker på at Nordvestpassasjen er underlagt Canadas krav om at den ikke er et internasjonalt strede. Dette skaper uenighet mellom Canada og USA.

– Dette skaper konflikter om hvilke regler som gjelder. Slike konflikter kan føre til diplomatiske eller til og med militære sammenstøt. Dette har vi sett i andre sund som Kertsjstredet og Hormuzstredet, sier Lott.

Foreløpig lite brukt

Mens Doverstredet og Malagastredet er blant de travleste i verden, er Nordvestpassasjen lite brukt, med bare rundt 40 gjennomseilinger i året.

Likevel har Nordvestpassasjen en spesiell strategisk verdi, i tillegg til å kunne bli kortere handelsrute.

– Den kan for eksempel brukes av marinestyrker til å bevege seg mellom Atlanterhavet, Arktis og Stillehavet, forklarer Lott.

Fremtiden for Nordvestpassasjen

Til tross for utfordringene er Pettersen optimistisk med tanke på fremtiden. Han tror på en betydelig økning i trafikken gjennom Nordvestpassasjen, drevet av bedre trafikkontroll, reguleringer og teknologiutvikling.

– Jeg tror vi vil oppleve autonome systemer som frakter varer gjennom Nordvestpassasjen i vår levetid, spår forsker Pettersen.

Begge forskerne understreker imidlertid behovet for en balansert tilnærming til utvikling og vern.

– Det er viktig å utvikle teknologi og infrastruktur som sikrer trygg og bærekraftig aktivitet. Samtidig må vi ivareta miljøet og de som bor der, sier Pettersen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Flere diktaturer enn demokratier: ­– Dette bør bekymre oss alle, sier forsker

• 

  I dypet fant forskerne denne fisken med enorme tenner – omtrent halvparten av hodets størrelse

• 

  I denne kulturen blir diagnoser som ADHD ofte sett på som en ressurs, ikke en hindring

• 

  Skolevegring: – Ta det på alvor

• 

  Solstormer vil gi langvarige strømbrudd – men vi får bare kanskje beskjed i forkant

• 

  Unik stress-studie: På denne seilskuten er mannskapet forsøkskaniner

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER