Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Instrumentet MSS måler hvordan ulike vannlag blander seg. Dersom varmere atlantisk vann blander seg oppover i vannsøyla, kan det bidra til å smelte havis.(Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)
– Polhavet er et av de to store kjøleskapene i verden som avkjøler kloden
Forskere på tokt har samlet tusenvis av prøver for å forstå mer om endringene i Polhavet.
21. august la forskningsskipet «Kronprins Haakon» til kai i Longyearbyen etter å ha vært på tokt i 34 dager.
Ruta gikk fra Tromsø via Longyearbyen, opp Framstredet mellom Svalbard og Grønland, til Nordpolen, sørvestover til Amundsenbassenget, sørøst til Nansenbassenget før returen til Longyearbyen.
Data tilgjengelig allerede
Målet med Polhavstoktet 2022 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra to havområder i Polhavet: Amundsenbassenget og Nansenbassenget.
Tusenvis av prøver er sendt laboratorier rundt i verden for analyser, og toktdeltakere og mannskap er på vei hjem.
Allerede da toktet la til kai ble data som forteller om saltinnhold og temperatur i vannet, tilgjengeliggjort for alle interesserte.
Oversikt over all forskningsaktivitet og metoder, samt nedlastning av tilgjengelige data fra toktet finnes her: Toktrapport fra Polhavstoktet 2022
Starten på verdifull tidsserie
På toktet gjorde forskerne 50 stopp langs en bestemt linje for å ta målinger og prøver av sjøvannet, på de samme stedene som forskningsprosjektet Arven etter Nansen tok prøver i fjor. Å ta slike målinger langs en linje eller rute som forskerne vil undersøke nærmere, kalles et transekt.
Med instrumenter kan forskerne måle saltinnhold, temperatur og dybde i hele vannsøyla, samt vannprøver på forskjellige dyp.
– Vi har tatt detaljerte vannmålinger over et stort tverrsnitt i Polhavet. Dette gir oss et panoramabilde over vannmassene i såpass høy oppløsning at vi kan avsløre karakteristikken til vannet og egenskaper, som det blir viktig å følge opp med gjentakende målinger i framtida, sier vitenskapelig toktleder og havforsker, Paul Dodd.
Varmere i Nansenbassenget
Polhavet består av store, grunne områder som ligger som en hyllekant parallelt med landområdene som omkranser havet.
Midt i havet ligger fire dype basseng som er adskilt av undersjøiske fjellkjeder.
To av bassengene som ligger mellom Nordpolen og Svalbard heter Amundsenbassenget og Nansenbassenget. Begge er omtrent 4.000 meter dype.
Forskernes teori er at Nansenbassenget, som ligger nærmere Svalbard, er mer påvirket av Nord-Atlanterhavet enn det Amundsenbassenget er.
Ut ifra målingene kan forskere allerede slå fast at det er noen tydelige forskjeller mellom Amundsen- og Nansenbassenget.
Annonse
– Vi finner varmt atlanterhavsvann på dypet i begge bassengene, men laget er varmere i Nansenbassenget, dit vannet fra Nord-Atlanteren først kommer. Atlanterhavsvannet i Amundsenbassenget er kaldere siden det har reist lenger rundt i Polhavet og tapt mer av varmen til havet og atmosfæren.
Dodd forteller at målingene viser at det motsatte skjer ved overflaten.
– Vi ser litt varmere vann i overflaten nord i Amundsenbassenget. Forklaringen på dette kan være at vannet der er mindre salt. Mindre salt vann fryser til is tidligere og ved høyere temperaturer enn saltere vann. Dermed kan ikke overflatevannet i Amundsenbassenget bli like salt og like kaldt som vannet i nabobassenget.
Ferskvann fra Sibir
Det mindre salte overflatevannet i Amundsenbassenget har sitt opphav i Sibir og er preget av elvevann.
Forsker Mats Granskog forteller at dette er fordi vannet har lavt saltinnhold, og er preget av fargestoff fra plantenedbryting fra land som elvevann fører ut til havet.
– Dette vannet er en del av det såkalte transpolare strømmen som transporterer overflatevann og sjøis tvers over Polhavet og ut i Framstredet, og har en helt annen karakter enn overflatevann i Nansenbassenget, sier Granskog.
Kartlegger ishavsøkosystemet
For første gang har polarinstituttet systematisk kartlagt av økosystemet under isen og i vannmassene ned i dypet i et stort område av Polhavet med vitenskapelige ekkolodd og prøver fra pelagiske trål og planktonnett, samt linefiske.
– På grunn av store åpne råker kunne vi tråle på Nordpolen. Vi hadde forventet et tettere isdekke, sier Ole Arve Misund. Toktlederen forteller at ingen av trålene i det sentrale Polhavet fanget fisk.
– Over hele området har vi funnet plante- og dyreplankton, og registrert polartorsk, men annen fisk har vi ikke funnet. Sør i Polhavet og i vannmassene utenfor sokkelen nord for Svalbard har vi registrert lodde, torsk og uer.
– Funnene viser at det ikke er store fisker i Polhavet, enn så lenge. Dersom Polhavet blir varmt nok for atlantiske arter, kan de utkonkurrere de polare artene som er tilpasset kalde forhold og ofte avhengig av is. Det er viktig at vi er i gang med systematiske undersøkelser allerede nå, så vi kan fange opp endringene når de skjer, forklarer Misund.
Annonse
Råd til norske myndigheter
Prøvene og observasjonene fra Polhavstoktet 2022 går til Norsk Polarinstitutts forskning og til eksterne forskingsprosjekt som Arctic PASSION, SUDARCO og Arctic ABC. Alle jobber for å skaffe kunnskap om havet og økosystemet til bruk for myndigheter og andre instanser som skal forvalte Polhavet.
Polarinstituttets direktør, Ole Arve Misund, forteller at forskningsresultatene også blir kunnskapsgrunnlag for Norsk Polarinstitutts råd til norske myndigheter.
– Med endringene som nå skjer i Polhavet er det viktig at Norsk Polarinstitutt tar ansvar for å skaffe oppdatert kunnskap herfra.
– Polhavet er et av de to store kjøleskapene i verden som avkjøler kloden og gjør at den globale temperaturen ikke stiger så veldig raskt. Når Polhavet å varmes opp, er det viktig å følge med, for endringene kan få konsekvenser for klima- og værsystemer over store deler av verden, sier Misund.