Døde planter varer ikke. Det finnes hele økosystem med sopp, bakterier og insekter der ute som bryter ned døde planter i løpet av relativt kort tid. 

Med fukt og mikroorganismer tar det kort tid før plantene er brutt ned. Men noen få ganger blir denne prosessen stoppet. Noen steder kan mennesker, planter og tregjenstander bli ekstremt godt bevart i svært oksygenfattige myrer. 

Det kan føre til unike arkeologiske funn som for eksempel svært godt bevarte myrmennesker i Danmark, som du kan se bilder av og lese mer om på forskning.no.

I en hule i Sør-Spania har det også vært helt unike bevaringsforhold. Men her er det helt motsatte effekt. De geologiske forholdene inne i hula og det lokale været gjør det ekstremt tørt der inne. 

Så tørt at ting laget av blant annet flettet gress har overlevd i mange tusen år inne i hulen. Det skal også være en konstant, svak trekk. Det er også med på å få fuktighet ut av hulen, ifølge de spanske forskerne bak den nye studien.  

De arkeologiske funnene ble gjort for lenge siden, og mye av det som ble funnet ble skadet av folk som jobbet i hulen på midten av 1800-tallet. 

De visste ikke at de tørre gjenstandene var mange tusen år gamle, så lokale gruvearbeidere skal ha brukt en del av dem til å fyre bål med, ifølge en forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances. 

Men noe ble heldigvis bevart for ettertiden, selv om forskerne vet lite om hvordan gjenstandene opprinnelig lå i hulen. I en  ny studie har forskere datert mange av disse gjenstandene ved hjelp av karbondatering. 

Det er en metode som bare fungerer på ting som har vært levende en gang, som for eksempel dette gresset. Du kan lese mer om hvordan denne metoden brukes på forskning.no. 

Kurver og sandaler

Mange av gjenstandene er laget av forskjellige varianter av både flettet og tvunnet gress. Det gjelder også kurvene, som er så godt bevart at de ser nesten nye ut. 

Mange av kurvene og sandalene er laget av det som kalles esparto-gress. Det er en kraftig gresstype som blant annet finnes i Spania og Nord-Afrika, og som lenge har blitt brukt til å lage kurver, matter og sko. 

Det er funnet flere ulike typer sandaler her, og det er ikke helt klart hvordan alle ble festet på foten. Noen ble kanskje festet med en rem rundt ankelen og noen hadde noen trådrester som kanskje skulle festes mellom tærne, som en moderne flipflop. 

Disse sandalene og noen andre verktøy tolker forskerne som mulige rester fra tidlige jordbrukssamfunn i området. Radiokarbondateringen tyder på at gjenstandene stammer fra en lang tidsperiode.

Dateringen viser nemlig at gjenstandene stammer fra perioden mellom 7.500 år siden og 4.200 år siden. Sannsynligvis har hulen vært i bruk i flere forskjellige tidsperioder, og hulen kan ha blitt brukt av både jegere og samlere og tidlige jordbrukssamfunn.  

Men det er også mye forskerne aldri kommer til å få vite om dette stedet fordi det ble såpass forstyrret da det ble oppdaget på 1800-tallet.

Referanse:

Martinez-Sevilla mfl: The earliest basketry in southern Europe: Huntergatherer and farmer plant-based technology in Cueva de los Murciélagos (Albuñol). Sci adv, 2023. DOI:  10.1126/sciadv.adi3055. Sammendrag

Les også:

− Et slikt funn har vi aldri gjort før, sier arkeolog

Gullskatt funnet utenfor Lillehammer: – Blir ikke stort mer spektakulært enn dette

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!