At både munnbittet og lærreimene som har vært festet til hestehodet er bevart, gjør det mulig å finne ut hvor gammelt bisselet er.
At både munnbittet og lærreimene som har vært festet til hestehodet er bevart, gjør det mulig å finne ut hvor gammelt bisselet er.

− Et slikt funn har vi aldri gjort før, sier arkeolog

Dette hestebisselet kan være fra vikingtiden, tror arkeolog.

Ved et fjellpass, ikke langt fra Galdhøpiggen, har arkeologer funnet spor etter ferdsel på hest.

Et munnbitt av jern og deler av lærreimene som festes rundt hestehodet, har dukket opp fra under isen.

− Hestebisselet har en form som viser at det kan være fra vikingtiden, skriver Espen Finstad til forskning.no.

Han er brearkeolog ved Innlandet fylkeskommune.

Hester nesten 2.000 meter over havet

Ferdselen gjennom et fjellpass på Lomseggen var på sin største under vikingtiden.

Snø- og issmelting i området har tidligere avdekket hundrevis av gamle gjenstander. De har avslørt at nordmenn brukte dette fjellpasset i mer enn 1.200 år.

Den ferske ekspedisjonen fant sted på en mindre snøfonn sør for Lendbreen.
Den ferske ekspedisjonen fant sted på en mindre snøfonn sør for Lendbreen.

Men bisselet som arkeologene har funnet i år, vitner om at det ikke bare var folk som gikk her.

Isens hemmeligheter

Espen Finstad jobber i et program som skal sikre gjenstandene som dukker opp fra isen. Sikringsprogrammet er et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune og Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Programmet heter Secrets of the Ice.

Hester har også vært med på ferden nesten 2.000 meter over havet.

− Et slikt funn har vi aldri gjort før. Det fyller i grunnen ut bildet av at dette er en eldgammel ferdselsrute, skriver Finstad.

Slik beskrev arkeologene, som jobber i sikringsprogrammet Secrets of the Ice, funnet på sosiale medier:

Noen måneder til de får svaret

Reimen, eller grima, som er festet til det gamle munnbittet, er spesielt spennende for arkeologene.

Den gjør det nemlig mulig å datere hestebisselet.

Ved hjelp av karbon-14-datering, vil arkeologene få svar på om funnet virkelig er fra vikingtiden. 

Finstad anslår at det vil ta noen måneder å få det endelige svaret, men de er rimelig sikre på at det stammer fra jernalderen eller tidlig middelalder.

Hestemøkk og hestesko

Hestebisselet er bare ett av funnene arkeologene har gjort på årets ekspedisjon.

De fant også hestemøkk, tekstiler, hestesko, lauvfor, en del av en hestetruge, en kniv og en mengde smågjenstander i tre. Til sammen rundt 150 gjenstander. 

Arkeologene fant også en del av en gammel hestesko, som har ligget under isen.
Arkeologene fant også en del av en gammel hestesko, som har ligget under isen.

Selv om fjellpasset er som en gullgruve for arkeologene, er funnene svært sjeldne i den store sammenhengen, påpeker Finstad. 

Det mest spesielle er at organisk materiale som tre, skinn, tekstiler og avføring, har blitt bevart.

Isen har nemlig fungert som en fryseboks i hundrevis av år. Men nå smelter den.

− At isen nå smelter som følge av menneskeskapte klimaendringer, er tragisk. Paradokset er jo at ny og spennende kunnskap om får felles fortid kommer frem, skriver Finstad.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS