– Dette er helt uten sidestykke, sier May-Tove Smiseth.

– Det er helt vanvittig.

Smiseth er arkeolog og har ansvar for metalldetektorfunn i Innlandet fylkeskommune.

Da detektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre hadde funnet 19 sølvmynter på et jorde ved Rena i Østerdalen, skjønte de at søket måtte stoppes. Arkeologene måtte kobles på.

– Jeg tullet litt med at det hadde vært fint hvis vi fant noen flere mynter, så funnet ble enda litt større, sier Smiseth til forskning.no.

– Men det sluttet aldri å pipe!

Fant mer og mer og mer

Etter den første dagen da også arkeologene var med og søkte etter mynter, kom tallet opp i 70.

Det er usannsynlig at vi går over 500, tenkte Smiseth.

Men for hver dag som gikk, slo myntfunnet stadig flere rekorder.

Denne uken passerte de tallet 3.000. Det gjør funnet, som omtales som Mørstad-skatten etter gården der den er funnet, til den største myntskatten vi har fra vikingtiden. Og det piper fortsatt.

– Det har vært helt vanvittig å stå der og se dette bli tatt opp av jorda. Og å se kvaliteten til myntene. De er så fine, sier Smiseth.

Det er nesten ikke stein i jorda på funnstedet, noe som kan ha bidratt til at myntene er i så god forfatning. 

– De har ligget så godt her, de ser nesten ut som om de er nyslått.

Måtte få kontroll først

De første myntene ble funnet 10. april.

Etter dette har metalldetektorister og arkeologer i Innlandet hivd seg rundt og prøvd å sikre mest mulig av funnet.

Innlandet er kjent for å være gode på opplæring av og samarbeid med metalldetektorister. Det har blant annet ført til mengder av funn, faktisk flest i landet.

– Gutta har stilt opp for å få dette opp og sikret før vi slapp nyheten, sier Smiseth.

– Det er ikke veldig betryggende å ha en så stor skatt liggende løst. Vi har ventet litt med å fortelle dette, til vi følte vi hadde mer kontroll.

Mandag denne uken ble flesteparten av myntene levert til myntkabinettet til Kulturhistorisk museum i Oslo.

I sannhet enestående

Her har de blitt tatt imot av professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk.

– Dette er ekstraordinært, sier Gullbekk til forskning.no.

Foreløpig ser det ut til at skatten er fra slutten av vikingtiden. Den ble trolig lagt ned i jorda i Innlandet en gang rundt 1050, ifølge professoren.

– Vi har myntfunn fra vikingtiden der det er funnet 2.000 mynter. Men det har aldri blitt funnet mer enn 3.000 mynter. De har brutt en barriere her. Dette er virkelig enestående. I sannhet enestående, sier han.

Også sammenlignet med funn i Danmark, Sverige og England står den nye norske vikingskatten seg godt, ifølge Gullbekk.

De første norske pengene

Han har ikke akkurat rukket å studere myntene på nært hold.

– Men jeg har båret dem inn i magasinet, i godt organiserte poser, klare for videre prosessering, sier han.

De fleste er tyske og engelske mynter fra sen vikingtid, forteller professoren.

– Dette er vanlig i alle funn i Nord-Europa. Dette er vikingtidens euro eller dollar, kan du si.

Det spesielle med den nye Mørstad-skatten er at det også er norske mynter her. Norske mynter som må ha vært rimelig nypregete da de ble gravd ned i jorda.

Det var Harald Hardråde som etablerte et norsk nasjonalt myntvesen etter at han kom hjem fra Bysants rundt 1045, forteller Gullbekk.

– Så ikke bare er funnet i seg selv ekstraordinært. Men det er også plassert i en veldig interessant periode i norsk historie, sier professoren.

Spredd utover av plogen

Jordet der skatten er funnet, har aldri blitt søkt på av metallsøkere før.

– De hadde flaks, da, sier Smiseth.

– De spurte grunneieren om å få lov til å gå, og tenkte: «Vi prøver det jordet nede ved veien her.»

Arkeologene tenker seg at myntene en gang ble lagt ned i jorda i en skinnpung eller noe annet organisk materiale. Etter at dette råtnet, har plogen tatt tak i myntene og spredd dem utover.

– De har ikke blitt oppdaget av dem som driver her. Man er jo ikke ute og går i jorda lenger, man sitter der oppe i maskinen, sier Smiseth.

Men ut over myntfunnet har ikke arkeologene funnet tegn til annen aktivitet her. Ikke ennå, i hvert fall.

Foruten å fortsette det intense søket etter flere mynter, har de rukket å kjøre over arealet med georadar. Dette er teknologi som bruker elektromagnetiske bølger for å finne strukturer under jorda.

– Vi har ikke funnet noen arkeologiske strukturer i bakken der, forteller Smiseth.

Vikingenes bankboks

På arkeologspråket kalles det et deponi. På folkemunne en skatt.

Og det er en kjent sak at folk gravde ned skatter i vikingtiden.

«Det har nok vært ganske vanlig at folk gjemte bort verdisaker på denne måten. Det var jo det sikreste folk kunne gjøre», skriver Vikingtidsmuseet på sine nettsider.

– Noen har brukt jorda her som bankboks og gjemt dette unna, sier Gullbekk om Mørstad-skatten.

Hvorfor de har gjort det, vil vi aldri kunne vite sikkert. Om det var et offer til gudene eller et forsøk på å gjemme unna formuen sin fra tyvebander og krig.

– Det vi vet om sånne deponier som blir funnet i våre dager, er at de aldri ble hentet igjen. Av ulike årsaker, sier Gullbekk.

– Vi snakker vel her om enten en person eller en familie som oppbevarte deler av sin kapital her i jorda. Og man kan jo spekulere i hva man kunne kjøpe for dette, hvor mye penger var det egentlig, sier han.

Å svare helt nøyaktig på det er vanskelig, fordi det ikke finnes skriftlige kilder som viser priser fra Norden i denne perioden.

Men med utgangspunkt i kjøpekontrakter for eiendom fra 1200-1300-tallet så kunne man nok få kjøpt et gårdsbruk for denne summen, ifølge professoren.

Finnes nok flere skatter 

Gullbekk anslår at jordet og området rundt vil bli undersøkt i et par sesonger til.

– Når man snur jorda, så dukker det gjerne opp mer ting, nye mynter man ikke fikk med seg første sesongen, sier han.

– Det blir også spennende å se om det finnes noen spor etter byggestrukturer i nærheten, om det har vært en gård her eller andre menneskeskapte strukturer.

At det er flere slike deponier, eller skatter, å finne rundtom, det er Gullbekk ganske sikker på.

– I sagaene fra Island har vi for eksempel beskrivelser av at en skatt blir gravd ned i et spesielt område, som vi ikke har funnet.

– Det er nok en del skatter som ligger rundt omkring. Noe annet ville vært merkelig.

Bildet øverst i artikkelen er tatt av May-Tove Smiseth, Innlandet fylkeskommune.

LES OGSÅ

3.000 vikingsverd er blitt funnet i Norge

På 150 år kan en milliard islamske sølvmynter ha strømmet til vikingenes verden

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev