Nye arkeologiske funn utfordrer fortellingen om at det var kroken på døra for britene.
Forskerne har gravd 48 borehull (grønne sirkler) for å kartlegge mengden miljøgifter romerne og britene etterlot seg, da de produserte jern, bly og sølv. Til høyre graver arkeologene ut et gammelt metallverksted.(Kart og foto fra studien, R. Ferraby og M.J. Millet)
Forskningen handler om tungmetaller – det vi i dag gjerne omtaler som miljøgifter.
Arkeologer har nå undersøkt et viktig romersk gruveanlegg. Det lå ved elven Ure nær landsbyen Aldborough i Yorkshire, nord i England.
Stedet ble kalt Isurium Brigantum av romerne.
Som dro fra England rundt år 400.
Engelskmennene fortsatte
Resultatene fra forskningen viser – ganske overraskende — at nivåene av bly og andre tungmetaller i bakken rundt Aldborough, fortsatte å øke i to hundre år etter at romerne hadde dratt.
Dette betyr at gruvedriften og metallproduksjonen må ha fortsatt i stor skala.
Her ligger Aldborough i Nord-England. Romerne kalte gruvebyen Isurium Brigantum.(Kart fra studien.)
Uten romerne.
– Gruvedriften dabbet ikke av. Alt falt ikke sammen, sier professor Martin Millett til tidsskriftet Science. Funnet arkeologene fra Universitetet i Cambridge har gjort, er nå publisert i tidsskriftet Antiquity.
En ny teori
Romernes avreise fra England, førte ikke nødvendigvis til et øyeblikkelig økonomisk sammenbrudd for britene.
Lokale samfunn i Nord-England kan ha opprettholdt både produksjon og handel med metaller, mye lengre enn tidligere antatt.
Dette er Cambridge-forskernes teori.
Sølv, bly og jern
Ved Isurium Brigantum fant romerne både sølv, bly og jern.
Men på 200-tallet begynner den økonomiske aktiviteten å avta.
Året 410 skal romerne ha vært helt ute av England. Samtidig starter en germansk innvandring. Både anglere, saksere og jyder strømmer til England fra Nord-Tyskland, Nederland og Danmark.
Arkeologer ser at keramikkproduksjonen i Sørøst-England kollapser. Folk mangler også metaller. De plyndrer forlatte romerske villaer for rør av bly og alt mulig av jern som romerne har etterlatt seg.
Annonse
Likevel kan effekten av Romerrikets fall og romernes tilbaketog fra England, ha variert mer enn man tidligere har trodd.
Den justinianske pesten eller Fimbulvinteren?
For når arkeologene boret flere meter ned i bakken på i alt 48 steder i Aldborough, så fant de altså gamle spor etter forurensing og miljøgifter som bly, fosfor og arsen – fra lenge etter at romerne hadde reist sin vei.
Først på midten av 500-tallet da den justinianske pesten nådde England, reduseres forurensningen fra metallproduksjonen. På samme tidspunkt inntreffer en dramatisk klimanedkjøling på den nordlige halvkule. Det vi i Norden nå omtaler som Fimbulvinteren.
Arkeologen Martin Millet heller i retning av å tro at det var Fimbulvinteren som bidro mest til å sette sluttstrek for metallproduksjonen, ifølge Science.
Nå spør han og kollegene seg om det de har funnet i Aldborough, er et særtilfelle.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
Eller er dette noe arkeologer kan finne også andre steder i England, hvor romerne produserte metaller og annet?
Forskerne håper nå å kunne gjøre lignende undersøkelser flere steder i England.
Kilde og referanse:
Science: «Great Britain’s economy didn’t completely tank after Romans left, countering conventional wisdom», 11. september 2025
Christopher P. Loveluck m.fl: «Aldborough and the metals economy of northern England, c. AD 345–1700: a new post-Roman narrative», Antiquity, Cambridge University Press, september 2025.
