Han er tre centimeter høy og utpreget velfrisert.

Figuren kan være det nærmeste vi kommer hvordan en mann i Norge så ut for tusen år siden. 

Fløgstadmannen lå gjemt i København i 230 år

Figuren ble antakelig funnet året 1796. 

Han ble funnet i en gravhaug ved gården Fløgstad, i bygda Sørum på Romerike. Dette er 30 kilometer nordøst for Oslo.

Siden har Fløgstadmannen i over 200 år ligget gjemt i arkivene hos Det danske Nationalmuseet.

Det var da museumskurator Peter Pentz ganske nylig lette etter gjenstander til en ny vikingutstilling på museet i København at figuren fra Norge plutselig dukket opp.

– Han satt bare der og stirret rett på meg. 

– Jeg hadde aldri før sett en slik viking, forteller Pentz i en pressemelding fra det danske Nationalmuseet.

Kortklipt nakke og et bemerkelsesverdig skjegg

Den utskårne mannen har midtskill. Håret er bølget.

Bakhodet er kortklipt og selv en liten krøll over øret er synlig.

Vikingen har en kraftig mustasje og markerte kinnskjegg.

Det mest bemerkelsesverdige er likevel mannens lange, spisse og flettede skjegg.

– Dette er det nærmeste vi kommer et portrett av en viking, sier Peter Pentz.

Den danske forskeren spekulerer på om figuren kan ha vært en brikke i vikingtidens populære brettspill Hnefatafl.

Menneskene i Osebergfunnet

Portretter av mennesker er ikke vanlig i kunstverk fra vikingtiden. Mer vanlig er dyremotiver og abstrakte mønstre.

– En av de viktigste kildene vi har hatt til hårfrisyre og påkledning hos vikinger, er billedteppene fra Oseberggraven. Det forteller Marianne Vedeler, professor ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

– De kan gi oss et inntrykk av klær og stil ved vikingtidens begynnelse, sier hun til forskning.no.

Hadde vikingene skjegg?

Ingen av mennene på billedvevene fra Osebergskipet har tydelig skjegg.

Marianne Vedeler antar at Fløgstadmannen med det velfriserte skjegget, er fra en yngre del av vikingtiden enn Osebergfunnet. Kanskje er forskjellen hundre eller to hundre år. 

Dermed kan moten for menns skjegg og hår ha forandret seg.

Forskeren ved Universitetet i Oslo peker på at det tredimensjonale ved Fløgstad-mannen – og at vi så tydelig kan se håret og det flettede skjegget – gjør dette funnet ekstra spennende. 

Flere forskere argumenterer for at skjegg kan ha vært et viktig maskulint symbol i vikingtiden, forteller Vedeler.

Laget av elfenben fra hvalross

Peter Pentz hos museet i København er spesialist på gamle figurer. Han tror altså at dette kan bli det nærmeste vi noen gang kommer et portrett av en viking.

Andre menneskefigurer fra vikingtiden er gjerne nokså generelle. De viser oss ofte mennesker uten særpreg, påpeker Pentz.

Fløgstadmannen er laget av elfenben fra de store støttennene til en hvalross.

Dette elfenbenet var en av de mest kostbare materialene i vikingtidens siste del. Det kom ofte fra den norrøne befolkningen på Grønland og var ettertraktet over hele Nord-Europa. Det ble brukt til å lage hellige skrin med relikvier, spillebrikker og luksusgjenstander.

Bruken av elfenben i Fløgstadmannen tyder på at gjenstanden ble laget for en person av høy rang.

Fløgstadmannen stilles ut i København

Nå stilles Fløgstadmannen ut ved Nationalmuseet i København, som del av den nye utstillingen «Vølvens varsel – Vikingene og verdens undergang».

Marianne Vedeler ved museet i Oslo, forteller at mange gamle funn som ble gjort i Norge før vi skilte lag med Danmark i 1814, raskt havnet i København.

– Derfor er det ikke så rart at også denne figuren kom dit.

Ryttergrav på Romerike

Både Romerike og Hedmark er rikt på gamle gravhauger. 

Flere finnes i Sørum og det var i en av disse at noen i 1796 gravde fram seks knapper av bein, en spillterning – og altså figuren av vikingmannen. Gjenstandene var lagt ned i en skål av kleberstein.

I den samme gravhaugen ble det funnet et tveegget sverd, en spydspiss, en brynestein, smedtenger og mange små beslag, nagler og spiker. Det ble også funnet en spore til en hest. 

Graven ble antatt å være etter en rytter i vikingtiden. 

Referanser og kilder:

Peter Pentz: «Understanding the Flygstad (Fløgstad) Figurine: Gaming Pieces, Kings, Gender and Fertility Rites», Medieval Archaeology, august 2025

«Tiny Viking game piece reveals first portrait and 10th-century hairstyles», Archeology News, august 2025

Marianne Vedeler: «Oseberg – De gåtefulle billedvevene», Scandinavian Academic Press, 2019

LES OGSÅ

På denne stranden har det dukket opp fire mystiske skip. – Vi er ekstremt begeistret

Danmarks mest kjente runestein fra vikingtiden er ikke fra vikingtiden, ifølge norsk arkeolog

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev