Mens andre riker bukket under for krig og pest, overlevde Uppåkra.

I århundre etter århundre.

Verken urolighetene som fulgte Romerrikets sammenbrudd eller Fimbulvinteren som rammet Skandinavia midt på 500-tallet, klarte å ta knekken på dette samfunnet. Det lille riket overlevde også to store pestepidemier.

– Dette stedet er så viktig. Det består, selv om innholdet endres enormt mye, sier arkeologen Mats Roslund til svenske Forskning & Framsteg. Han er professor i historisk arkeologi ved Lunds universitet og prosjektleder for utgravingen.

Den norske arkeologen Dagfinn Skre ser annerledes på Uppåkras rolle enn de svenske forskerne. 

Han kommer vi tilbake til.

Uppåkra fantes fra rundt år 100 til omkring år 950.

Da overtok den kristne byen Lund, bare noen få kilometer unna, for det hedenske maktsenteret Uppåkra.

Tempelet og Den store hallen

I år er de svenske arkeologene godt i gang med å grave ut det som må ha vært Den store hallen i Uppåkra.

Sånn faller stadig flere puslespillbiter på plass.

Nå begynner de å forstå hvordan dette lille riket i Sør-Sverige kunne være så robust. Forskere mener organiseringen – med et sentralisert, men fleksibelt maktsystem – kan ha vært nøkkelen til Uppåkras lange levetid.

Flere overraskelser har dukket opp.

Helt nær Den store hallen finner forskerne et ganske spesielt kulthus. Et tempel. Her sto lokale ledere i spissen for kulten og for religiøse ritualer.

I Tempelet ble det knyttet kontakt med gudene.

Dekker 56 fotballbaner

I alt dekker bebyggelsen i Uppåkra et område på rundt 400 mål, eller tilsvarende 56 fotballbaner. Men uten at Uppåkra kan kalles en by, mener forskerne.

Å grave ut et så stort område er umulig for arkeologene. Til nå er bare 0,2 prosent gravd fram.

Derfor begynte de heller å undersøke området med metalldetektor. Ikke lenge etter at den letingen startet, hadde de funnet rundt 28.000 metallgjenstander. 

Langt flere enn de hadde drømt om.

Blant funnene er smykker utformet i samme teknikk som smykker funnet i romerske Pompeii. Andre funn kan spores til Midtøsten, Russland og dagens Tunisia.

Mennesker som brant inne

I et maktsentrum med nesten tusen års historie, finnes det lag på lag å grave seg gjennom. Noen steder har arkeologene gravd flere meter nedover. 

Forskerne har funnet spor etter seks-sju ulike tidsperioder.

Minst tre ganger er Den store hallen brent ned og bygget opp igjen. Var det ulykkeshendelser? Eller var det konflikter som lå bak?

Merkelig nok finner ikke arkeologene noen som helst spor som forteller at Tempelet – bare noen meter unna hallen – er brent ned.

I tre bolighus som har brent, er det funnet rester av mennesker som må ha dødd i brannene. Det tolker arkeologene som spor etter stridigheter mellom lokale slekter.

Tempelet i sentrum av Uppåkra sto der i århundre etter århundre. 

Mens slekter og dynastier kan ha avløst hverandre.

Uppåkra og Romerriket

Moderne arkeologer graver ikke i bakken bare for å finne gjenstander. De er enda mer opptatt av å forstå.

Uppåkra blomstret allerede på 200-tallet og 300-tallet.  

De siste årene har forskere for alvor fått øynene opp for hvor stor påvirkning Romerriket hadde på menneskene her i Skandinavia.

LES OGSÅ:

Var den første kongen i Norge fra Hokksund?

Funnet av en gedigen langhall fra år 200 tyder på det.

Og da Romerriket falt sammen mot slutten av 400-tallet, så bidro det til å sette store folkegrupper i bevegelse. Europa gikk inn i en kort og svært intens tidsperiode som vi kaller folkevandringstiden.

Under folkevandringstiden ble blant annet gullsmykker fraktet over lange avstander. 

Var det menneskegrupper på vandring sørfra som etablerte Uppåkra? Eller var det skandinaviske leiesoldater som vendte tilbake fra tjeneste i Romerriket? Mer om det om litt.

Brødbaking og ølbrygging

Da det stavkirke-lignende Tempelet ble bygget på 200-tallet, så økte også Den store hallens betydning.

– På 200–300-tallet skjer det også noe annet. Uppåkra vokser i omfang og får flere langdistansekontakter, forteller Mats Roslund til Forskning & Framsteg.

Arkeologer ser dessuten hvordan mel begynner å bli malt i stor skala i Uppåkra på 200-tallet. Over 50 kvernsteiner har de funnet bare rundt Den store hallen.

Her ble det bakt mye brød.

Samtidig har forskerne kommet over de hittil eldste bevisene for ølbrygging i Norden, i form av maltkorn og ovner til malting.

Gull, gubber og guder

Blant funnene i Uppåkra så langt er seks stempler som ble brukt for å produsere gullgubber.

I alt er det til nå blitt funnet 120 gullgubber under utgravingen. 

Interessant nok er nesten alle blitt funnet i Tempelet ved siden av Den store hallen. Ikke noe annet sted i Skandinavia er det blitt funnet så mange gullgubber i en enkelt bygning.

Men hva gullgubbene er og hvordan de ble brukt, vet forskerne ennå ikke. De kan ha spilt en viktig rolle i sammenheng med religiøse ritualer.

I folkevandringstiden blomstrer også jernhåndverket for alvor opp i Uppåkra. Dette finner arkeologene mange spor etter.

Fimbulvinteren rammet Uppåkra

Da to store vulkanutbrudd i Mellom-Amerika årene 536 og 540 kaster enorme mengder aske opp i atmosfæren, mørklegger sola og senker temperaturen særlig i Norden – får også innbyggerne i Uppåkra oppleve Fimbulvinteren. 

I Sør-Sverige ser forskerne at folk slutter å holde storfe og får mer sau og gris. Disse dyrene klarer seg på magrere beiter. Noe lignende kan ha skjedd i Norge.

Kartlegging med georadar viser at bebyggelsen rundt maktsentrumet i Uppåkra krymper med en tredel under Fimbulvinteren.

Den justinianske pesten

Fimbulvinteren ble fulgt av Den justinianske pesten.

Om den nådde helt opp til Norden, vet vi ennå ikke sikkert. Men den påvirket iallfall kontakten sørover, der mange mennesker bukket under for sykdommen.

Professor i osteologi (læren om bein og skjeletter, jou.anm.) Torbjörn Ahlström forteller til Forskning & Framsteg at han nå leter etter pestbakterien Yersina pestis i restene etter Uppåkra.

Menneskebein overalt

Under festene i Den store hallen ble det servert drikke i eksklusive glassbegre laget i Romerriket.

Men var det virkelig de samme herskerfamiliene som festet her i innpå tusen år? Det utelukker ikke forskerne. Men de kan heller ikke utelukke at nye makthavere kom og tok over.

Uansett må livsstilen i Uppåkra ha endret seg mye i løpet av nesten tusen år.

Store mengder menneskebein ligger spredt ut over hele området. Sannsynligvis har det vært noen felles gravplasser i Uppåkra, ifølge forskerne. Men ettersom århundrene gikk, ble jorda pløyd opp og beinrestene dratt utover av nye generasjoner mennesker som dyrket jorda.

Arkeologene har funnet hundrevis av spydspisser og lansespisser i bakken.

Mange av dem er bevisst ødelagt. De er blitt bøyd og vridd, og deretter havnet i jorda. 

Forskerne tror det kan dreie seg om krigsbytte fra en fiende beseiret i kamp. Å gjøre fiendens våpen ubrukelige, kan ha vært en symbolsk handling for å markere seieren og samtidig blidgjøre krigsguden.

Nøkkelen til tusen års makt

Hva var det som gjorde at Uppåkra klarte å eksistere som et maktsentrum sør i Sverige, helt fra tidlig på 200-tallet til langt inn i vikingtiden på 900-tallet?

Arkeologer mener det kan handle om en helt spesiell form for resiliens, altså motstandskraft.

Uppåkra-samfunnet møtte helt sikkert mye motstand. Men det klarte å reise seg igjen gang etter gang.

Makten i Uppåkra lå neppe hos en eneveldig hersker. I stedet bygget den på gjensidige avhengighetsforhold mellom mennesker, både nært og fjernt. Dette kan være noe av forklaringen.

– Uppåkra er et vellykket eksempel på hvordan mennesker har rustet seg mot kriser. Har man knyttet til seg nok ressurser, slår ikke en krise like hardt, sier Torbjörn Ahlström til Forskning & Framsteg.

Kontakt med Norge

Ved Universitetet i Oslo kjenner arkeologiprofessor Dagfinn Skre godt til Uppåkra-utgravingen.

– Jeg er ikke så sikker på om det er riktig å kalle Uppåkra et «rike», sier Skre til forskning.no.

Han har nylig publisert en bok om nettopp overgangen fra stammesamfunn til de første små kongedømmene i Skandinavia, i årene fra 180 til 550 etter begynnelsen på vår tidsregning.

– De som etablerte dette senteret omkring år 200, var ikke opptatt av å dominere et stort territorium.

– Disse krigernes herredømme var basert på et sterkt sentrum og vidstrakte forbindelser med andre sentre i Skandinavia og på kontinentet.

– Den svenske professoren Johan Callmer har vist at omkring bebyggelsen i Uppåkra, så la de under seg omkring 100 kvadratkilometer jordbruksland. Antagelig satte de slaver til å drive jorden for å holde krigerne og deres hushold og folk med mat.

Ett av tre maktsentra

Dagfinn Skre forteller at Uppåkra er ett av tre slike maktsentre sør i Skandinavia noen hundre år etter begynnelsen på vår tidsregning.

De to andre er Gudme på den store danske øya Fyn og Sorte Muld på øya Bornholm.

Alle hadde en hall og et tempel i sentrum. Omkring dem lå det 50 boenheter – en for hver av herrens svorne krigere.

– Uppåkra, Gudme og Sorte Muld lå i et belte tvers over Skandinavias «hals». 

– Dermed inntok de en nøkkelposisjon i handelen mellom sør og nord i Europa, mellom Skandinavia og det vidstrakte kontinentet sør for oss.

Leiesoldater fra Romerriket

Dagfinn Skre er i forskningen sin opptatt av hvordan skandinaviske krigere kan ha kommet tilbake hit nord fra tjeneste for Romerriket, etter at det som kalles markomannerkrigene tok slutt i år 180.

– Dette var leiesoldater med mye erfaring fra mange års tjeneste i den romerske hær.

– Da de slo seg ned i Skandinavia, brukte de erfaringene til å forme sin nye tilværelse. 

Dagfinn Skre peker på hvordan bebyggelsen i Uppåkra ser ut til å være ordnet etter mønster fra en romersk militærleir. Kommandantens bolig, hovedkvarteret og tempelet ligger i sentrum, omgitt av krigernes boliger, staller, verksteder og lagre.

– Slik jeg ser det, satte disse krigernes ankomst de skandinaviske stammesamfunnene på helt nye spor.

LES OGSÅ:

Hvorfor lagde noen 450 bygdeborger i Norge?

Vi vet sånn omtrent når de ble reist. Men hva brukte folk dem til?

Danenes kongedømme

Da Romerriket falt sammen utover i 400-årene, så dannet germanske krigsherrer og stammer flere kongedømmer på kontinentet.

I Skandinavia blir det også etablert flere slike mindre kongedømmer. Det største og viktigste ble dannet av danene.

På samme måte som hos frankerne lenger sør, var de en nydannet sammenslutning av stammer og krigsherrer, mener Skre.

– De ser ut til å ha kommet fra kontinentet og erobret et område som omtrent tilsvarte dagens Danmark pluss Skåne.

– Gudme på Fyn ble nedlagt ikke så lenge etter, og danenes kongesete fra begynnelsen av 500-årene var Lejre på Sjælland. Uppåkra ble nok innlemmet i danenes rike, og interessant nok fortsatte stedet å være et sentrum helt frem til etableringen av Lund like ved.

Dagfinn Skre tror at Uppåkras sterke hedenske aura kan ha gjort det umulig å opprettholde dette stedet som et sentrum når folk ble kristne. 

Lund ble i stedet et kongelig og kirkelig sentrum helt fra starten av.

Vil du se funnene fra de arkeologiske utgravningene i Uppåkra, så kan du ta turen til Historiska museet ved Lunds universitet og deres utstilling Barbaricum. Du kan også besøke selve utgravingsområdet.

Kilder:

Forskning & Framsteg, Vetenskapens Värld, Uppåkra Stiftelsen.

Dagfinn Skre: «The Northern Routes to Kingship. A History of Scandinavia AD 180−550». Routledge, 2024.

LES OGSÅ

Professor: – Norge har en hedensk arv å være stolt over

Gullskatt funnet utenfor Lillehammer: – Blir ikke stort mer spektakulært enn dette

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev