I desember gjennomførte arkeologer ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) et georadarprosjekt ved Blomsholm i Bohuslän, Sverige. 

Bakgrunnen for prosjektet var en stor-skala testing av det nyutviklede AutoMIRA-systemet. 

Ifølge arkeolog og prosjektleder Erich Nau ble Blomsholm valgt som testområde på grunn av den rike kulturarven som finnes her. Området huser blant annet Sveriges nest største skipssetning, den imponerende storhaugen Grönehög, flere gravhauger, steinsirkler og spor etter bosetninger.

– Dette området gir en unik innsikt i fortidens landskap. Men å finne en skjult historisk rute hadde vi ikke turt å håpe på. Undersøkelsen viser nemlig tydelige spor etter Galärvegen fra 1718. Det er helt klart et av de mest spennende funnene fra denne undersøkelsen, forteller Nau.

Blomsholm – et unikt kulturlandskap

• Blomsholm er kjent som et av Sveriges viktigste kulturarvsteder med flere spektakulære monumenter.
• Den store skipssetningen fra romersk jernalder består av 49 steiner og er den nest største i Sverige.
• Storhaugen Grönehög er datert til folkevandringstid. Den er en av Skandinavias største gravhauger og ligger strategisk plassert ved den gamle kystlinjen.
• Gravhaugene og dommarringer i området vitner om omfattende aktivitet i jernalder og vikingtid.

Opptil 30 tonn tunge fartøy skulle fraktes over land

I år 1718 beordret den svenske kongen Karl XII at tolv store skip skulle flyttes over land mellom Strömstad og Iddefjorden. Målet var å angripe Fredriksten festning ved Halden. Det skulle gjøres fra en uventet retning ettersom fjordens innløp fra havet var blokkert. 

Det var en massiv operasjon. Den krevde at opptil 30 tonn tunge fartøy skulle fraktes over land.

Ifølge Nau var lite kjent om denne transportveien før den ble oppdaget i NIKUs georadardata. 

Arkeologene forventet å finne rester av den imponerende skipssetningen fra jernalderen på Blomsholm som ligger i nærheten. I stedet avdekket undersøkelsen spor etter Karl XIIs transportvei.

Spor av Galärvegen ved hjelp av georadar

Galärvegen er navnet på ruten som ble brukt av kongen Karl XII og hans 800 soldater. Langs denne fraktet de tolv store galeier over land fra Strömstad til Iddefjorden under felttoget mot Norge.

Transporten startet 26. juni 1718. Den krevde flere måneder med hardt arbeid. 

De tunge fartøyene ble flyttet med hjelp av taljer, blokker, hester og smurte tømmerstokker, over 25 kilometer og gjennom et utfordrende terreng.

Foreløpige analyser fra undersøkelsen med georadar har avdekket flere spennende funn. De viser flere parallelle, lineære strukturer. Disse stemmer godt overens med denne historiske transportveien. 

Strukturene starter ved den sørlige grensen av undersøkelsesområdet og kan følges over en lengde på 160 meter, rett vest forbi skipssetningen. 

Sporene er spesielt tydelige i den sørlige delen. Forskerne tolker disse som rester etter tømmerstokker. De ble lagt langs veien for å stabilisere den i bløte områder. 

Her har de parallelle sporene en ytre bredde på cirka 8 meter og en indre bredde på 3,5 meter. Lengre nord, nær skipssetningen, er kun den 3,5 meter brede strukturen synlig.

I tillegg til sporene etter Galärvegen har forskerne funnet flere strukturer. Foreløpige analyser har identifisert disse som forhistoriske gravhauger og spor etter bosetning.

Under Karl XIIs felttog ble området ved Blomsholm brukt som feltsykehus. Flere soldater ble gravlagt i skipssetningen. 

Dette gjør dataene utfordrende å tolke. Området har nemlig vært påvirket av mange ulike aktiviteter gjennom århundrene.

Roger Nyqvist jobber ved Bohusläns Museum. Ifølge han gir disse oppdagelsene oss allikevel en unik mulighet. Her kan de knytte historiske dokumenter direkte til arkeologiske spor i landskapet:

– Oppdagelsen av Galärvegen gir oss en unik mulighet til å kombinere historiske kilder med moderne teknologi. Vi kan utforske og formidle viktige deler av vår felles kulturarv. NIKUs georadarundersøkelse er et verdifullt bidrag til vår forståelse av Blomsholm.

En revolusjon for geofysiske undersøkelser

Undersøkelsene på Blomsholm markerte en viktig milepæl i utviklingen av det såkalte AutoMIRA-systemet. Det er et autonomt georadarsystem utviklet av NIKU i samarbeid med det trønderske firmaet AutoAgri.

Systemet er designet for å dekke store områder raskt og effektivt. Det har en kapasitet på opptil 5–7 hektar per dag. Én hektar er lik 10.000 kvadratmeter.

Nau kan fortelle om tre dager med kontinuerlige undersøkelser uten større tekniske problemer:

– Vi fikk undersøkt et areal på hele 8,5 hektar på kun tre dager. Selv om det finnes behov for noen flere oppgraderinger i fremtiden, bekrefter dette systemets robusthet.

Dette betyr at NIKU fra neste feltsesong kan dekke større arealer enn tidligere. På kort tid kan de dermed hente inn høyoppløselige georadardata. 

Det autonome systemet, sammen med siste generasjons georadar (MIRA HDR, GuidelineGeo), vil øke både kapasiteten og nøyaktigheten på dataene betraktelig, ifølge Nau.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  400 år gamle graver på Svalbard er i ferd med å forsvinne

• 

  Arkeologer fant et spinnehjul fra 1200-tallet med hakekors i Tønsberg

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

• 

  Slik fant arkeologene «den forsvunne» Hamarkaupangen

• 

  Her kan du se hva arkeologene har funnet med georadar i ditt nabolag

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER