I motsetning til helleristninger som er risset eller hugget inn i bergflaten, er hellemalinger malt rett på berget. Dette gjør at figurene etter 3-7.000 år kan være både skjøre og vanskelige å se.

På Tingvoll i Møre og Romsdal er det i dag mer enn 25 kjente felt med hellemalerier. Forekomsten er blant de største i Nord-Europa, og er lokaliteten som viser størst variasjon i motiv og lokalisering av hellemaleriene. 

Tilstanden og synligheten til hellemaleriene varierer enormt. Noen er lett synlige, andre er usynlige med det blotte øyet.

Bergkunsteksperter i et Forsknings- og Utviklingsprosjekt (FoU) finansiert av Riksantikvaren har brukt hellemaleriene på Tingvoll som case. De har eksperimentert og utprøvd ulike digitale metoder, med mål om å bedre kunne formidle og ta vare på skjør og utilgjengelig bergkunst.

Kan man gjøre utilgjengelige bergkunstlokaliteter tilgjengelige? 

Flere av hellemaleriene ved Tingvoll befinner seg på svært utilgjengelige bergflater, og er i dag nesten usynlig for det blotte øyet. 

Om du i det hele tatt klarer å ta deg frem til den bratte bergveggen de er malt på, er det ikke sikkert du klarer å få øye på figurene. Kanskje bruker du fingrene til å kjenne etter, og en del av den skjøre bergflaten løsner og forsvinner ned i skråningen under deg.

Resultatet av et slik besøk kan være at den som kommer etter deg vil ha enda mindre å se på. Deler av et kulturminne som har klamret seg fast på berget i flere tusen år ligger nå som biter i mosen.

Og det hele er ikke over før du har kommet deg trygt ned igjen. 

Både for publikums egen sikkerhet, men ikke minst for hellemalingene selv, er det viktig å utvikle gode digitale metoder som tilgjengeliggjør og sikrer bergkunsten. Det er det dette som har vært fokus for FoU-prosjektet. 

Utfordringer og løsninger for formidling og bevaring av bergkunst 

Den tradisjonelle måten å formidle bergkunst på, er å tilrettelegge området rundt bergflaten ristningene eller maleriene er laget på for publikum, eller en såkalt permanent tilrettelegging. 

Både tradisjonell tilrettelegging av stier og skilt, men også informasjon og presentasjoner på internett, krever vedlikehold og oppdatering. På denne måten er egentlig den permanente løsningen også kun midlertidig.

– Vedlikehold krever store ressurser. Og med unntak av noen få store museer som er dedikerte til bergkunst, blir disse oppgavene nedprioritert i forvaltningen, sier Jan Magne Gjerde fra NIKU. Han forsker på bergkunst og leder prosjektet.

– Dette prosjektet er et forsøk på å finne de gode alternativene. Både for opplevelse, men også for sikring og bevaring av bergkunsten. 

God formidling bidrar til sikring av bergkunsten 

Ved å bruke digitale metoder har arkeologer fra NIKU, NTNU VItskapsmuseet og Møre og Romsdal Fylkeskommune skapt detaljerte og nøyaktige digitale kopier av hellemaleriene og av landskapet de befinner seg i.

Dette sikrer at informasjonen bevares selv om de fysiske maleriene skulle bli skadet eller bli forringet over tid. 

Prosjektgruppen har eksperimentert med en rekke digitale dokumentasjonsmetoder. Blant annet fotogrammetri, 3D-modellering, Dstretch fargeforsterking, 360-opptak og ArcGIS StoryMaps. Disse metodene har gjort det mulig å dokumentere og visualisere bergkunsten på en måte som tidligere ikke var mulig. 

– Bruk av Dstretch fargeforsterking gjør det mulig å identifisere og dokumentere detaljer som ikke er synlige med det blotte øyet. Dette bidrar til en mer omfattende forståelse og bevaring av malerienes opprinnelige tilstand, sier Gjerde.

– Et av de mest spennende resultatene av dette prosjektet er utviklingen av interaktive digitale turer og presentasjoner. Disse gjør det mulig for publikum å oppleve bergkunsten uten at de fysiske lokalitetene blir utsatt for slitasje og skade fra besøkende, fortsetter han. 

– Med disse metodene kan man få en følelse av å være «i landskapet», og å se bergkunsten i de omgivelsene de opprinnelig ble laget i. 

Den digitale dokumentasjonen er samlet og presentert som eksempler på hvordan dette kan gjøres i ArcGis Storymaps.

Planen de neste årene er å fortsette den grundige dokumentasjonen av hellemaleriene ved Tingvoll.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Nå har arkeologene fysiske spor av Hamarkaupangen

• 

  400 år gamle graver på Svalbard er i ferd med å forsvinne

• 

  Karl 12. fraktet digre krigsskip over land for å innta en norsk festning. Her har forskerne funnet den glemte veien

• 

  Arkeologer fant et spinnehjul fra 1200-tallet med hakekors i Tønsberg

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER