Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Professor Axel West Pedersen er professor ved OsloMet og satt selv i Pensjonsutvalget. Han mener det er fornuftig at vi jobber lenger når helsen blir bedre.
(Foto: OsloMet)
Eksperter vil at dagens 30-åringer skal jobbe til de er over 70 år
Pensjonsutvalget frykter at de unge avslutter arbeidslivet ved fylte 67 år når de har kapasitet til mer.
Pensjonsutvalget ønsker å justere dagens aldersgrense for pensjonering og gradvis øke aldergrensen for uttak av pensjon etter hvert som levealderen øker.
– Vi foreslår å innføre noe vi kaller en normert pensjoneringsalder, som fastsettes for hvert nytt fødselskull som nærmer seg pensjonering. Pensjoneringsalderen starter ved 67 år for kullet som er født i 1963 og skal øke gradvis fra og med 1964-kullet i takt med økt forventet levealder i befolkningen, forteller Axel West Pedersen.
Pedersen er professor ved OsloMet og satt selv i Pensjonsutvalget. Han mener det er fornuftig at vi jobber lenger når helsen blir bedre.
– Systemet vi foreslår tar sikte på at den andelen av livet som tilbringes som pensjonist forblir omtrent uendret når levealderen øker. Det er fornuftig for samfunnet og bra for den enkelte, sier han.
Om pensjonsutvalget
Pensjonsutvalget ble nedsatt i 2020 for å se på pensjonsreformen som ble innført i 2011. Utvalget konkluderer i sin utredning med at reformen var nødvendig og at den i det store og hele fungerer som den skal.
Skal være mulig å pensjonere seg tidlig
Pedersen påpeker at pensjonssystemet fremdeles skal være fleksibelt dersom en ønsker å pensjonere seg tidlig.
– Man skal fremdeles ha anledning til å starte uttaket av pensjon opptil fem år før den normerte pensjoneringsalderen, sier Pedersen.
Men både den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon, som er 62 år i dag, og den øvre grensen for opptjening av pensjonsrettigheter ved 75 år, bør ifølge utvalget øke i takt med normert pensjonsalder.
Hva har det å si for dagens 30-åringer?
– Ut fra prognosene for utviklingen i forventet levealder kan vi forvente at den normerte pensjoneringsalderen vil øke med omtrent tre år for kullene som er født på 1990-tallet, sier han.
For kullene som er født på 1990-tallet vil normert pensjonsalder altså øke til 70 år.
– De vil dermed tidligst kunne starte uttaket av pensjon ved 65 års alder, forklarer Pedersen.
For de som ønsker å jobbe lenger, vil de kunne fortsette å tjene opp pensjon helt til de fyller 78 år.
– Ikke en innsparing for staten
Utvalgets forslag om justering av aldersgrensene er ikke ment å være en innsparing.
– Våre forslag om å justere aldersgrensene i pensjonssystemet i takt med økninger i den forventede levealderen vil faktisk gi større utgifter for staten og en svekkelse av innstrammingsvirkningene av pensjonsreformen.
Pedersen mener at forslagene innebærer en styrking av pensjonssystemets «sosiale bærekraft» på bekostning av økonomisk bærekraft.
– Utvalget foreslår at nivået på minstepensjonen ikke lenger skal reduseres i takt med økt levealder, men fullt ut holde tritt med lønnsutviklingen, sier han.
Pensjonsutvalget foreslår også å styrke opptjeningen av alderspensjon til uføre.
– Vi mener at disse forbedringer av ytelsene kan rettferdiggjøres fordi en uendret videreføring av dagens system vil ha konsekvenser som er sosialt og politisk uakseptable, sier han.
Dagens aldersgrenser sender uheldige signaler
I utredningen skriver Pensjonsutvalget at dagens faste aldersgrenser er uheldige fordi de sender signaler til de yrkesaktive om at dagens aldersgrenser er naturlige utgangspunkt for å vurdere å avslutte yrkeskarrieren.
Men hvilke signaler sender man med aldersgrenser som er ulike for kullene?
– Ved å offisielt fastsette en normert pensjoneringsalder, vil hvert fødselskull få klar beskjed om hvor lenge de må jobbe for å ta igjen effekten av levealdersjusteringen sammenlignet med 1963-kullet. Og de vil få beskjed om at den tidligste uttaksalderen ikke lenger ligger fast ved 62 år, sier Pedersen.
Tror høyere aldersgrense gir høyere pensjon
– Vi tror at vårt forslag vil få mange til å jobbe lenger enn de ellers ville gjort, og det betyr i så fall at deres alderspensjoner blir høyere samtidig som statens skatteinntekter øker, sier han.
Hvis folk i yngre kull utsetter pensjoneringen i takt med den normerte pensjoneringsalderen vil de få samme nivå på alderspensjonen som dagens alderspensjonister.
– Uten denne justeringen risikerer vi at mange vil fristes til å ta ut sin pensjon tidligere enn dette og ende opp med svært lave pensjoner livet ut, sier Pedersen.
Referanse:
NOU 2022: 7: Et forbedret pensjonssystem (regjeringen.no)
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
