En lærerspesialist er en lærer som blir ansett som særlig dyktig og kompetent i et spesifikt fag eller et fagområde og er en av flere ordninger som er ment å bidra til nye karriereveier for lærere.

Lærerspesialistordningen er en pilotordning som regjeringen innførte i 2015 som omfatter en rekke fag og fagområder. I dag finnes det cirka 2000 spesialister. Mål var 3000 lærerspesialister innen 2023.

– Nye lærerroller utfordrer skolens tradisjonelle likhetsidealer, blant annet fordi lærere historisk har hatt mer eller mindre samme oppgaver, ansvarsområder og lønn, sier forsker Marte Lorentzen ved OsloMet.

Det siste året har hun også jobbet ved FIKS ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, et miljø som arbeider med erfarings- og forskningsbasert kunnskap i lokalt utviklingsarbeid.

Liker ikke begrepet lærerspesialist

I forskningen til Lorentzen kommer det frem at en del lærere har vært ukomfortable med begrepet lærespesialist.

– Mange mener at begrepet er uheldig ja, at det signaliserer at man er dyktigere enn andre uten at det er tydelig rammer for spesialiseringen. Tar du en titt i kommentarfelt på sosiale medier i saker som omhandler ordningen, ser du det samme, forteller hun.

Lorentzen peker på at rammene for ordningen er uklare, blant annet ved at det ikke har vært krav om lærerspesialistutdanning for å få funksjonen.

– Det kan være vanskelig å anerkjenne at noen er spesialister hvis man er usikker på om de egentlig kan noe mer eller noe annet enn andre, understreker forskeren.

Slet med å finne sin rolle

Lærerspesialisten er ment å ta et særlig ansvar for å drive utviklingsarbeidet og styrke skolen som lærende organisasjon. For eksempel kan de lede utviklingsprosjekter, veilede kollegaer eller delta i nært samarbeid med universitets- og høyskolesektoren.

Marte Lorentzen fulgte tre lærerspesialister i sitt prosjekt, i tillegg intervjuet hun rektorer og kollegaer på skolene der lærerne jobbet.

– I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet og at rektorene hadde en tendens til å tone ned den faglige kompetansen til spesialistene, sier hun.

– Kollegaene på lærerværelset derimot var i stor grad positive til den nye rollen, sier hun.

Nye roller i lærerutdanningene

Maiken Risan er utdannet lærer og har jobbet i videregående skole. Etter noen år i klasserommet kjente hun på et ønske om nye utfordringer. Risan er nå stipendiat ved OsloMet.

Der forsker hun på lærere som underviser i lærerutdanningen samtidig som de jobber i skolen, i såkalte kombinerte stillinger.

Disse lærerne har en unik mulighet til å ta med seg dagsfersk kunnskap fra praksisfeltet og relatere denne til lærerstudentenes undervisning på campus.

– Ordningen med kombinerte stillinger har til hensikt å styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen. De skal «bygge bro» mellom ulike kunnskapskulturer eller domener, forklarer Risan.

Det innebærer for eksempel å sette kunnskap fra praksisfeltet i sammenheng med relevant forskning og teori fra lærerutdanningene.

Hun forteller videre at lærerne i kombinerte stillinger, på samme måte som lærerspesialistene, blir overlatt til seg selv.

– De må finne ut av mye på egen hånd og kjenner seg nok litt alene i å skulle bygge disse broene som ordningen forventer av dem.

Større handlingsrom for lærere

Lærerspesialistordningen og utprøvingen av lærere i kombinerte stillinger er eksempler på politiske satsinger som de siste årene har gitt lærere mulighet til å påta seg nye oppgaver og roller.

Ordningene bidrar til at læreres kompetanse og ansvarsområder blir mer differensiert enn tidligere. Det er flere årsaker til denne trenden, forklarer Lorentzen:

– Det handler blant annet om en politisk ambisjon og ønske fra lærerorganisasjonene om å beholde flinke lærere i skolen ved å prøve ut nye karriereveier.

– Læreres karrieremuligheter har tradisjonelt vært å gå over i administrative lederstillinger, sier hun.

Det handler også om å øke rekruttering til yrket eller som i prosjektet til Risan at man vil styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen.

På mange skoler finnes det nå ikke bare mange ulike lærerroller og -funksjoner, men også ulik kunnskap og kompetanse.

Ny regjering vil gi flere karriereveier for lærere

Lorentzen er forsiktig med å gi konkrete råd til regjering og lærerorganisasjoner som skal jobbe videre nye ordninger, men fremhever at høyere formelle krav kan gjøre det enklere for nye, spesialiserte lærere å skaffe seg legitimitet i kollegiet.

– At spesialiserte roller i tillegg bryter med de egalitære normene som tradisjonelt har preget skolen, tror jeg også er viktig å ha med seg videre.

Formålet med lærerspesialistordningen var å heve yrkets status og styrke profesjonsfellesskapet i skolen.

Den nye regjeringen har valgt å endre dagens ordning og reduserer midlene i budsjettet for 2022.

De skriver i Hurdalplattformen at de vil «legge til rette for flere karriereveier i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen».

Nye roller må ivaretas

Til tross for at ordningen skrotes, er det et ønske fra partene om å få på plass nye ordninger som legger til rette for flere karriereveier som bidrar til å styrke profesjonsfelleskapet.

Nye karriereveier og nye utdanningsløp bidrar til nye roller i skolen. Lærere i slike roller kan lede utviklingsarbeid, styrke profesjonsfelleskapet og påvirke utdanningene.

Uavhengig av hvilken retning nye ordninger tar, har de to forskerne noen tanker om hva som kan bidra til å legitimere slike nye roller.

Hør hele episoden med Marte Lorentzen og Maiken Risan her. Programleder er Monica Bjermeland, produsenter er Stefan Vincent Strømnes og Shane Colvin, og research er ved Monica Bjermeland og Kjersti Havenstrøm:

Referanser:

Marte Lorentzen: Principals’ positioning of teacher specialists: between sensitivity, coaching, and dedication. International Journal of Leadership in Education, 2020. Doi.org/10.1080/13603124.2020.1737240

Marte Lorentzen: Teacher specialists and the boundaries they encounter: Towards a nuanced understanding of teachers’ perspectives of specialised teacher roles. Scandinavian Journal of Educational Research, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/00313831.2019.1595719

Maiken Risan: Negotiating professional expertise: Hybrid educators’ boundary work in the context of higher education-based teacher education. Teaching and Teacher Education: An International Journal of Research and Studies, 2021. Doi.org/10.1016/j.tate.2021.103559

Maiken Risan: Creating theory-practice linkages in teacher education: Tracing the use of practice-based artefacts. International Journal of Educational Research, 2020. Doi.org/10.1016/j.ijer.2020.101670

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER