Hver femte sykehuslege har allerede bestemt seg for å slutte og begynne i en annen jobb. Ytterligere én av fem sykehusleger har ennå ikke bestemt seg for om de skal slutte eller ei.
Av dem som vil slutte, vil 45 prosent til et annet sykehus, mens 28 prosent ønsker å forlate det offentlige helsevesenet.
Men gode ledere kan minske risikoen for at sykehusleger forlater sin nåværende jobb. Dette viser en undersøkelse som nå er publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research.
– Kraftig gjennomtrekk av helsepersonell er et problem over store deler av kloden, sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
Å miste høyt kvalifiserte folk koster også mye penger. Dermed kan det å finne årsakene til at sykehusleger slutter, bidra til mer stabile forhold ved sykehusene.
Resultatene kan ha praktiske konsekvenser også. Ledelsesstil og strategier er det fullt mulig å gjøre noe med innad ved sykehuset, for eksempel gjennom workshops, veiledning og egenutvikling.
Profesjonelt støttende er bra
Undersøkelsen tar for seg svarene til 971 leger som jobbet ved offentlige sykehus i Norge i 2016.
– Legenes oppfatning av lederne og de organisatoriske forholdene påvirket om de hadde tenkt å slutte eller ikke, sier Martinussen.
Ledere som er flinke til å støtte legene profesjonelt, er mer populære enn andre. Leger med slike ledere vurderte i langt mindre grad enn andre å skifte beite. Godt sosialt miljø og engasjement hos kollegene gjør det også mer sannsynlig at leger blir.
Engasjerte kolleger kan gjøre det mindre fristende å slutte.(Illustrasjonsfoto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Flere faktorer kan bety noe
Analysen undersøkte også flere organisatoriske grep som forskerne tenkte kunne bli oppfattet som negative – fravær av stedlig ledelse, sammenslåinger av avdelinger og lange beslutningslinjer. Disse viste seg å ikke ha betydning.
Yngre sykehusleger har derimot oftere planer om å slutte enn eldre.
Andre faktorer som lønn, arbeidstid og nattskift, kan også spille en rolle, men dette er ikke testet i denne omgang, siden slik informasjon ikke var tilgjengelig.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Martinussen og professorene Jon Magnussen ved NTNU, Karsten Vrangbæk ved Københavns Universitet og Jan C. Frich ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
