Svømmeopplæring i Norge skjer hovedsakelig i kontrollerte bassengmiljøer. Men det er stor forskjell på å svømme der og i naturlige, uforutsigbare omgivelser som innsjøer, elver og hav.
Ny forskning fra NTNU viser at langt færre barn regnes som svømmedyktige utendørs enn i basseng. Det utfordrer dagens praksis og syn på svømmeferdigheter.
Forskerne etterlyser en mer realistisk og helhetlig tilnærming til svømmeopplæring. Det må inkludere kunnskap, holdninger og erfaring med utendørs forhold.
Mangel på kompetanse hos lærere og praktiske utfordringer gjør at mange elever fortsatt ikke får nødvendig utendørs opplæring, til tross for at læreplanen åpner for det.
Kortversjonen er laget av kunstig intelligens. Deretter er den gjennomgått av redaksjonen.
Det er viktig
å lære å svømme, spesielt i et land som Norge der svært mange av oss bor nær
kysten, en elv eller en innsjø. Derfor er svømming en del av kroppsøvingsfaget
i grunnskolen.
Men hjelper svømmeopplæringen oss når kunnskapene og ferdighetene trengs som mest?
– I Norge foregår svømmeopplæring ennå hovedsakelig i stabile, kontrollerte og forutsigbare omgivelser, som i oppvarmede svømmebasseng, sier Jon Sundan ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Han er universitetslektor og har nylig tatt doktorgrad.
Det er vel og bra at elever får denne undervisningen. De får øve seg på å falle i vannet, svømme både på magen og ryggen, flyte, grunnleggende dykking og det å komme seg opp av bassenget.
Men Sundan påpeker at dette ikke er nok, bare en start for å gjøre dem tryggere og flinkere i vann.
– Nå legger svømmeopplæring til rette for at elevene får grunnleggende svømmeferdigheter. Men forbereder den barna godt nok på utfordringer i dynamiske og uforutsigbare vannmiljøer, som innsjøer, elver og i havet? Dette er svært viktig for å forebygge drukning, sier han.
Kaldt vann er ikke det
samme som varmt svømmebasseng
For det
er noe helt annet å svømme i badebukse i et varmt basseng innendørs enn det er
å ramle ut i en kald fjord, innsjø eller elv, kanskje med alle klærne på i
mørket, for så å finne ut hvordan man skal takle en slik situasjon.
– De
fleste drukningsulykker skjer i naturlige omgivelser, hvor strømninger, lav
vanntemperatur, bølger og begrenset sikt gjør selvberging betydelig mer
krevende, påpeker Monika Haga, professor i kroppsøving og idrett ved samme
institutt.
Hun har
vært veileder for Sundan i doktorgradsarbeidet. De har nylig fått publisert en vitenskapelig artikkel i «Physical Education and Sport Pedagogy» om sammenhengen
mellom svømmeferdigheter i et basseng og i en innsjø. Arbeidet utførte Sundan
sammen med Haga og professor Håvard Lorås.
Det er noe helt annet å svømme i badebukse i et varmt basseng innendørs enn det er å ramle ut i en kald fjord, innsjø eller elv.(Foto: Nina Merete Lyngstad)
Stor forskjell på å
svømme inne og ute
– Da vi
testet en gruppe barn, var det merkbart færre som ble kategorisert som svømmedyktig
i innsjøen sammenlignet med det de greide i et basseng, sier Sundan.
For å
bedømme svømmeferdigheter, brukte de «Swimming Competence Assessment Scale». Denne bygger på norsk standard for
svømmedyktighet.
– I
basseng hadde rundt åtte av ti elever gode nok grunnleggende svømmeferdigheter,
altså svømmedyktighet, men utendørs ble dette redusert til omtrent tre av ti,
sier Sundan.
Forskningen
gir verdifull innsikt og utfordrer dagens praksis, mener forskerne.
– Vi må
rett og slett anerkjenne at å svømme ikke er uavhengig av vannmiljøet dette
utføres i. Et av tiltakene for å redusere forskjellen mellom inne og ute kan
være å sørge for at øvingen inne er mer representativ. Det betyr at den er mer
lik kravene i de naturlige vannmiljøene, sier Sundan.
I tillegg er det kritisk at elevene må
øve utendørs. Dette er for øvrig noe som læreplanen i kroppsøving åpner for
spesielt på mellom- og ungdomstrinnet, utdyper Sundan.
Annonse
Alle elever må få
utendørs svømmeopplæring
Rett nok
har noe endret seg de siste årene. Flere, også sentrale myndigheter, er blitt
bevisste på at det er viktig å trene i mer naturlige omgivelser.
Fagmiljøet ved
NTNU har vært pådrivere for at utendørs svømme- og livredningsopplæring skal
bli en del av læreplanen.
Samtidig er det i praksis langt frem til at alle elever får slik undervisning.
Dette er blant annet fordi lærerne selv ikke har den nødvendige kompetansen og
erfaringen.
–
Resultatene våre viser at vi ennå trenger en mer helhetlig tilnærming til
svømmeopplæring. Dette kan ikke bare omfatte ferdighetsaspektet, men også
kunnskap og holdning til ferdsel i, ved og på vann. Vår forskning viser at barn
kan ikke bare lære å svømme i basseng, de må også bli bedre rustet til å
håndtere de komplekse utfordringene de kan møte i ulike vannmiljøer utendørs, sier Sundan.
Gratis-appen
«Water Competence» gir hjelp til svømme- og livredningopplæring. Den retter seg
mot lærere, instruktører og interesserte på alle nivåer.
Appen
er utviklet av NTNU i samarbeid med Norges Svømmeforbund.
Over
80 land har tatt i bruk appen. Flere samarbeidspartnere fra hele verden deler
sine filmer her. Appen
er tilgjengelig for både iOS og Android. Du finner den ved å søke på «Water
Competence». Den er gratis takket være
støttespillere som Innovasjon Norge, DNB stiftelsen og NTNU Discovery.
