«Historisk har arbeiderklassen blitt angrepet når skurtreskere, trykkpresser eller roboter har blitt tatt i bruk. Har turen nå kommet til de øvre sosiale klassene, som nå kan miste jobben til kunstig intelligens? Og vil teknologien gjøre det lettere eller vanskeligere å klare seg?»

De store spørsmålene har tikket inn fra Jon, en av videnskab.dk sine lesere.

Vi har tatt spørsmålene med videre til Jacob Rubæk Holm, forsker innen innovasjonsøkonomi ved Aalborg universitet, og Anders Søgaard, professor i informatikk og filosofi ved Københavns Universitet.

Begge har arbeidet med kunstig intelligens, men med hvert sitt fokus.

LES OGSÅ

Toppforsker slutter i Google og advarer mot kunstig intelligens

Alle jobber blir berørt

Den nye teknologien har dukket opp overalt, senest med chatbots som ChatGPT.

– Kunstig intelligens vil sannsynligvis påvirke alle som jobber med det ene eller det andre, siden det kan brukes på så mange ulike måter, forklarer Jacob Rubæk Holm.

Han har forsket på bruk av kunstig intelligens og roboter. Blant annet hvordan den nye teknologien kan påvirke hvordan vi arbeider.

– Dette er ikke «bare» enda en ny automatiseringsteknologi. Denne teknologien er helt annerledes. Den vil ikke bare automatisere prosesser, som vi har opplevd med for eksempel maskiner og roboter, men også bli et verktøy som kan støtte oss mennesker, forklarer han.

For tiden går utviklingen av kunstig intelligens så raskt at det er vanskelig å spå hvordan den nye teknologien vil endre arbeidsmarkedet.

– Det vil ta tid før kunstig intelligens virkelig vil skape en effekt på arbeidsmarkedet, blant annet på grunn av lovgivning og sikkerhet. Da vil teknologien være enda mer avansert, for det går veldig, veldig raskt for tiden, forteller Anders Søgaard.

Han har i mange år jobbet med å trene språkmodeller og forsøker nå å gjøre dem i stand til å bruke språk som representerer flest mulig i en befolkning.

Autonomi blir avgjørende

Kaster vi et blikk på fortiden …

har forfedrene våre og kanskje også du opplevd flere teknologiske endringer som har snudd verden på hodet.

På 1800-tallet kom det mye ny teknologi. Maskiner overtok og effektiviserte mange jobber og var med på å endre samfunnet fra landbruk til industrialisering.

Jernbaner ble bygget på midten av 1800-tallet, og biler gjorde sitt inntog. Det gjorde det lettere og raskere å transportere varer og bevege seg over lengre distanser. Og omtrent samtidig med at de første bilene kom, begynte det å bli levere elektrisitet til hjem og bedrifter.

Mot slutten av 1900-tallet ble telefonen innhentet av trådløse mobiltelefoner, og datamaskiner og tv ble folkeeie. Og siden digitaliseringens inntog, særlig internett, har hele måten vi lever, jobber og oppfatter oss selv på, endret seg.

Kilde: Den Store Danske

Tegningen viser britiske arbeidere, kalt maskinstormere, som på begynnelsen av 1800-tallet organiserte oppstander mot nye maskiner som de ødela, blant annet av frykt for arbeidsløshet. (Foto: Christopher Sunde)

Kunstig intelligens har imidlertid allerede blitt tatt i bruk til mange oppgaver. Det avspeiles i en studie fra Danmarks Statistik fra 2021, der hver fjerde danske bedrift med minst ti ansatte forteller at de bruker den nye teknologien.

– De tallene er så høye at det må bety at mange flere har blitt klar over de bruker det. Men fra min tidligere forskning vet vi at ansatte ofte har hatt problemer med å svare på om de bruker kunstig intelligens, forklarer Jacob Rubæk Holm.

Han spår at kunstig intelligens for noen vil få negative konsekvenser, mens det for andre vil bli et redskap som kan gjøre «grovarbeidet» og gi mer tid til mer utfordrende oppgaver.

– I de siste dataene jeg var med på å samle inn, like før pandemien, så vi at det oftere vil være lavtlønte som ikke har så mye de skulle ha sagt som påvirkes mest. Personer med høy lønn vil i større grad arbeide videre med output fra den kunstige intelligensen, forklarer Holm.

– Det kan gi en sosial slagside. Hva man vil få ut av kunstig intelligens i arbeidet sitt, kommer fremfor alt an på hvordan arbeidet er organisert og hvor mye autonomi man har, utdyper han.

På kant med loven

En type kunstig intelligens som for tiden blir mye brukt blant studenter og på arbeidsplasser, er språkmodeller som GPT, LaMDA og BERT. Selv om språkmodeller har blitt populære, skaper de splittelse og problemer, både med ulikhet og lovgivning.

– Stort sett er kunstig intelligens, inkludert disse språkmodellene, tveeggede sverd. De kan være med på å gjøre noe med mangel på arbeidskraft, for eksempel i hjemmesykepleien, men de kan også føre til strukturell ledighet, poengterer Anders Søgaard.

– Språkmodellene kan komme til å skape mer likhet. Men i praksis bidrar de nå til større ulikhet, blant annet fordi de først og fremst er trent opp til å etterligne språket og kulturen til unge, hvite, bedrestilte menn. Det skyldes den typen data de har blitt trent på, og det gjør at noen vil ha mer problemer med å interagere med disse språkmodellene enn andre, forklarer Søgaard.

– I tillegg er det problematisk å ta i bruk språkmodeller for mange bedrifter og offentlige institusjoner fordi det bryter med lovgivningen. For hver gang man bruker for eksempel ChatGPT, sender man dataene sine til en server som bruker dem til å trene flere språkmodeller, og de selger i verste fall data videre til andre bedrifter, opplyser han.

Kan treffe annerledes enn tidligere teknologi

Selv om mange bedrifter nøler med å integrere kunstig intelligens på grunn av datasikkerheten, påpeker Søgaard at den nye teknologien til slutt vil påvirke de aller fleste jobber.

– Når vi kommer i gang med å bruke kunstig intelligens, tror jeg at det i begynnelsen vil øke produktiviteten. Dessuten vil det kunne hjelpe og forenkle adgangen til flere jobber for utsatte grupper, for eksempel folk som er ordblinde eller blinde, sier Søgaard og gjetter på hvilke jobber som vil bli påvirket først.

– Det blir nok annerledes enn ved tidligere teknologi. Jeg tror det i første runde vil påvirke tradisjonelle bransjer som undervisningssektoren, kommunikasjonsbransjen, jurister og den kreative industrien.

Forbereder oss på framtiden

Så hva gjør vi når den kunstige intelligensen begynner å sette sitt preg på arbeidsmarkedet?

Ifølge Søgaard er det viktig å starte en offentlig samtale om dette.

– Vi trenger en diskusjon om disse spørsmålene, slik at vi kan møte framtiden på en god måte, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Folk ble påvirket av ChatGPT da de svarte på moralsk dilemma

LES OGSÅ

Nei, den nye ChatGPT vil ikke ta jobben fra deg