Kunstig intelligens er forskjellig fra tidligere teknologier fordi vi også i stor grad vil kunne bruke den som et verktøy i vårt arbeid, påpeker forskeren.(Foto: Stokkete / Shutterstock / NTB)
Vil kunstig intelligens påvirke arbeidsmarkedet annerledes enn tidligere teknologi?
SPØR EN FORSKER: I fremtiden vil kunstig intelligens sive inn i nærmest alle jobber. Men vil det påvirke arbeidsmarkedet annerledes enn ved tidligere teknologiske endringer?
Sara McClymontBangsboREDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK
Publisert
«Historisk har arbeiderklassen blitt angrepet når skurtreskere, trykkpresser eller roboter har blitt tatt i bruk. Har turen nå kommet til de øvre sosiale klassene, som nå kan miste jobben til kunstig intelligens? Og vil teknologien gjøre det lettere eller vanskeligere å klare seg?»
De store spørsmålene har tikket inn fra Jon, en av videnskab.dk sine lesere.
Vi har tatt spørsmålene med videre til Jacob Rubæk Holm, forsker innen innovasjonsøkonomi ved Aalborg universitet, og Anders Søgaard, professor i informatikk og filosofi ved Københavns Universitet.
Begge har arbeidet med kunstig intelligens, men med hvert sitt fokus.
Kunstig intelligens er også kjent som
artificial intelligence (AI). Dette er digitale systemer som er fôret med data og
trent til å utføre avgrensede oppgaver som tidligere har krevd menneskelig
intelligens.
Det
kan for eksempel være å styre en bil, lage bilder, stille diagnoser og skrive
vitenskapelige artikler.
Kilde: Den Store Danske
Alle jobber blir berørt
Den nye teknologien har dukket opp
overalt, senest med chatbots som ChatGPT.
–
Kunstig intelligens vil sannsynligvis påvirke alle som jobber med det ene eller
det andre, siden det kan brukes på så mange ulike måter, forklarer Jacob Rubæk
Holm.
Han har forsket på bruk av kunstig intelligens og roboter. Blant annet hvordan den nye teknologien kan påvirke hvordan vi arbeider.
–
Dette er ikke «bare» enda en ny automatiseringsteknologi. Denne teknologien er
helt annerledes. Den vil ikke bare automatisere prosesser, som vi har opplevd
med for eksempel maskiner og roboter, men også bli et verktøy som kan støtte
oss mennesker, forklarer han.
For
tiden går utviklingen av kunstig intelligens så raskt at det er vanskelig å spå
hvordan den nye teknologien vil endre arbeidsmarkedet.
–
Det vil ta tid før kunstig intelligens virkelig vil skape en effekt på
arbeidsmarkedet, blant annet på grunn av lovgivning og sikkerhet. Da vil
teknologien være enda mer avansert, for det går veldig, veldig raskt for tiden,
forteller Anders Søgaard.
Han har i mange år jobbet med å trene språkmodeller
og forsøker nå å gjøre dem i stand til å bruke språk som representerer flest
mulig i en befolkning.
Autonomi blir avgjørende
Kaster vi et blikk på fortiden …
har forfedrene våre og kanskje også du
opplevd flere teknologiske endringer som har snudd verden på hodet.
På
1800-tallet kom det mye ny teknologi. Maskiner overtok og effektiviserte mange
jobber og var med på å endre samfunnet fra landbruk til industrialisering.
Jernbaner
ble bygget på midten av 1800-tallet, og biler gjorde sitt inntog. Det gjorde
det lettere og raskere å transportere varer og bevege seg over lengre
distanser. Og omtrent samtidig med at de første bilene kom, begynte det å bli
levere elektrisitet til hjem og bedrifter.
Mot
slutten av 1900-tallet ble telefonen innhentet av trådløse mobiltelefoner, og
datamaskiner og tv ble folkeeie. Og siden digitaliseringens inntog, særlig
internett, har hele måten vi lever, jobber og oppfatter oss selv på, endret seg.
Kilde: Den Store Danske
Tegningen viser britiske arbeidere, kalt maskinstormere, som på begynnelsen av 1800-tallet organiserte oppstander mot nye maskiner som de ødela, blant annet av frykt for arbeidsløshet. (Foto: Christopher Sunde)
Kunstig intelligens har imidlertid
allerede blitt tatt i bruk til mange oppgaver. Det avspeiles i en studie fra
Danmarks Statistik fra 2021, der hver fjerde danske bedrift med minst ti ansatte forteller at de bruker den nye teknologien.
–
De tallene er så høye at det må bety at mange flere har blitt klar over de
bruker det. Men fra min tidligere forskning vet vi at ansatte ofte har hatt
problemer med å svare på om de bruker kunstig intelligens, forklarer Jacob
Rubæk Holm.
Han
spår at kunstig intelligens for noen vil få negative konsekvenser, mens det for
andre vil bli et redskap som kan gjøre «grovarbeidet» og gi mer tid til mer
utfordrende oppgaver.
–
I de siste dataene jeg var med på å samle inn, like før pandemien, så vi at det
oftere vil være lavtlønte som ikke har så mye de skulle ha sagt som påvirkes mest.
Personer med høy lønn vil i større grad arbeide videre med output fra den
kunstige intelligensen, forklarer Holm.
–
Det kan gi en sosial slagside. Hva man vil få ut av kunstig intelligens i
arbeidet sitt, kommer fremfor alt an på hvordan arbeidet er organisert og hvor
mye autonomi man har, utdyper han.
Annonse
På kant med loven
En type kunstig intelligens som for tiden
blir mye brukt blant studenter og på arbeidsplasser, er språkmodeller som GPT,
LaMDA og BERT. Selv om språkmodeller har blitt populære, skaper de splittelse
og problemer, både med ulikhet og lovgivning.
–
Stort sett er kunstig intelligens, inkludert disse språkmodellene, tveeggede
sverd. De kan være med på å gjøre noe med mangel på arbeidskraft, for eksempel
i hjemmesykepleien, men de kan også føre til strukturell ledighet, poengterer
Anders Søgaard.
–
Språkmodellene kan komme til å skape mer likhet. Men i praksis bidrar de nå til
større ulikhet, blant annet fordi de først og fremst er trent opp til å
etterligne språket og kulturen til unge, hvite, bedrestilte menn. Det skyldes
den typen data de har blitt trent på, og det gjør at noen vil ha mer problemer
med å interagere med disse språkmodellene enn andre, forklarer Søgaard.
–
I tillegg er det problematisk å ta i bruk språkmodeller for mange bedrifter og
offentlige institusjoner fordi det bryter med lovgivningen. For hver gang man
bruker for eksempel ChatGPT, sender man dataene sine til en server som bruker
dem til å trene flere språkmodeller, og de selger i verste fall data videre til
andre bedrifter, opplyser han.
Kan treffe annerledes enn tidligere
teknologi
Selv om mange bedrifter nøler med å
integrere kunstig intelligens på grunn av datasikkerheten, påpeker Søgaard at
den nye teknologien til slutt vil påvirke de aller fleste jobber.
–
Når vi kommer i gang med å bruke kunstig intelligens, tror jeg at det i
begynnelsen vil øke produktiviteten. Dessuten vil det kunne hjelpe og forenkle
adgangen til flere jobber for utsatte grupper, for eksempel folk som er
ordblinde eller blinde, sier Søgaard og gjetter på hvilke jobber som vil bli
påvirket først.
–
Det blir nok annerledes enn ved tidligere teknologi. Jeg tror det i første
runde vil påvirke tradisjonelle bransjer som undervisningssektoren,
kommunikasjonsbransjen, jurister og den kreative industrien.
Forbereder oss på framtiden
Så hva gjør vi når den kunstige
intelligensen begynner å sette sitt preg på arbeidsmarkedet?
Ifølge
Søgaard er det viktig å starte en offentlig samtale om dette.
Annonse
–
Vi trenger en diskusjon om disse spørsmålene, slik at vi kan møte framtiden på en
god måte, avslutter han.
De kalles språkmodeller, og vi kjenner dem fra før …
Det er språkmodeller i ChatGPT og i Apples
virtuelle assistent Siri. Men også i alt mulig annet du kjenner til og
antagelig har brukt i flere tiår, slik som stavekontroll, søkemotorer,
spamfiltre og anbefalingssystemet til Netflix.
Språkmodeller
er maskinlæring, en undergruppe av kunstig intelligens som blir trent på
massevis av data som oftest ligger offentlig tilgjengelig på internett. Gjennom
store mengder data får språkmodeller kunnskap og kan programmeres til å finne
sammenhenger og mønstre.
For
tiden blir språkmodeller trent med data fra hjemmesider som Reddit, Wikipedia
og lignende. Data som først og fremst er produsert av unge, bedrestilte,
vestlige menn, og det avspeiles i språkmodellene, noe som ifølge Anders
Søgaard, professor i informatikk og filosofi ved Københavns Universitet, er
problematisk.
Han
er opptatt av å endre læringsalgoritmene man bruker til språkmodeller, slik at
de avspeiler språk og kultur blant en større del av oss.
Kilde: Anders Søgaard, professor i
informatikk og filosofi ved KU