En ny internasjonal undersøkelse fra OECD viser at halvparten av norske 15-åringer er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Blant de som har tanker om et bestemt yrke, drømmer flertallet om ett av ti yrker.

Lege på topp – dette vil ungdommen bli

Mange unge vil bli det samme, og mange drømmer om akademiske yrker.

1. Leger
2. Juridiske yrker
3. Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker
4. Yrker innen sport og idrett
5. Elektriker mv
6. Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi)
7. Sykepleier og spesialsykepleier
8. Arkitekter, designere mv
9. Sikkerhetsarbeidere (brann, vektere, fengselsbetjenter)
10. Mekanikere og reparatører

– Det er positivt at mange unge drømmer om yrker det faktisk er behov for. Men lista er for snever, og den fanger ikke opp hele bredden i arbeidslivet. Her har skolen og karriereveiledningen en viktig rolle i å vise fram ulike yrker og muligheter, sier Sveinung Skule. 

Skule er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og leder av Kompetansebehovsutvalget.

NAVs bedriftsundersøkelse for 2025 viser at helsefagarbeidere, sykepleiere, elektrikere og renholdere er blant yrkene det er aller vanskeligst å rekruttere til i dag.

Ifølge HK-dirs rapport Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt vil Norge allerede fra 2026 mangle fagarbeidere. Særlig innen elektro, bygg og anlegg, maskin- og mekaniske fag. 

Behovet ventes å vokse frem mot 2030 – særlig i industri, helse og byggbransjen.

Tradisjonelle kjønnsroller lever fortsatt

Tradisjonelle kjønnsroller henger fortsatt igjen når dagens ungdom skal velge yrke.

Blant jentene er helse, jus og kreative yrker mest populære. Guttene drømmer ofte om tekniske og praktiske fag som elektriker, mekaniker og ingeniør.

– Selv om jenters interesse for realfag og guttenes interesse for helse og sosialfag har økt, er det fortsatt store kjønnsforskjeller i hva de unge ønsker å bli, sier Ingjerd Espolin Gaarder. Hun er avdelingsleder for kvalitet i karriereveiledning i HK-dir.

Yrkesfag frister flere – også jenter

Av de elevene som oppgir et yrke, svarer en av åtte at de forventer å jobbe innen et yrkesfag. Det er en høy andel sammenlignet med snittet i OECD-landene, der bare én av tretten planlegger det samme.

Det som er spesielt interessant er den høye andelen jenter, høyt presterende elever, og elever fra ressurssterke hjem som viser interesse for yrkesfagene. Dette står i kontrast til OECD-gjennomsnittet, der færre jevnaldrende drømmer om slike yrker.

– Det kan tyde på at yrkesfagene har høyere status her, og at de oppleves som et reelt alternativ til akademiske utdanninger, sier Espolin Gaarder.

Lege, psykolog og politi

På Vøyenenga skole i Bærum kjenner fem 10. klassinger seg seg igjen i funnene fra OECD. Deni vil bli tannlege eller lege, Deborah vil bli psykolog, Faris vil bli lege, og både Andreas og Stecie drømmer om å bli politi.

Deborah forteller at det er lett å finne informasjon om vanlige yrker, men vanskeligere med de mer ukjente.

– Det er enkelt å finne informasjon om å bli sykepleier, fordi veldig mange er det, sier hun.

Andreas liker at politiutdanningen åpner mange dører.

– Man kan bli etterforsker, eller være ute i patrulje. Men det er jo ganske høyt snitt for å komme inn, så man må like tradisjonell skolegang, sier han.

Faris vil bli det som er øverst på ønskelisten til de unge - han vil bli lege. Han har planen klar for hvordan han skal oppnå legedrømmen.

– Først handler det om å få toppkarakterer på videregående for å komme inn på studiet. Også handler det egentlig om hardt arbeid og å sitte mye hjemme og pugge.

Alle mener det er viktig å følge egne drømmer, men også lurt å høre på voksne – særlig foreldre – før man bestemmer seg.

Les også: Rekordmange unge vet ikke hva de vil bli

Referanser:

Anthony Mann, Jonathan Diaz. Tenåringers karriereutvikling i Norge: Innsikter fra PISA. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), 2025.

Tone M. Skollingsberg Katralen, Hege Medin, Kristine Sundberg, Olena Tkachenko.  Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

• 

  Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

• 

  Norske og internasjonale studenter trenger flere møteplasser

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen