Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.
Rekordmange unge vet ikke hva de vil bli
En ny undersøkelse viser at halvparten av 15-åringene i Norge er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Det kan få konsekvenser for fremtidig arbeidsliv.
Mange unge synes det er vanskelig å velge hva de vil jobbe med i framtiden.(Foto: Colourbox)
En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er
blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg.
Nesten annenhver
15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.
– Dette er nesten en dobling sammenlignet med for ti år
siden, sier Ingjerd Espolin Gaarder.
Hun er leder for Kvalitet i
karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Resurssterke elever er blant de mest usikre
Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er
mest i tvil på hva de vil bli.
– Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever
med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, sier Espolin Gaarder.
Målet er at alle norske elever skal få veiledning og informasjon, ifølge Ingjerd Espolin Gaarder.(Foto: HK-dir)
Forskning viser at elever som ikke har begynt å tenke på
karrierevalg i 15-årsalderen, har større sannsynlighet for å få lavere inntekt
og står oftere uten jobb i starten av voksenlivet.
– Det handler ikke om at ungdom skal velge én vei for resten
av livet, men at de utvikler refleksjoner og forståelse for sammenhengen mellom
skole, utdanning og arbeid, sier Espolin Gaarder.
Mer usikker til tross for mer veiledning
Norske elever får mer karriereveiledning enn jevnaldrende i
andre OECD-land.
Nesten to av fem norske elever har deltatt på yrkes- og utdanningsmesser,
hatt samtaler med karriereveileder og deltatt på bedriftsbesøk.
Det er dobbelt
så mange som gjennomsnittet i OECD.
– Det er bra at mange norske elever får veiledning og
informasjon, men målet er jo at alle skal få det. Samtidig viser tallene at
mange fortsatt er usikre på fremtiden. Så vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier
Espolin Gaarder.
Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene
sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de
norske.
– Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er
lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra
viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter
som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.
Referanse:
Anthony Mann og Jonathan Diaz: Tenåringers karriereutvikling i Norge: Innsikter fra PISA. Rapport fra OECD, 2025. Sammendrag.
Annonse
Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Analysen baserer seg på norske tall fra den internasjonale skoletesten PISA 2022. PISA tester 15-åringers kompetanse innen ulike fagområder og gjennomføres hvert tredje år.
I 2015 oppga 21 prosent at de ikke visste hva de vil jobbe med i fremtiden. I 2022 var tallet steget til 45 prosent. OECD-gjennomsnittet er på 38 prosent.
38 prosent av elever i Norge har deltatt i tre kjerneaktiviteter for karriereutforsking. Disse tre aktivitetene er: bedriftsbesøk, utdanning- og yrkesmesse og har snakket med en utdanning- og yrkesrådgiver på skolen. OECD-snittet er 19 prosent.
46 prosent av norske elever oppgir å ha deltatt på bedriftsbesøk, 60 prosent oppgir å ha deltatt på utdanning- og yrkesmesse og 79 prosent oppgir å ha snakket med en utdanning og yrkesrådgiver på skolen. I OECD er snittet på henholdsvis 45 prosent, 35 prosent og 49 prosent.
