Nei, det er ikke barnearbeid ut fra økonomiske behov professoren ønsker seg. Anne Trine Kjørholt har ledet en studie av oppveksten for tre generasjoner i kystsamfunn i fem land.

En klar konklusjon er at folks tilhørighet til lokalsamfunnet bygges fra barndommen – og ofte gjennom praktisk arbeid.

– Arbeidsplasser og økonomi er naturligvis en forutsetning, men et bærekraftig samfunn handler også om naturmiljø, kultur og det sosiale livet. Tradisjonelt bygde kystsamfunn på at barn deltok i plikter og arbeid. Det innebar nær kontakt og kunnskapsoverføring på tvers av generasjonene, forteller Anne Trine Kjørholt.

Hun er professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU.

På tvers av generasjoner

– Fundamentet for et bærekraftig lokalsamfunn er at folk opplever tilhørighet til landskap og folk, og ønsker å leve og bo ved kysten. Læringen som skjer gjennom deltagelse, den sosiale læringen, er truet i dag fordi fellesskapet på tvers av generasjonene svekkes. Skolen vektlegger individuelle prestasjoner, og sosiale medier og den globale urbane kulturen kan være en trussel mot bærekraften i lokalsamfunn, sier Kjørholt.

Internasjonal studie

I Norge har studien tatt for seg Hitra og Frøya på Trøndelagskysten, og flere fiskevær i Lofoten og Vesterålen. I tillegg er kystsamfunn i Irland, på Kypros, Færøyene og Tasmania inkludert.

Det ble gjort dybdeintervjuer i to runder med et utvalg ungdommer i alderen 15-19 år, deres foreldre og besteforeldre. I tillegg foregikk et feltarbeid med samtaler og observasjoner.

På denne måten fikk man et bilde av hvordan barndom og oppvekst har endret seg siden 1945.

Svekket bærekraft

Et funn som gikk igjen overalt, er et gradvis tap av ferdigheter og lokal kunnskap. Mange kystsamfunn opplever fraflytning på grunn av mangel på arbeidsplasser.

Dermed svekkes den økonomiske bærekraften. Samtidig forsterkes vekten på formell utdanning og verdier knyttet til en urban livsstil.

– Men selv om det er mindre fellesskap gjennom arbeid, skjer mye sosial læring på fritiden og i feriene. Frøya er et eksempel der vi ser at tradisjonsoverføringen fra den eldste generasjon til den yngste fortsatt er sterk. I mange kystsamfunn opprettholdes fortsatt tradisjonen der barn skjærer torsketunger under vinterfisket, forteller Kjørholt.

Skolen for teoretisk

Et av målene med studien var å finne årsaker til at så mange dropper ut av videregående skole. Kjørholt mener relevans er en sentral forklaring.

– For å forstå frafallet må vi skjønne de sosiale og kulturelle rammene rundt utdanningen. Mange opplever at opplæringen ikke er relevant for det de har lyst til å lære og det er som er lokalsamfunnets behov. Skolen er for teoretisk. Den trenger mer praktiske tilbud, sånn som for eksempel Guri Kunna videregående skole på Hitra og Frøya har.

Skolen er blant mange som har faget naturbruk der elevene lærer om fiske, fangst og havbruk.

– Elever deltar blant annet i skreifiske i Lofoten med egen båt. På Frøya ungdomsskole er valgfaget naustet populært. Dette faget er knyttet til fiske og havbruk. Slike praktiske og lokalt forankrede utdanningstilbud må vi få flere av, mener Kjørholt.

For aldersdelt

Studien viser at fellesskap mellom generasjonene skaper tilhørighet, trivsel og glede.

Professoren mener imidlertid organiseringen av et moderne samfunn er basert på alders-segregering, med individet i sentrum. Det rapporteres om en økende følelse av ensomhet.

Kjørholt tror det kan knyttes til at fellesskapene er blitt skjørere. Hun etterlyser møtepunkter mellom generasjonene:

– Hvorfor må kor, dansegrupper og andre fine aktiviteter være skilt mellom generasjonene? Barn blir mindre sårbare når de er trent i å forholde seg til mennesker i alle aldre. Bærekraft handler også om å bevare og utvikle nye former for generasjonsfellesskap.

Se fremover

Ifølge professoren dreier det seg ikke om å få tilbake «gamle dagers» arbeidsliv.

– Lokal kunnskap og fellesskap mellom generasjonene er ikke nok for å skape et bærekraftig kystsamfunn. Det handler om mer enn fiske og oppdrett. Kystsamfunnene trenger nytenkning i bredden – i næringsliv, hverdagsliv, kultur og interesser.

For eksempel jobber elevene på restaurant- og matutdanninga på Guri Kunna med å utnytte tang i nye matretter. Oppdrettsnæringa har revolusjonert mange samfunn på kysten.

– Når vi snakket med folk som hadde slått seg opp som lakseoppdrettere, var noe av deres forklaring på suksessen at de hadde lært grunnlaget fra tradisjonelt fiske.

– Vanskelig for migranter

Et lokalsamfunn med sterke røtter er ikke alltid like positivt for dem som kommer utenfra. Nytt næringsliv har tiltrukket seg mange migrantarbeidere. På Frøya er 43 nasjonaliteter representert.

– Du skal helst ha vært frøyværing i tre generasjoner for å bli fullt ut godtatt. Å komme inn i fellesskapet er vanskeligere når du ikke har vokst inn i det. Vi ser at arbeidsmigranter er godt tilfredse med de økonomiske vilkårene. Som de innfødte, setter de stor pris på naturlandskapet og nærheten til havet. Men noen migranter opplever også at de ikke blir integrert sosialt, og at de kan kjenne på utenforskap. Sosial og kulturell bærekraft er også viktig, sier Anne Trine Kjørholt.

«Kulturelt arbeid»

Det er viktig å understreke at Norge har et forbud mot barnearbeid. Arbeidsmiljøloven sier at barn under 15 år normalt ikke skal være i arbeid, mens lett arbeid kan utføres av barn som har fylt 13.

Men det gjøres unntak for arbeid som kan defineres som kulturelt eller lignende.

At barn lovlig får jobbe med skjæring av torsketunger skyldes at det defineres som kulturelt.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  – En verden uten atomvåpen er en vakker tanke, men helt urealistisk

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER