For første gang er det gjort en
tidsregistrering av arbeidstiden til skolehelsetjenestene i Norge.
Undersøkelsen gir et viktig innblikk i hvordan skolehelsetjenesten fungerer i
praksis.
104 helsesykepleiere i 44 kommuner har registrert tidsbruken sin i 10 dager. Totalt ble over 41.000 ti-minutt-intervaller registrert, fordelt på 21 ulike arbeidsoppgaver.
Gunhild Hustad, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.(Foto: USN)
Resultatene bekymrer Gunhild Hustad, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen med Marit Müller de Bortoli og Elisabeth Holm Hansen har hun publisert tidsstudien i tidsskriftet BMC Nursing.
Behov for mer tilstedeværelse i skolemiljø
Bare to prosent av tiden til en
helsesykepleier brukes i skoleklasser eller elevgrupper. En gjennomsnittlig
helsesykepleier var kun synlig i skolemiljøet i 9 minutter i løpet av en
arbeidsdag. 34 helsesykepleiere var ikke synlig i miljøet i det hele tatt i
løpet av de 10 dagene med registrering.
Det er bekymringsfullt, sier Hustad:
– Tilstedeværelse i miljøet er viktig. Da
blir terskelen lavere for å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Når synligheten
er så lav, kan det svekke tilgjengeligheten og tilliten til tjenesten.
Tabell over tidsbruk fordelt på ulike oppgaver fra tidsstudien. Tidsstudien viser også tidsbruk fordelt på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. For enkelhets skyld vises bare de samlede resultatene her.(Tabell: USN)
Skolehelsetjenesten i Norge er regulert av
Nasjonal faglig retningslinje. Her understrekes det hvor viktig det er at
skolehelsetjenesten er tilgjengelig for elevene der de oppholder seg på skolen. Retningslinjene fremhever også at
elevene er spontane og at det bør være mulig å få en drop-in -time når elever
har behov for det.
Sjokkerende tall
– Det er sjokkerende å se slike
tall svart på hvitt.
Ann Karin Swang, leder av Helsesykepleierne NSF.(Foto: Privat)
Det sier Ann Karin Swang, leder av
Helsesykepleierne NSF. Hun understreker at noe av det viktigste
skolehelsetjenesten gjør, er å jobbe helsefremmende og forebyggende:
– Vi vet skolegård og ganger er
gode steder å observere barn i samspill med andre. Vi vet hvor viktig det er å
være i klasserom eller i elevgrupper for at noen skal ta kontakt, så vi kan sette
i gang tiltak tidlig. Det er virkelig nedslående å se at skolehelsetjenesten
bruker så liten tid på dette.
Utydelige og ulike regelverk
Gunhild Hustad forteller at både lovverk
og retningslinjer legger vekt på at skolehelsetjenesten skal jobbe
helsefremmende og forebyggende for hele grupper og klasser.
Men dette er ikke
oppgaver som blir prioritert.
En mulig forklaring kan være å finne i reguleringen av
tjenesten. Helsesykepleier skal ut ifra lovverket ha undervisning i klasser,
men kun dersom skolen ønsker dette. Når
andre oppgaver står i kø og det er en presset hverdag kan en slik regulering
være et hinder for å utføre oppgaver som krever godkjenning fra andre.
Jobber i lunsjen
Tidsregistreringen viser at
helsesykepleiere tar kortere pauser enn halvtimen de har til lunsj. I tillegg utfører
mange også andre oppgaver samtidig som de spiser lunsj, forteller Gunhild
Hustad.
Annonse
– Det er uheldig at
skolehelsetjenesten er så presset at de både korter ned på lunsjen og jobber i
den tida de har lunsj. Men det er ikke
overraskende. I en SINTEF-rapport av Eva Lassemo og Line Melby melder ansatte i
skolehelsetjenestene fra om behov for økt bemanning, sier Hustad.
Samme rapport
viste også at travle helsesykepleiere må prioriterer bort lovpålagte oppgaver,
sier Ann Karin Swang.
Tidsstudien bekrefter dette, og viser blant annet at det
med årene er blitt fryktelig mange møter:
– Hustads undersøkelse
tydeliggjør at vi må tørre å stille spørsmål om alle møtene er nødvendige.
Forenkle og fordele administrative arbeidsoppgaver
Hustad konkluderer sammen med Bortoli og
Holm Hansen, at det er mulig å frigjøre mer tid til samtaler med elever og
tilstedeværelse i skolemiljøet.
– Dette er de viktigste
oppgavene til skolehelsetjenesten. Allerede i 1957 var det en studie i USA som sa at tjenesten kan
forbedres ved bruk av assistenter til administrative oppgaver. Det er like
relevant 70 år etter. Muligheter for forenkling og fordeling av administrative
oppgaver bør være neste skritt for at skolehelsetjenesten i større grad kan
prioritere helsepromotering og forebyggende arbeid.