Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Helsesykepleiere i skolen bruker mest tid på papirarbeid og møter

En ny studie viser at helsesykepleiere bare bruker 36 prosent av arbeidstiden sin på å være fysisk sammen med elever eller foreldre. 

Bare to prosent av tiden til en helsesykepleier brukes i skoleklasser eller elevgrupper.
Publisert

For første gang er det gjort en tidsregistrering av arbeidstiden til skolehelsetjenestene i Norge. Undersøkelsen gir et viktig innblikk i hvordan skolehelsetjenesten fungerer i praksis.

104 helsesykepleiere i 44 kommuner har registrert tidsbruken sin i 10 dager. Totalt ble over 41.000 ti-minutt-intervaller registrert, fordelt på 21 ulike arbeidsoppgaver.

Gunhild Hustad, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Resultatene bekymrer Gunhild Hustad, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen med Marit Müller de Bortoli og Elisabeth Holm Hansen har hun publisert tidsstudien i tidsskriftet BMC Nursing.

Behov for mer tilstedeværelse i skolemiljø

Bare to prosent av tiden til en helsesykepleier brukes i skoleklasser eller elevgrupper. En gjennomsnittlig helsesykepleier var kun synlig i skolemiljøet i 9 minutter i løpet av en arbeidsdag. 34 helsesykepleiere var ikke synlig i miljøet i det hele tatt i løpet av de 10 dagene med registrering.

Det er bekymringsfullt, sier Hustad:

– Tilstedeværelse i miljøet er viktig. Da blir terskelen lavere for å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Når synligheten er så lav, kan det svekke tilgjengeligheten og tilliten til tjenesten.

Tabell over tidsbruk fordelt på ulike oppgaver fra tidsstudien. Tidsstudien viser også tidsbruk fordelt på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. For enkelhets skyld vises bare de samlede resultatene her.

Skolehelsetjenesten i Norge er regulert av Nasjonal faglig retningslinje. Her understrekes det hvor viktig det er at skolehelsetjenesten er tilgjengelig for elevene der de oppholder seg på skolen. Retningslinjene fremhever også at elevene er spontane og at det bør være mulig å få en drop-in -time når elever har behov for det.

Sjokkerende tall

– Det er sjokkerende å se slike tall svart på hvitt.

Ann Karin Swang, leder av Helsesykepleierne NSF.

Det sier Ann Karin Swang, leder av Helsesykepleierne NSF. Hun understreker at noe av det viktigste skolehelsetjenesten gjør, er å jobbe helsefremmende og forebyggende:

– Vi vet skolegård og ganger er gode steder å observere barn i samspill med andre. Vi vet hvor viktig det er å være i klasserom eller i elevgrupper for at noen skal ta kontakt, så vi kan sette i gang tiltak tidlig. Det er virkelig nedslående å se at skolehelsetjenesten bruker så liten tid på dette.

Utydelige og ulike regelverk

Gunhild Hustad forteller at både lovverk og retningslinjer legger vekt på at skolehelsetjenesten skal jobbe helsefremmende og forebyggende for hele grupper og klasser. 

Men dette er ikke oppgaver som blir prioritert. 

En mulig forklaring kan være å finne i reguleringen av tjenesten. Helsesykepleier skal ut ifra lovverket ha undervisning i klasser, men kun dersom skolen ønsker dette. Når andre oppgaver står i kø og det er en presset hverdag kan en slik regulering være et hinder for å utføre oppgaver som krever godkjenning fra andre.

Jobber i lunsjen

Tidsregistreringen viser at helsesykepleiere tar kortere pauser enn halvtimen de har til lunsj. I tillegg utfører mange også andre oppgaver samtidig som de spiser lunsj, forteller Gunhild Hustad.

– Det er uheldig at skolehelsetjenesten er så presset at de både korter ned på lunsjen og jobber i den tida de har lunsj. Men det er ikke overraskende. I en SINTEF-rapport av Eva Lassemo og Line Melby melder ansatte i skolehelsetjenestene fra om behov for økt bemanning, sier Hustad.

Samme rapport viste også at travle helsesykepleiere må prioriterer bort lovpålagte oppgaver, sier Ann Karin Swang. 

Tidsstudien bekrefter dette, og viser blant annet at det med årene er blitt fryktelig mange møter:

– Hustads undersøkelse tydeliggjør at vi må tørre å stille spørsmål om alle møtene er nødvendige.

Forenkle og fordele administrative arbeidsoppgaver

Hustad konkluderer sammen med Bortoli og Holm Hansen, at det er mulig å frigjøre mer tid til samtaler med elever og tilstedeværelse i skolemiljøet.

– Dette er de viktigste oppgavene til skolehelsetjenesten. Allerede i 1957 var det en studie i USA som sa at tjenesten kan forbedres ved bruk av assistenter til administrative oppgaver. Det er like relevant 70 år etter. Muligheter for forenkling og fordeling av administrative oppgaver bør være neste skritt for at skolehelsetjenesten i større grad kan prioritere helsepromotering og forebyggende arbeid.

Referanser:

Gunhild Hustad mfl.: How do school nurses spend their time? BMC Nursing, 2025. Doi.org/10.1186/s12912-025-03206-6

Eva Lassemo og Line Melby: Helsesykepleiere i helsestasjon og skolehelsetjenesteSINTEF, 2020.

Grace M. McFadden mfl.: How do nurses spend their time in schools? Am J Public Health Nations Health, 1957.

 

Powered by Labrador CMS