Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden
– Jeg tipper vi kunne funnet lignende i andre, store norske byer, sier forsker.
Fra august 2020 til februar 2022 tok havforskere jevnlige prøver av kloakken fra Bergens fem kloakkrenseanlegg i et samarbeid med kommunen.
De lette etter antibiotikaresistente bakterier.
Tåler også siste-utvei-antibiotika
I renseanlegget på Laksevåg sentralt i Bergen fant de en variant av E. coli de helst ikke ville finne.
– I totalt fem prøver fant vi E. coli-bakterier som er resistente mot alle vanlige antibiotika, også mot karbapenemer. Det er medisinen du får, når ingenting annet virker, sier forsker Didrik Grevskott.
Funnet er nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i The Journal of Hospital Infection.
– Bakteriene er både hissige og veldig vanskelige å behandle. Det er en dårlig kombinasjon, fortsetter han.
Hadde utbrudd på Haukeland
Sommeren 2020 var det et utbrudd av multiresistente E. coli-bakterier på Haukeland Universitetssykehus.
Analyser ved Havforskningsinstituttet viser at bakteriene fra kloakken var identiske med bakteriene fra sykehuset. De har trolig samme opphav.
– Vi kan si med ganske stor sikkerhet at bakteriene kommer fra Haukeland, sier Grevskott.
Ble tilført jevnlig
Renseanlegget på Laksevåg er det eneste som mottar kloakk fra sykehusene Haraldsplass og Haukeland – og det eneste stedet bakteriene ble funnet.
Forskerne fant dem gjennom flere måneder. De ble altså tilført jevnlig.
Bakteriene var til stede både inn i renseanlegget og ut – i det som går i sjøen.
– E. coli er en tarmbakterie som heldigvis vil dø ganske fort i miljøet. Men det er likevel en risiko for at de kan nå mennesker som bader eller via sjømat. De kan også tilføre resistensgener til andre bakterier i miljøet, forklarer forskeren.
Kloakken blir ikke renset for bakterier
– Men hvordan kan multiresistente bakterier slippe gjennom renseanlegg?
– I Norge renser vi ikke kloakken for bakterier slik de gjør i for eksempel Sverige med ozonbehandling, sier Grevskott.
– Jeg tipper vi kunne funnet lignende i andre, store norske byer. Vi ønsker å få på plass en overvåkning av antibiotikaresistens for hele kysten, legger han til.
Kan begrenses
Forskeren sier at et minimum for å begrense spredningen av slike bakterier er å rense kloakken fra sykehusene.
– Norge er et land med relativt lite antibiotikaresistens. Likevel finner vi bakterie-gener med resistens mot flere typer antibiotika når vi leter – også mot de typene som vi kaller siste utvei. Vi bør ta tak i dette før det blir et problem, sier han.
Neste steg for forskerne blir å lete etter spor av bakteriene i havbunn og miljø.
Bergen kommune har vært med i studien og er kjent med resultatene.
Referanse:
Didrik Grevskott mfl.: Emergence and dissemination of epidemic-causing OXA-244 carbapenemase-producing Escherichia coli ST38 through hospital sewage in Norway, 2020–2022. Journal of Hospital Infection 145, 2024. Doi.org/10.1016/j.jhin.2023.12.020
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
-
Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar
-
Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet
-
Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige
-
Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter
-
Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton
-
Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA
