Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Rundt en av ti som dukker opp på tannlegekontoret har tannbehandlingsangst.
Rundt en av ti som dukker opp på tannlegekontoret har tannbehandlingsangst.

Vanlige tannleger kan kurere angst for tannbehandling

En ny studie viser at tannbehandlingsangst kan behandles på et vanlig tannlegekontor uten hjelp av psykolog.

Mariann Saanum Hauge har gjort en studie om behandling av tannbehandlingsangst utført av en tannlege på et vanlig tannlegekontor, uten hjelp av psykolog. 

– Jeg ble inspirert til prosjektet fordi jeg liker å jobbe med denne pasientgruppen, de som er redde for tannbehandling. Og jeg ville gjerne bli flinkere og lære mer om fagfeltet. Det begynte i det små, men utviklet seg til et stort prosjekt.

Utviklet en egen metode

Sammen med kolleger har hun sett på hvordan man best kan behandle pasienter som lider av tannbehandlingsangst. 

De har hun utviklet en metode som de har kalt for D-CBT. Det står for «dentist-administered cognitive behavioural therapy». På norsk: tannlegeadministrert kognitiv atferdsterapi. 

– Det er altså en psykologisk metode som tannlegen kan bruke for å hjelpe disse pasientene, forteller Hauge.

Mariann Saanum Hauge har gjennomført en studie om behandling av angst for tannbehandling.
Mariann Saanum Hauge har gjennomført en studie om behandling av angst for tannbehandling.

Behandlingen tar bare fem timer

Hauge forklarer at opplegget består av fem timer behandling. 

– Den første timen er kartlegging. Vi lærer pasienten om hva angst er. Lærer dem å kjenne sin egen angst. Og vi forklarer metoden og hvorfor vi tror den kan hjelpe dem til å få en bedre opplevelse av tannbehandlingen. 

Deretter går de over på såkalt eksponeringsterapi. Det vil si å utsette pasienten for det de er redde for på en kontrollert og trygg måte. 

Hun forteller at det er et poeng at pasientene får bestemme trinnene selv hele veien.

– Ofte begynner vi på et veldig forsiktig nivå. Det kan godt være at de hører på en borelyd i ett sekund to meter bortenfor fordi de synes lyden er skummel. Så arbeider vi oss opp til situasjoner som er mer krevende, i pasientens tempo. 

Tannlegen bruker tre behandlingstimer til eksponeringen.

– Når vi har kommet til time nummer fem, så oppsummerer vi eventuelle behov for videre tann- og angstbehandling. Vi så at de fleste pasientene kunne fortsette med vanlig tannbehandling etter en femtimersrunde, sier Hauge.

Kognitiv atferdsterapi virker

Kognitiv atferdsterapi er en metode som er mye brukt i behandling av for eksempel fobier av forskjellige slag. 

– Først begynner vi med det vi kaller psykoedukasjon. Det er en form for angstopplæring. Du lærer å forstå angstens rolle og hensikt. Så bruker vi den kunnskapen til hjelp under videre eksponeringstrening. Eksponering er å utsette deg for det du er redd for til du blir mindre redd. Slik jobber vi med atferden, forklarer Hauge.

Men tannlegene jobber også med tankesettet, altså kognitivt. Hva er det verste som kan skje? 

Hun sier de ser nærmere på de negative forventningene pasientene kan ha. Disse kommer til uttrykk i katastrofetanker. 

– Pasienten kan for eksempel forvente at det skal bli en smerte på ti av ti hvis jeg setter bedøvelse. Før jeg får prøve å sette den bedøvelsen, så må jeg da forsøke å gjøre noe med disse tankene. Man kan spørre pasienten: «Hvorfor forventer du så stor smerte? Vi har en måte vi kan gjøre noe med den smerten på. Tror du det kan hjelpe?»

Laget en manual for tannleger

Forskerne har laget en manual som er helt detaljert. Slik kan tannlegen som skal jobbe med D-CBT, følge den trinnvis for å komme greit i mål. 

I arbeidet med manualen begynte forskerne å se på tidligere forskning: hva vet vi fra før at virker mot tannbehandlingsangst? Svaret var kognitiv atferdsterapi. Det er velkjent at det er en god metode. 

Men det var nødvendig å tilpasse metoden til tannlegekontoret. Til tannlegen alene. 

Metoden ble deretter utviklet i en trinnvis, systematisk prosess. 

– I tillegg til veilederne mine og jeg selv var to professorer i psykologi involvert i den akademiske delen av metodeutviklingen. Psykologer og tannleger som har bred erfaring med pasienter, bidro, sier Hauge.

Beroligende medikamenter er dagens behandling

Før forskerne startet opp hovedstudien, gjennomførte de en pilotstudie på ti pasienter. Resultatene var gode. Gjennom tilbakemeldinger fra pasientene ble siste versjon av D-CBT-manualen konstruert.

– Vi ønsket å sammenligne D-CBT med det best tilgjengelige alternativet som allerede finnes på vanlige tannlegekontorer: Sedasjon i kombinasjon med god kommunikasjon. Det er et godt og tilgjengelig alternativ som vi mente passet godt for formålet, sier hun.

Sedasjon er ifølge Store medisinske leksikon en avslappet tilstand preget av ro eller lett søvn, som fremkalles ved hjelp av beroligende medikamenter. 

Delte pasientene i to grupper

I hovedstudien behandlet forskerne nesten 100 pasienter fordelt på to grupper. Den ene halvparten fikk behandling med D-CBT. Den andre halvparten fikk tilbud om sedasjon i kombinasjon med en egen kommunikasjonsmetode kalt Fire gode vaner

Pasientene fikk ikke selv velge hvilken behandling de skulle ha. 

– Vi var spent på om de aksepterte det de fikk tildelt, ettersom det er to veldig forskjellige behandlinger. Men de var positive uansett og lette å samarbeide med. En god grunn til det var kanskje at vi som jobbet med dette, hadde veldig tro på begge behandlingsformer, forteller Hauge.

Hun hadde veldig tro på den nye metoden og hadde i tillegg jobbet med sedasjon i mange år med gode erfaringer.

Likt resultat i begge gruppene

Da studien var gjennomført, var det like stor nedgang i angst i begge gruppene. 

Forskerne hadde som hypotese at sedasjonspasientene skulle ha lavere angst under behandling. Men nedgangen i angst var like stor og varig i begge gruppene.

Ett år etter behandling var angsten fortsatt like lav. 

– Dette var veldig bra med tanke på den nye metoden, men også med tanke på det vi allerede gjør for denne pasientgruppen, sier Hauge.

Hvis sedasjon kombinert med god kommunikasjon kan gi stor og varig reduksjon i tannbehandlingsangst for flertallet av disse pasientene, så betyr det at mange allmennpraktiserende tannleger allerede har tilgjengelige verktøy som kan gi langsiktig og god hjelp.

Kriseplan i bakhånd

Som tannlege må du være bevisst på at eksponeringsterapi kan vekke sterke reaksjoner hos pasienten. Hvis en pasient for eksempel får panikkanfall, må du kunne håndtere det. 

Men samme reaksjon kan du også få ved tannbehandling på en pasient med tannbehandlingsangst.

– Jeg mener derfor at en tannlege bør kunne takle slike situasjoner uavhengig av om de jobber med psykologiske teknikker eller ikke, sier Hauge.

Uansett mener forskeren det derfor kan være fornuftig å ha en kriseplan klar for sterke psykiske reaksjoner. Planen kan være så enkel som å ringe til pasientens fastlegekontor eller legevakt.

Vanlige tannleger bør kunne behandle 

Omkring tre av fire som deltok i studien, klarte å fortsette med vanlig tannbehandling etterpå. Det betyr at det var noen det ikke lyktes for – i hvert fall ikke i denne runden. 

– Jeg ser nå at noen av dem som det ikke gikk bra med i første runde, kommer tilbake igjen en stund etter. Kanskje er de nå på et punkt i livet der det passer bedre. Da er det en fordel at tannbehandlingen har vært på et lokalt tannlegekontor. Vi er lette å finne igjen når motet kommer tilbake, sier Hauge.

Hauge forteller at cirka en av ti som dukker opp på tannlegekontoret, har tannbehandlingsangst. Hos cirka 1 av 20 er det en mulig odontofobidiagnose. Det innebærer at de har ekstrem sterk angst og påvirkes av fobien i dagliglivet.

– Vi er heldige som har TOO (Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte). Der et godt tilbud til de aller reddeste. Men tilbudet favner ikke alle. Det er liten tvil om at tannbehandlingsangst er noe vanlige tannleger er nødt til å kunne håndtere.

Manual og opplæringsprogram for tannleger

Tannbehandlingsangst er en del av det som heter atferdsfag, som tannlegestudentene undervises i.

Manualen for D-CBT ligger åpent på universitetets nettsider. Meningen er at det skal bli gjort tilgjengelig et opplæringsprogram med video-illustrasjoner.

Referanse:

Mariann Saanum Hauge: Treatment of Adult Dental Anxiety in Primary Care. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2023. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS