Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Norge har startet jakten på en ny næring, men vet vi egentlig hva vi begir oss ut på?

Mineraler på havbunnen kan bli vårt viktigste bidrag til det grønne skiftet

PODCAST: Kan Norge klare å hente ut ressursene fra havbunnen på en bærekraftig måte?

Publisert

Mengder av mineraler og metaller som i dag er knapphetsressurser, skjuler seg på havbunnen – også innenfor norske områder.

Tidlige undersøkelser viser at forekomster av mineraler på vår sokkel kan være verdt 1000 milliarder kroner. I et grønt skifte kan disse få stor betydning.

– Vi ønsker å komme frem til en mer miljøvennlig energiproduksjon med lavere karbonutslipp. Det innebærer flere vindmøller, mer vannkraft og solceller, som vi igjen trenger metaller for å produsere.

– Disse metallene, for eksempel kobber og kobolt, finner vi i mineraler som det i dag er stor etterspørsel etter, forklarer Steinar Løve Ellefmo, ekspert på havbunnsmineraler ved NTNU.

Norsk omdømme og klimaspagat

Også i et globalt perspektiv kan norske mineralforekomster få betydning.

Fremtidig eksport av mineraler kan øke troverdigheten til norsk klimapolitikk, samtidig som vi bidrar til nødvendig omstilling.

– Jeg tror Norge har en høy anseelse internasjonalt, til tross for økende oppmerksomhet og press på den vanskelige spagaten mellom å være oljeprodusent, og sånn sett bidra til klimaproblemet, og samtidig jobbe for å begrense den globale oppvarmingen, sier Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis og tidligere klimaforsker.

– Men denne situasjonen vil i større grad påvirke omdømmet til Norge, og hvordan det internasjonale samfunnet forholder seg til oss, fortsetter han.

Ifølge Winther kan norsk mineralutvinning gjøre at Norge blir sett på som en viktigere bidragsyter i den globale klimakampen.

– Mineralutvinning er nært koblet til klima. Vi når ikke målene i Parisavtalen uten å utvikle fornybar energi som sol og vind. I et internasjonalt mineralbilde har Norge gode forutsetninger for å fremstå som en seriøs, forutsigbar og attraktiv partner.

– Det helt avgjørende punktet er imidlertid at mineralutvikling foregår på en bærekraftig måte, slik at Norge viser stor grad av ansvarlighet i ressursutnyttelsen, og ikke påfører miljø og samfunn en større negativ enn positiv effekt, sier han.

Kunnskap først

Fortsatt er utvinning av norske havbunnsmineraler helt i startgropen. Oljedirektoratet og andre forskningsmiljøer har begynt å kartlegge ressursene i våre havområder. I 2019 vedtok Stortinget havbunnsmineralloven, som åpner opp for fremtidig leting og produksjon.

– I første omgang er det ekstremt viktig at vi får nok kunnskap på plass, sier direktør Nina Jensen i REV Ocean. I dette prosjektet skal forskere blant annet bruke et forskingsskip store deler av året for å undersøke havet.

– På havbunnen finnes økosystemer som har utviklet seg gjennom millioner av år. Disse må vi ha stor respekt for og ikke ødelegge i løpet av noen få år eller tiår av vår historie.

– Uten riktig kunnskap risikerer vi å miste arter og økosystemfunksjoner som kan ha veldig stor verdi for havet generelt, men også for menneskers helse i et fremtidig perspektiv, forklarer hun.

Trenger vi alt?

Nina Jensen vil ikke stenge døren for havbunnsmineraler som en spennende mulighet. Hun mener det er viktig å unngå feilene vi har gjort tidligere, for å unngå en ny og annerledes klimakrise.

– Dessuten er det skummelt å starte med utvinning under dekke av det grønne skiftet. Veldig mye av det vi ønsker å utvinne brukes nemlig i andre ting som vi ikke trenger for å omstille oss, men som vi trenger for å opprettholde en livsstil som er langt fra bærekraftig, sier Jensen.

Havbunnsmineraler er tema for denne episoden av podkasten Kystpuls. Gjester er Steinar Løve Ellefmo fra NTNU, Jan-Gunnar Winther fra Senter for hav og Arktis og Nina Jensen fra REV Ocean.

Hør hele episoden på Spotify eller på nettstedet Podspace.

Om podcasten Kystpuls

Kystpuls er produsert i samarbeid med Både Og, og er et formidlingstiltak fra Senter for hav og Arktis.
Rådgiver Ida Folkestad Soltvedt har ledet prosjektet og er programleder.

Powered by Labrador CMS